Dele prøveplaner med foreldre? Erfaringer?

[ME97]

God kveld KG people.

Jeg dagdrømmer ekstremt her inne om dagen, bare så det er sagt- siden vi skal begynne prøving om en mnd eller to. Med dette kommer også naturligvis mange tanker rundt prosessen vi går inn i.

Jeg er nysgjerrig dere. Er det noen av dere som har erfaring med å dele prøveplaner med foreldre? Da tenker jeg ikke nødvendigvis sånn veldig konkret og update fra tid til annen men et lite drypp her og der f.eks.  Min mor spør mye hva som f.eks er "next step" i livet, og selv om tanken nå er barn så sier jeg jo ikke det , og babler om planer som kanskje kommer i andre eller tredje rekke. Kjenner at jeg da får et slags behov for å fortelle hva vi egentlig har på agendaen liksom. På hvert svigersbesøk kommer vi heller ikke unna at det blir litt babysnakk. Utelukkende har jeg tenkt at det kan medføre mer stress / press hvis feks foreldre får informasjon om dette, så nå er jeg interessert i alle slags erfaringer - fra de som måtte ha det?

[AnonymBruker]

Har ikke sagt et pip, ikke engang om prøverørsforsøkene.

Anonymkode: cafdb...ca9

[Fhuzzy]

Min mor vet at vi prøver, men vi har lovet å holde det mellom oss. Kan selvfølgelig hende hun har betrodd seg til pappa - og jeg ville ikke blitt lei meg eller skuffet om hun gjorde det. Vi er heldige og har et veldig godt og nært forhold, i tillegg går vi turer sammen på faste dager i uken nå i korona. Siden vi har denne arenaen som er bare vår, og vi ellers snakker om alt annet, føltes det riktig å dele
 

Naturlig nok litt annerledes med svigers. De er flotte mennesker, men jeg er jo ikke like nær med de. Svigermor er vanvittig klar for barnebarn, nesten på grensen til det ubehagelige. Spør og hinter og lurer fælt om jeg takker nei til et glass vin. 
 

Om du skal fortelle dette, og hvordan, kommer helt an på relasjonen din til personen og om du har lyst til å dele. Hvis du bare trenger å lufte tankene dine, kan det være til stor hjelp med en dagbok her 😊 Hvis du vil fortelle noen kan det kanskje være greit å begynne med en eller to i fortrolighet og som står deg nær? Uansett, kjenn etter hva som er rett for deg

[ME97]

Fhuzzy skrev (12 minutter siden):

Min mor vet at vi prøver, men vi har lovet å holde det mellom oss. Kan selvfølgelig hende hun har betrodd seg til pappa - og jeg ville ikke blitt lei meg eller skuffet om hun gjorde det. Vi er heldige og har et veldig godt og nært forhold, i tillegg går vi turer sammen på faste dager i uken nå i korona. Siden vi har denne arenaen som er bare vår, og vi ellers snakker om alt annet, føltes det riktig å dele
 

Naturlig nok litt annerledes med svigers. De er flotte mennesker, men jeg er jo ikke like nær med de. Svigermor er vanvittig klar for barnebarn, nesten på grensen til det ubehagelige. Spør og hinter og lurer fælt om jeg takker nei til et glass vin. 
 

Om du skal fortelle dette, og hvordan, kommer helt an på relasjonen din til personen og om du har lyst til å dele. Hvis du bare trenger å lufte tankene dine, kan det være til stor hjelp med en dagbok her 😊 Hvis du vil fortelle noen kan det kanskje være greit å begynne med en eller to i fortrolighet og som står deg nær? Uansett, kjenn etter hva som er rett for deg

Takk for svar. 
har som deg også veldig nært forhold til mamma, så på sett og vis kunne det vært naturlig å dele med henne. Nå bor vi i ulike deler av landet så vi har ikke en fast samtalearena fysisk da, noe som også gjør det litt annerledes. Men jeg får bare se litt Ann. Føles liksom litt feil å bare sitte og jatte med på en måte , når det egentlig er noe annet vi ser for oss som det neste steget på en måte. 
har allerede fortalt bestevenninna mi om planene , så det hjelper på.

 

hvordan har du opplevd så langt å dele med din mor?

Endret 13. april 2021 av ME97

[AnonymBruker]

Skal aldri fortelle til foreldre eller svigers. Det er privat når og hvordan jeg og mannen har sex. Hvorfor i huleste skal man dele dette? Man deler når man faktisk er gravid.

Anonymkode: 61b6c...494

[ME97]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skal aldri fortelle til foreldre eller svigers. Det er privat når og hvordan jeg og mannen har sex. Hvorfor i huleste skal man dele dette? Man deler når man faktisk er gravid.

