Den hellige alenetiden!

[SoWhat?]

Hvorfor er det blitt sånn at "alle" må ha alenetid? Tilmed par som bor sammen ber kjæresten dra et annet sted, så man får en dag eller kveld alene. Helst en helg, men det kan man oftest bare drømme om. Det holder ikke at de er i hvert sitt rom, eller etasje engang. En må være helt alene hjemme. 

Så skriver en her at de vil slippe "mas og tjas" på hytta. Så de vil ikke ha besøk der. De vil ha "alenetid" 

Jeg sier ikke at det er galt eller noe, men jeg lurer på hvorfor alenetid er blitt så viktig. Finner dere det veldig krevende å være med andre? Hvor mye alenetid er nødvendig? Har dette noe med alder å gjøre? 

[AnonymBruker]

Man trenger det for å roe ned, reflektere, sone ut, nullstille, gjøre ting selv, slappe av.

Veldig lett å forstå.

Anonymkode: 2e92a...c23

[Gjest tranedatter]

JEH har alltid behøvd tid for meg selv. Selv i 20-åra da fest og morro var fokus, måtte jeg ta time out, alene, på hytta.

Men har også venner som ALDRI vil være alene. De synes utsiktene til ensomhet, om så bare for en kveld, er forferdelig. 

 

Konklusjon: Vi er ulike, vi får energi og kobler av på ulikt vis.  

[AnonymBruker]

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

[solmåneogstjerner]

Folk er forskjellige. Noen har behov for det, andre ikke. Det kan selvsagt forandre seg med alder og livssituasjon. 

Leste den hyttetråden. Noen skriver at hele poenget med hytte er å være der sammen med andre. Andre skriver at hele poenget er å kunne være alene. Begge deler er helt normalt, men altså individuelt. 

[Tabris]

Jeg er introvert og lader best opp alene. Nå har jeg vært sammen med samboer så lenge at det å være med ham er omtrent som å være alene. Men jeg skal ærlig innrømme at de gangene han er bortreist og jeg er helt alene, er bedre for meg en julaften. 

Det har ingenting med ham å gjøre, vi har et svært godt forhold. Men mitt behov for å være helt alene og hvordan det lader meg opp på en måte som ingenting annet kan.

På samme måte så føles det som uventet fri/ferie om noen plutselig avlyser en avtale vi har, selv om det er en sosial avtale jeg frivillig har inngått og gleder meg til.

Det har nok mest å gjøre med personlighetstyper, men jeg har helt klart mer behov for alenetid nå som jeg er eldre. I tillegg er jeg nå også flinkere til å si nei hvis jeg kjenner det blir for mye enn da jeg var yngre.

[Million]

Folk har ulike behov. Av og til er det bare veldig, veldig deilig å vite at man er helt alene hjemme - man kan virkelig slappe helt av og ingen kommer og skal stille krav eller be deg om noe eller noen ting.

Jeg har behov for å være en del alene. Det er deilig. Bare slaske rundt i joggebuksa, sove litt på sofaen om man vil, uten å bli vekket eller forstyrret i filmen av mas og krav om oppmerksomhet og ting.

Det har jeg stor forståelse for at mange ønsker, med andre ord, litt tid helt for seg selv. Grunnen til at det er så mange som snakker om det eller skriver om det, er rett og slett at det er blitt mere godtatt og stuereint å ha dette behovet. Før skulle man ikke kjenne på slikt, man skulle være der tjuefire timer i døgnet for alle.

Jeg bor ikke alene, i den forstand at jeg har en voksen sønn boende hjemme, men ingen partner i form av samboer. Sønnen min har samme behovet for alenetid, som han tilbringer på rommet sitt bak lukket dør, og vi plager derfor ikke hverandre

Endret 14. april 2021 av Million

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ekstremt krevende å være med andre. Jeg er veldig introvert, og blir helt utslitt. Jeg sliter i tillegg meg veldig lav selvtillit, slik at når jeg er sammen med andre, bruker jeg fryktelig mye energi på å tenke på hva andre mener om meg, og jeg klarer ikke være meg selv. Til og med i forhold.

