Alt er alltid min feil

[AnonymBruker]

Holder på å bli gal!

Vi er begge godt voksne, midten av 40-årene og vært sammen i ca. 5år. Vi krangler sjelden og jeg er redd for å trigge en krangel da jeg vet han hater det og jeg er redd han vil gå fra meg. Han har sagt han heller bor alene enn med en han krangler med. og det tror jeg på, han er en egen og selvstendig mann. Utfordringen er at så snart jeg sier min mening som han ikke er enig i er alt fei og alt min skyld. Jeg har pms, jeg er følsom, jeg har mensen, jeg er trøtt...jeg er..jeg er... Aldri noensinne går det på at han er sta, egen og er kverulerende. Jeg er så sliten av å gå på tåhev for han. Så lei av å skulle tekkes han. Samtidig elsker jeg han og vil ikke miste han. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...måtte bare få det ut et sted.

Anonymkode: 20bf7...f28

[AnonymBruker]

Du velger selv om du vil ha dette jævlige livet hvor du må gå på nåler.

Anonymkode: 07042...6c3

[AnonymBruker]

Elsker du han nok til at du alltid skal gå på tå hev?
At du alltid skal være redd for å skape en krangel?
At du alltid skal føle på redselen for å miste han?
At du aldri skal tørre å si din mening?
Er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 88b6d...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Holder på å bli gal!

Vi er begge godt voksne, midten av 40-årene og vært sammen i ca. 5år. Vi krangler sjelden og jeg er redd for å trigge en krangel da jeg vet han hater det og jeg er redd han vil gå fra meg. Han har sagt han heller bor alene enn med en han krangler med. og det tror jeg på, han er en egen og selvstendig mann. Utfordringen er at så snart jeg sier min mening som han ikke er enig i er alt fei og alt min skyld. Jeg har pms, jeg er følsom, jeg har mensen, jeg er trøtt...jeg er..jeg er... Aldri noensinne går det på at han er sta, egen og er kverulerende. Jeg er så sliten av å gå på tåhev for han. Så lei av å skulle tekkes han. Samtidig elsker jeg han og vil ikke miste han. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...måtte bare få det ut et sted.

Anonymkode: 20bf7...f28

Her kan du finne støtte og råd:

 

Anonymkode: 8c567...7c0

[petter333]

det er bra du fikk det ut, synes du det hjalp, vil du ha noen råd, eller vil du bare få det ut

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Elsker du han nok til at du alltid skal gå på tå hev?
At du alltid skal være redd for å skape en krangel?
At du alltid skal føle på redselen for å miste han?
At du aldri skal tørre å si din mening?
Er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 88b6d...b0f

Og du vil miste deg selv i dette. For han tillater jo ikke at du er deg selv. Er han virkelig viktigere enn deg selv?

Anonymkode: 24b41...a5a

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen🌸

Nei, jeg vil ikke miste meg selv. Men ser jo at det er dit jeg er på vei. Enda så vondt det er å innse. 
Paradokset i det er at han alltid har sagt at det viktigste med et forhold er det at man kan være seg selv. Og at det han setter mest pris på med oss er at jeg elsker han som han er, ikke den jeg vil han skal være. Trist og rart han ikke ser det for begge veier. Jeg forstår heller ikke hvordan han kan mene at så fort jeg sier han imot så er det meg det er noe feil på. Da stort sett at jeg må ha pms. Og at jeg er ute etter å krangle. Det er jo ikke deg jeg er i det hele tatt.
Så lei meg i dag. Vi sitter i hvert bort rom i teams møter uten å snakke sammen. 

Anonymkode: 20bf7...f28

[AnonymBruker]

Slutt å gå på tå hev. Si din mening uten å krangle, stå fast på hva du vil si. Noen menn må settes på plass. 

Anonymkode: 8ae78...7ab

[M71]

Et alternativ er at det brukes teknikker for at du skal være føyelig ovenfor ham, og han får den fulle kontrollen over deg og dine følelser fremover.

Tåles det ikke en diskusjon så bør forholdet opphøre tenker jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Slutt å gå på tå hev. Si din mening uten å krangle, stå fast på hva du vil si. Noen menn må settes på plass. 

Anonymkode: 8ae78...7ab

Det er vel det jeg har gjort...og det ender stort sett alltid med at han blir sur og sier jeg er vrang og «prøver krangle».

Anonymkode: 20bf7...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er vel det jeg har gjort...og det ender stort sett alltid med at han blir sur og sier jeg er vrang og «prøver krangle».

Anonymkode: 20bf7...f28

Kjæresten min gjorde sånt i begynnelsen, altså det første året. Jeg var veldig streng med ham og sa nei, jeg krangler ikke, jeg sa min mening og den står jeg for. Hvis han ikke hadde føyd seg etter et år, hadde jeg gått fra ham. 

Anonymkode: 8ae78...7ab

[Oslodamen]

Hva slags ting er du uenig i? Handler det feks om at han vil ha kylling til middag mens du vil ha suppe? At han foretrekker blå mens du liker grønn? At han er enig med Ap og du med Sp? Uenighet om sånne ting er jo helt nødvendig å kunne uttrykke i et forhold og innebærer selvfølgelig ikke å krangle.

Jeg har vært borti noen kontrollerende menn med dårlig selvtillit i mitt liv. Felles for dem er at de ser på alt som en konkurranse der du vinner eller taper, eller rettere sagt; der du er en vinner eller en taper i deres øyne. Dersom man uttrykker en uenighet med en slik mann, opplever han det som et angrep, som om jeg sier til ham at hans mening er dum - og dermed implisitt at han er dum. 

Kan din mann være en sånn type, Ts? Som rett og slett opplever uenighet som et angrep på ham personlig?

 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 63979...5fd

[Pingvinen]

Jeg gikk fra en jeg elsker pga av dette. Savnet han litt i starten. Men aldri angret på at jeg gikk. Det er ikke sånn man skal ha det i ett forhold

[AnonymBruker]

Du kommer til å bli ødelagt om du skal henge rundt en passivt aggressiv gjøk som ikke tåler en krangel. Ikke taper du noe på å gå heller, for han der er det neppe noen andre kvinner som orker heller.

Anonymkode: 86a14...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar alle sammen🌸

Nei, jeg vil ikke miste meg selv. Men ser jo at det er dit jeg er på vei. Enda så vondt det er å innse. 
Paradokset i det er at han alltid har sagt at det viktigste med et forhold er det at man kan være seg selv. Og at det han setter mest pris på med oss er at jeg elsker han som han er, ikke den jeg vil han skal være. Trist og rart han ikke ser det for begge veier. Jeg forstår heller ikke hvordan han kan mene at så fort jeg sier han imot så er det meg det er noe feil på. Da stort sett at jeg må ha pms. Og at jeg er ute etter å krangle. Det er jo ikke deg jeg er i det hele tatt.
Så lei meg i dag. Vi sitter i hvert bort rom i teams møter uten å snakke sammen. 

Anonymkode: 20bf7...f28

Er det historikk her? At han har arr fra tidligere forhold, og derfor tenner lett? Kunne parterapi vært en vei å gå før du gir opp, om resten fungerer fint? 

Anonymkode: 748f3...db6