Anonymkode: 61b6c...494

Hadde jeg på et tidspunkt valgt å dele noe så hadde nok ikke dette innebært når og hvordan vi har sex - er enig i at de detaljene er privat

[Fhuzzy]

ME97 skrev (8 minutter siden):

Takk for svar. 
har som deg også veldig nært forhold til mamma, så på sett og vis kunne det vært naturlig å dele med henne. Nå bor vi i ulike deler av landet så vi har ikke en fast samtalearena fysisk da, noe som også gjør det litt annerledes. Men jeg får bare se litt Ann. Føles liksom litt feil å bare sitte og jatte med på en måte , når det egentlig er noe annet vi ser for oss som det neste steget på en måte. 
har allerede fortalt bestevenninna mi om planene , så det hjelper på.

 

hvordan har du opplevd så langt å dele med din mor?

Da skjønner jeg at det kanskje ikke er like naturlig å snakke om disse tingene. Det er godt og møtes fysisk og ha en arena hvor man er helt alene uten forstyrrelser synes jeg. 
 

Jeg synes det er veldig godt å snakke litt med mamma om disse tingene, hun har tross alt vært gjennom prøving og senere 4 svangerskap. Jeg har aldri vært flau overfor henne, så jeg legger ikke noe i mellom og spør heller om alt når jeg lurer på noe.

 

Det skal også sies at mamma er veldig nøye med å ikke mase på meg, det er alltid jeg som bringer det på bane om det er noe jeg vil snakke om. Hun opplevde selv med første barn at det tok lang tid, så hun spør aldri om ikke jeg bringer tema på bane først. Hun ønsker seg veldig barnebarn, så jeg gleder meg til den dagen jeg kan komme med spennende nyheter 😊

[ME97]

Fhuzzy skrev (3 minutter siden):

Da skjønner jeg at det kanskje ikke er like naturlig å snakke om disse tingene. Det er godt og møtes fysisk og ha en arena hvor man er helt alene uten forstyrrelser synes jeg. 
 

Jeg synes det er veldig godt å snakke litt med mamma om disse tingene, hun har tross alt vært gjennom prøving og senere 4 svangerskap. Jeg har aldri vært flau overfor henne, så jeg legger ikke noe i mellom og spør heller om alt når jeg lurer på noe.

 

Det skal også sies at mamma er veldig nøye med å ikke mase på meg, det er alltid jeg som bringer det på bane om det er noe jeg vil snakke om. Hun opplevde selv med første barn at det tok lang tid, så hun spør aldri om ikke jeg bringer tema på bane først. Hun ønsker seg veldig barnebarn, så jeg gleder meg til den dagen jeg kan komme med spennende nyheter 😊

Åå håper du får anledning til å dele graviditetsnyhet om ikke så lenge😍😍 jeg er selv prøverørsbarn ( sæddefekt hos far) så tror mamma også har et «nøkternt» syn på dette med prøving osv- selv om hun også er ekstreeemt gira på barnebarn da😬😬😂

[Fhuzzy]

ME97 skrev (6 minutter siden):

Åå håper du får anledning til å dele graviditetsnyhet om ikke så lenge😍😍 jeg er selv prøverørsbarn ( sæddefekt hos far) så tror mamma også har et «nøkternt» syn på dette med prøving osv- selv om hun også er ekstreeemt gira på barnebarn da😬😬😂

Det håper jeg også 😍😍 vi har jo ikke vært prøvere lenge, men det er spennende, og kanskje litt ekstra spesielt å ha denne «hemmeligheten» med mamma. Kanskje arrangere et besøk hos en av dere når det blir litt mindre restriksjoner? Det høres jo litt ut som om du egentlig ønsker å dele med henne 😊 Litt lettere å komme med små oppdateringer over tlf når man først har dumpet den litt større nyheten fysisk kanskje? 🤔

[ME97]

Fhuzzy skrev (7 timer siden):

Det håper jeg også 😍😍 vi har jo ikke vært prøvere lenge, men det er spennende, og kanskje litt ekstra spesielt å ha denne «hemmeligheten» med mamma. Kanskje arrangere et besøk hos en av dere når det blir litt mindre restriksjoner? Det høres jo litt ut som om du egentlig ønsker å dele med henne 😊 Litt lettere å komme med små oppdateringer over tlf når man først har dumpet den litt større nyheten fysisk kanskje? 🤔

Ja kjempespennende. Har du en prøverdagbok her inne forresten? 😄

Ja jeg skal vel en tur hjem igjen i Mai tenker jeg, så kan jo hende det hadde blitt noe da

[AnonymBruker]

Jeg hadde definitivt delt at barn er i fremtiden et sted. Men når det gjelder konkrete prøveplaner? Nei. Jeg gjorde det med alle kommende besteforeldre, og det var blandet drops kan man si... En bestemor brydde seg alt for mye, og en annen bestemor brydde seg aaalt for lite og var til og med negativ. Skapte bare unødvendig press og ubehag hele situasjonen.