Jeg passer ikke i forhold med mindre det er som særboer. 

Anonymkode: 68fd8...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

🤣

Anonymkode: ed743...cf6

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

Helt uenig. Greit nok at hvis man har barn så kan man ikke bare stikke av fra forpliktelsene sine. Men partner bør klare å legge til rette for at man får noe alenetid likevel, om man har behov for det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

Å joda. Jeg har vært sammen med min kjære i 6 år, og forholdet vårt er helt fint. Men det krever selvfølgelig at man er like på det området.

Jeg har vært helt avhengig av mye alenetid hele livet. Barndommen holdt jeg meg ofte på rommet mitt, eller i skogen, og jeg kunne ikke flytte raskt nok hjemmefra slik at jeg fikk puste. Nå høres det sikkert ut som at jeg er veldig sær og asosial, men det er jeg ikke. Jeg liker sosialisering og moro, og å omgås venner og kollegaer, men må kunne trekke meg tilbake i eget hjem og lukke døra for å hente meg inn igjen. Barn har aldri vært aktuelt for meg, men jeg er jammen ikke sikker på om jeg hadde orket det heller 😄 

Jeg vet ikke hvorfor jeg er slik, men jeg har alltid vært slik.

 

Anonymkode: cbae3...14f

[L'Eau D'Issey]

Fordi det har en god innvirkning på helsen og mentaliteten. Alle har et behov for å kunne trekke seg unna og bare roe ned på alt å pleie seg selv. Alenetid er viktig uavhengig om man er par eller godt gift. Alenetid er nøkkelen for mange når de føler at de holder på og kveles i et forhold. Jeg ser overhodet ikke problemet at noen velger det. Selvsagt så er god kommunikasjon gull nøkkelen for at man skal klare å forstå hvorfor alenetid er så viktig, og det burde også være likt for begge partene i forholdet. Men dessverre så utnytter noen sine alenetid med å være utro. Til og med i en vennegjeng så trenger man tid for seg selv å ikke ha vennene sine over seg hele tiden. 

[AnonymBruker]

For oss introverte er alenetid like viktig som sosialt samvær er for ekstroverte. 

Om jeg ikke får alenetid er det tilsvarende som at du skal være eneboer og aldri møte folk. Det går en stund, men man trenger å lade innimellom. De fleste ekstroverte jeg har snakket med, har vanskelig for å forstå/akseptere dette. Det er lettere andre veien, at introverte forstår at ekstroverte ønsker å være sosiale. 

Jeg tror grunnen til at det er mer tydelig i samfunnet nå er en kombinasjon av at folk er obs på egne behov, og at det er ekstra synlig når folk er i lockdown sammen. Til vanlig er man kanskje alene på vei til og fra jobb, eller på kontoret, eller på trening, eller andre steder. :) 

Anonymkode: fd29d...a78

[AnonymBruker]

Nå etter at korona slo inn er det er økt fokus på at manglende sosiale arenaer gjør stor skade på folks mentale helse. Men det er få som snakker om at til vanlig er manglende alenetid skadelig for introvertes mentale helse. 

Anonymkode: fd29d...a78

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg blir utslitt av å være med folk hele tiden, trenger å lade batteriene mine.

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For oss introverte er alenetid like viktig som sosialt samvær er for ekstroverte. 

Om jeg ikke får alenetid er det tilsvarende som at du skal være eneboer og aldri møte folk. Det går en stund, men man trenger å lade innimellom. De fleste ekstroverte jeg har snakket med, har vanskelig for å forstå/akseptere dette. Det er lettere andre veien, at introverte forstår at ekstroverte ønsker å være sosiale. 

