Kåm an folks!

[AUF]

Jeg er på vei til å bli deprimert igjen!!!

Motiver meg!!!!!!!!! *desperat*

Jeg klarer ikke selv, er helt alene i tilværelsen, og alt er jo helt ræva.

Folk sier bare ta deg sammen, og rister på hodet. Det er jo bare å gjøre sånn og sånn og sånn...

MY ASS!!! De skulle bare visst! Jeg trenger bare oppbacking. Skjønner de ikke det?

[Elodi]

Vet ikke helt hva jeg skal si, håper du snart blir bedre, men jeg vil i hvert fall gi deg en gooood klem!!!!!!

- There will be sunshine after rain...

[Shine21]

Hvorfor er du så deppa.....?

[Rapitap]

Ja, hvorfor?

[Gjest Gjest]

Fordi jeg har en sykdom som gjør at jeg blir deprimert innimellom. men om ting går meg imot, greier jeg ikke å stoppe det før det er for sent...

(Hovedinnlegger, AUF )

[Gjest Gjest]

Mange av fordommene mot depresjon er nettopp det at man må ha en grunn for å være deprimert. For oss som lider av denne sykdommen, er det til tider slitsomt å finne på grunner hele tiden.

Når det kommer, så kommer det, og det er svært sjeldent "på grunn av noe".

Man bare våkner opp en morgen og er tiltaksløs, pessimist, og har generelt en "livet er ukuult"-holdning.

Eller man sitter foran dataen og holder på med noe gøy, så kan følelsen komme snikende. Uten grunn.

[Xora]

Sender over en stor posjon OPPMUNTRING!

Men av erfaring vet jeg at det bare er en selv som klarer å motivere og være hjelp til selvhjelp!

Nå lider jeg vel ikke an noen stor grad av depresjon - men jeg har en tendens til å la ensomheten få overtaket og da blir jeg derpimert. Kan sitte å grine for ingenting og i timesvis.

En av de tinga som hjelper aller best for meg er å gå meg en laaaaaang tur, enten det er sol eller regn. La tankene få fritt spillerom og bare face meg selv og mine svakheter.

Håper du finner ut av det og at livet lyser mot deg igjen!

[AUF]

Helt enig med dere to siste! Det er jo ingen grunn til depresjonen.

Men om det skjer noen ting i hverdagen som andre takler noe bedre, så kan det utløse at en begynner å bli deprimert.

men feilen sitter jo i hjernen, det er ikke noe jeg kan gjøre med!

Lett for andre å si "ta deg sammen". De skulle prøvd det selv! De vet ikke hva de snakker om!

Og ja, det hjelper litt å gå seg en lang tur, men det spørs hvor langt nede jeg er kommet. Kommer meg jo ikke ut døren til slutt. Da er det godt med ei god venninne som kan komme og dra meg ut. Men de er det få av...

[Gjest Gjest]

Dette klarer du. Du vet at det går over, du klarer å klatre opp av gjørma etter en stund. Det er jo så deilig når man klarer å se lyset igjen. Vær sterk.

Det er mange som er ensomme, også de som har "alt". Jeg er en av dem.

[Marris75]

[Gjest Gjest]

Har du noen ting som du vet gjør deg glad/ i bedre humør? Gjør dem. Om det er å spise en god middag eller hva som helst.

Gå en tur i frisk luft. Det kan hvertfall ikke skade. Jeg har fått beskjed av min psykolog at å bevege seg og frisk luft er undervurdert. Gjør man det regelmessig kan det ha god effekt. Jeg vet det kan være tiltak å komme seg ut, men du må bare prøve. En liten tur bare!

Prøv å ikke grav deg inn i tanker, hva det enn måtte være om. Tanker og problemer er ting man bør tenke på på gode dager, da tenker man klarere.

Lykke til!

[AUF]

Takk for mange fine svar !

Ting har skjedd i livet mitt nå, så det tar nok en stund før jeg kommer meg opp. Men gudene skal vite at jeg tar meg i nakken HVER dag for å forebygge. jeg prøver å stå opp og spise. Gjøre noe kjekt, og gjøre det som bør gjøres. Og jeg prøver å komme meg ut. Ikke så lett akkurat, men jeg prøver hvertfall...