Anonymkode: c602e...b9c

[Lakrisen]

Vi skal begynne å prøve nå neste syklus, men har foreløpig ingen planer om å fortelle noe. Vet at både mine og samboers foreldre er klare for å få barnebarn, men det føles ikke riktig for oss å involvere de før det har skjedd noe konkret. Akkurat nå tenker jeg at jeg tilogmed vil ha TUL før vi forteller noen, slikt at vi er sikre på at barnet er friskt. Dette kan jo fort endre seg når jeg faktisk finner ut at jeg er gravid da 🙊 kommer jo selvfølgelig ann på formen, er en del på besøk med foreldrene våre, så om jeg blir dårlig er jo det kanskje vanskelig å skjule. 
 

Tenker at her må man bare følge magefølelsen. Jeg personlig tror nok det bare hadde blitt en ekstra stressfaktor av at foreldre visste det, siden det kan ta litt tid før man faktisk blir gravid ☺️

[Fhuzzy]

ME97 skrev (1 time siden):

Ja kjempespennende. Har du en prøverdagbok her inne forresten? 😄

Ja jeg skal vel en tur hjem igjen i Mai tenker jeg, så kan jo hende det hadde blitt noe da

Prøvedagboka mi ligger her 😄

[ME97]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde definitivt delt at barn er i fremtiden et sted. Men når det gjelder konkrete prøveplaner? Nei. Jeg gjorde det med alle kommende besteforeldre, og det var blandet drops kan man si... En bestemor brydde seg alt for mye, og en annen bestemor brydde seg aaalt for lite og var til og med negativ. Skapte bare unødvendig press og ubehag hele situasjonen.

Anonymkode: c602e...b9c

Takk for svar. Hun som brydde seg altfor mye, hva innebar det ? Konstant spm osv eller? 😄

[ME97]

Fhuzzy skrev (2 timer siden):

Prøvedagboka mi ligger her 😄

Takk, Skal følge med  deg 😄

[AnonymBruker]

Vi delte det ikke da vi startet og prøve for vi syns det var litt spennenende og koselig å kunne dele det bare oss to, og gledet oss veldig til å overraske kommende besteforeldre med gode nyheter når jeg ble gravid. Fortalte dem fra rundt uke 9. Mistet i uke 12 og da visste jo alle at vi prøvde på nytt igjen. Og jeg tok det opp med mamma noen ganger da, men aldri noe mas fra deres side, men godt å kunne lufte seg litt noen ganger. Var jo ikke detaljert som en nevner over her ang når man har sex og sånt. Mer sånn "håper det går de neste mnd osv" .

Da jeg ble gravid igjen 3 mnd etter vi mistet fortalte jeg det til mamma ved positiv test  

Anonymkode: 5f21c...d96

[ME97]

Idag må jeg si jeg kjente veldig på det når jeg snakket med mamma i tlf. Hun sier jeg har blitt "så voksen" , men samtidig " Du er jo enda så ung" når vi snakker om fremtiden.  Hun poengterte liksom at jeg før var så eventyrlysten og vandret jeg fra cafe til cafe, flyttet til oslo som 18 åring - det kunne bare ikke ble stort nok liksom. Nå er det jo mer naturlig å slå seg til ro da , og det å bli voksen er jo en naturlig prosess. Jeg forklarte at vi liksom ønsker å slå oss til ro og ta "neste steg", uten at hun gravde mer i det da. Men skulle ønske jeg bare kunne si rett ut at dette er det neste vi tar sikte på nå. 

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år, fikk mitt første barn i fjor og vi har sagt hele veien at vi vil ha to tette. Så de vet det kommer en til om forhåpentligvis ikke alt for lenge, men jeg har ikke delt med noen at vi aktivt prøver nei.

Anonymkode: 68539...5b1

[Gjest 123 eller noe]

Jeg har sagt det til mamma, som i fortalt det en gang at "vi prøver på baby", ikke noen detaljer eller oppdateringer... svigers er veldig covid-redde, så vi forteller ikke de noe før det faktisk er tilfelle. Så slipper vi å bli nedtrykt at "Vi tror ikke det er lurt med noen baby mtp smittefare nå" kommentarer, vet de mener det vel, men vi har ikke tid til å vente til corona er borte

[AnonymBruker]

Vi delte om prøverørsforsøkene etterhvert.

Ett forsøk der de fikk "følge oss" og visste datoene, var nok til at vi satt strek. Og nektet å informere mer. Det var telefoner, meldinger, tårer, samtaler, nedtur når det ikke gikk. 

Kun av omtanke. De bryr seg rett og slett for mye, bærer følelsene utenpå, og vi orket ikke støtte dem når vi hadde nok med oss selv. 

Og selv om de hadde klart å ikke involvere seg ville jeg ikke informert, for jeg vet hvor vondt mor/svigermor tok dette. 

Anonymkode: 57f61...af6