Jeg tror grunnen til at det er mer tydelig i samfunnet nå er en kombinasjon av at folk er obs på egne behov, og at det er ekstra synlig når folk er i lockdown sammen. Til vanlig er man kanskje alene på vei til og fra jobb, eller på kontoret, eller på trening, eller andre steder.

Anonymkode: fd29d...a78

Interessant det du skriver her om at introverte forstår ekstroverte bedre enn omvendt. Jeg har ikke noe problem med å akseptere introverte. Jeg skjønner bare ikke helt det store behovet for å være alene 🙂

Jeg får låne ei lita hytte iblant, og syns det er deilig å være alene der. Men jeg syns det er enda bedre med en eller to til 😄 Jeg tror alle vil være alene *iblant*, men jeg har lite behov for det. Kunne mer enn gjerne bodd i kollektiv med 20 andre! 

Nå er jeg av naturlige grunner mye alene. Jeg lider ikke på noen måte. Ikke vil jeg klage heller. Men jeg har ganske mye et hode som føles "tungt" og jeg er blitt mer energiløs. Blir helt annerledes når jeg bare snakker med noen i telefonen nå. Er som vitamininnsprøytning. Det hjelper å "se" og kommunisere med folk på internet. Selv om det ikke blir det samme. Uten internett ville jeg blitt koko nå tror jeg  🙂

[AnonymBruker]

 

31 minutter siden, Million said:

Jeg bor ikke alene, i den forstand at jeg har en voksen sønn boende hjemme, men ingen partner i form av samboer. Sønnen min har samme behovet for alenetid, som han tilbringer på rommet sitt bak lukket dør, og vi plager derfor ikke hverandre

En voksen mann har ikke godt av å bo hos mor si, så han kan du trygt hive ut som alle oss andre har gjort og du vil få enda mer alenetid. Noe som er rett og rimelig når barna er blitt voksne. Kutt navlestrengen, ellers vil han ikke bare være singel nå, men for alltid 

Anonymkode: 1fe2a...88b

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

En voksen mann har ikke godt av å bo hos mor si, så han kan du trygt hive ut som alle oss andre har gjort og du vil få enda mer alenetid. Noe som er rett og rimelig når barna er blitt voksne. Kutt navlestrengen, ellers vil han ikke bare være singel nå, men for alltid 

Anonymkode: 1fe2a...88b

Slutt a

[Gjest Villfisker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

Helt uenig. Snarere tvert imot. Klistermerkekjæreste hadde vært ren tortur. Man bør være selvstendig nok til å kunne finne på ting alene også. Hvis ikke har man i hvert fall ikke noe i et forhold å gjøre, og enda mindre å tilby i et forhold.

[Tabris]

4 minutter siden, SoWhat? said:

Interessant det du skriver her om at introverte forstår ekstroverte bedre enn omvendt. Jeg har ikke noe problem med å akseptere introverte. Jeg skjønner bare ikke helt det store behovet for å være alene 🙂

Jeg får låne ei lita hytte iblant, og syns det er deilig å være alene der. Men jeg syns det er enda bedre med en eller to til 😄 Jeg tror alle vil være alene *iblant*, men jeg har lite behov for det. Kunne mer enn gjerne bodd i kollektiv med 20 andre! 

Nå er jeg av naturlige grunner mye alene. Jeg lider ikke på noen måte. Ikke vil jeg klage heller. Men jeg har ganske mye et hode som føles "tungt" og jeg er blitt mer energiløs. Blir helt annerledes når jeg bare snakker med noen i telefonen nå. Er som vitamininnsprøytning. Det hjelper å "se" og kommunisere med folk på internet. Selv om det ikke blir det samme. Uten internett ville jeg blitt koko nå tror jeg  🙂

Da høres det ut som om du er ekstrovert. Du får energi av å prate med andre. Det kan jeg også gjøre, hvis det er en samtale jeg finner givende. (Det er lite som trekker mer energi raskere for meg enn smalltalk). Men jeg lader likevel best opp alene.

Hadde jeg bodd sammen med 20 andre så hadde jeg kollapset på under en uke.