Familien min er så opptatt av det som er dødt... normalt??

[AnonymBruker]

Familien min har alltid vært så opptatt av det som er dødt. Er som at det som er dødt er hellig.... ved tidligere dødsfall i familien som bor et stykke unna, så måtte vi reise dit for «å ta det siste farvel». Dette var jeg totalt i mot og ønsket ikke huske familie medlemmet som dødt. Jeg ville huske og prate om de gode minnene, ikke stå rundt sykesenga og se på det døde familie medlemmet og stå der i stillhet, som at vi teleporterer tanker til den avdøde som ligger der. Jeg nektet å gå inn og jeg ble skjelt ut av familien min for å ikke vise respekt. I begravelsen var et av familie medlemmet på min alder veldig trist, så jeg begynte fortelle morsomme og fine historier om den avdøde. Da fikk jeg streng beskjed om å holde kjeft, for det var absolutt ikke et passende sted å le. (Og vi lo ikke høyt en gang)

En annen gang et nærmere familie medlem gikk bort, så ville ikke familien min sende den avdøde i et sånt kjøle hus før begravelsen. De ville ha avdøde hjemme i en hel uke, for å gjøre avdøde (klær) klar for begravelse... dette syntes jeg var VELDIG ubehagelig, og i tillegg mente alle at dette var en så stor påkjenning for meg, at jeg måtte være hjemme fra skolen, og være i samme hus som den avdøde i en uke.

Jeg er nå voksen, og tok over familie hunden. Den døde. Jeg tok den med til dyrlegen. Så får jeg faen meg kjeft for å ikke ha tatt med den avdøde hunden til familien min, så de kunne si hadet. 
 

Er jeg en kald person?? Eller er dette «si hadet til de døde» en vanlig greie??

Anonymkode: f7ba2...422

[proghodet]

Hvordan vi håndterer død er veldig ulikt fra person til person. Når jeg selv går bort vil jeg langt heller at de etterlatte forteller fine og morsomme historier slik du gjorde, enn at det skal gjøres til en sorgtung affære. Og som du vil jeg langt heller huske mennesker for hvordan de var, enn å huske de som hvordan de så ut når de døde. Jeg hadde heller ikke taklet å hatt et lik hjemme i en uke.

Men så må man respektere at andre føler annet i slike situasjoner. Jeg ville nok ikke begynt å le i en begravelse hvor alle andre gråter, og hvis jeg hadde et behov for det ville jeg gått ut av seremonilokalet. Jeg ville bedt om å få sove hos noen andre (venner eller familie) hvis familien skulle ha et lik i stua - visste ikke at det var lov engang.

Men til hovedpoenget i tråden din: siden det var en familiehund, så ville jeg nok sagt ifra om at hunden er blitt syk / skal avlives, og spurt om noen ønsker å være med til dyrlegen for å avlive. Da hadde de fått sjansen til å ta farvel på sin måte.

[AnonymBruker]

proghodet skrev (1 time siden):

Hvordan vi håndterer død er veldig ulikt fra person til person. Når jeg selv går bort vil jeg langt heller at de etterlatte forteller fine og morsomme historier slik du gjorde, enn at det skal gjøres til en sorgtung affære. Og som du vil jeg langt heller huske mennesker for hvordan de var, enn å huske de som hvordan de så ut når de døde. Jeg hadde heller ikke taklet å hatt et lik hjemme i en uke.

Men så må man respektere at andre føler annet i slike situasjoner. Jeg ville nok ikke begynt å le i en begravelse hvor alle andre gråter, og hvis jeg hadde et behov for det ville jeg gått ut av seremonilokalet. Jeg ville bedt om å få sove hos noen andre (venner eller familie) hvis familien skulle ha et lik i stua - visste ikke at det var lov engang.

Men til hovedpoenget i tråden din: siden det var en familiehund, så ville jeg nok sagt ifra om at hunden er blitt syk / skal avlives, og spurt om noen ønsker å være med til dyrlegen for å avlive. Da hadde de fått sjansen til å ta farvel på sin måte.

Takk for svar! 
 

når det kommer til hunden så døde den av alderdom og bare ikke våknet en morning. Så jeg sa ifra til familien og tok med hunden til dyrlegen. Dagen etter så spurte de om de kunne få si hadet til den døde hunden, men da informerte jeg at den er levert til dyrlegen, da jeg ikke ønsket å ha en død hun hjemme hos meg i et døgn 🙈

ts

Anonymkode: f7ba2...422

[proghodet]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for svar! 
 

når det kommer til hunden så døde den av alderdom og bare ikke våknet en morning. Så jeg sa ifra til familien og tok med hunden til dyrlegen. Dagen etter så spurte de om de kunne få si hadet til den døde hunden, men da informerte jeg at den er levert til dyrlegen, da jeg ikke ønsket å ha en død hun hjemme hos meg i et døgn 🙈

ts

Anonymkode: f7ba2...422

Hvorfor i all verden skulle du hatt den med tilbake? Nei, jeg er enig med deg.. det blir jo veldig morbid..

[AnonymBruker]

Er de norske? Forskjellige kulturer har også forskjellig tilnærming til døden, og andre ritualer  

Anonymkode: b036a...a39

[spektralkatt]

Det er nok ikke unormalt. Mennesker reagerer ulikt og noen ganger på de rareste måter. Det er jo en krise i en familie..   Familier kan bli i klin sprø når noen dør. I min slekt blir de desverre mest opptatt av å krangle om hvor mange kaker en skal ha i begravelsen, og lignende.

Tror det er viktig å prøve å være litt romslig og huske at dødsfall av og til får folk til å oppføre seg på måter de normalt ikke ville gjort.

Jeg personlig syns det er godt å si " ha det" til mine døde. Jeg hadde ikke ville hatt dem hjemme en uke. Jeg hadde moren min hjemme en natt, hun døde hjemme, sent en kveld. Begravelsesbyrået kom dagen etter og henter henne.  Jeg husker jeg gikk og la meg inne hos henne, om natta. Jeg følte at det var godt. Jeg følte en nærhet og ro ved det selv om hun var død. Mormor følte det ikke slik, hun var mer sånn hun sto og skreik at " dette e ikke min datter lenger"

så folk er forskjellige ja. 

 Jeg er en sånn som " går på besøk" til mine på kirkegården og prater litt med dem og setter  blomster. Mange jeg kjenner hater det og skyr det som pesten. Begge deler er ok, tenker jeg. 

Men jeg syns ikke du virker kald, syns du virker som en som bryr deg om dine. Syns du virker helt normal 😊

Jeg hadde heller ikke hatt med hunden hjem,  så det er sagt. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er de norske? Forskjellige kulturer har også forskjellig tilnærming til døden, og andre ritualer  

Anonymkode: b036a...a39

Ja helt vanlige nordmenn 😜

ts

Anonymkode: f7ba2...422

[Hannah80]

Den avdøde hjemme en hel uke?? Veldig, veldig spesielt. Kan selvsagt forstå at foreldre vil ha med seg sitt døde barn hjem. For å ta et skikkelig farvel. Vet om flere som har gjort det. Men hvis det er voksne det er snakk om, så syns jeg det er rart ja. 

[AnonymBruker]

Får man i det hele tatt lov til å ta med en avdød person hjem? Aldri hørt om 

Anonymkode: 01b60...b1b

[AnonymBruker]

Med unntak av hunden, hvilket var veldig spesielt. Så virker det på meg som om familien i stor grad forholder seg til gamle skikker.

å stelle den døde hjemme og ha likvake var ikke uvanlig så veldig langt tilbake i tid. Pr i dag noe mer uvanlig og de fleste i dag ber nok om at den døde blir stelt mm av de som jobber med det, for deretter å ha åpen dør til de som ønsker ta farvel.

å samles rundt den døendes seng for et siste farvel ser jeg heller ikke som unormalt. Jeg har tenkt på det som en måte å vise samhold og støtte til hverandre. Det er vondt å miste noen man er glad i.. det man derimot ikke skal gjøre er å tvinge noen med!

å huske den døde ved å snakke om alt det fine og morsomme er en flott måte gjøre det på. Men i kirka under begravelsen var gjerne ikke rett tidspunkt?

for min del så vil det meste være normalt i en sorgprosesses, vi er forskjellige og ha forskjellige behov. Det er synd din familie ikke er åpen for at du trenger å sørge på din måte.

Anonymkode: 71853...c40