Er ikke jobb noe for meg?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er i midten av 20-årene og fullførte nettopp mastergraden min i et "prestisjestudium", fikk meg jobb i et spennende selskap med varierte oppgaver, mulighet til kreativ utfoldelse, rikelig med utfordringer og fleksibel tid. På tross av dette, har jeg aldri vært mer misfornøyd. Helt siden jeg begynte å studere, har jeg følt at jeg var noe og var på vei mot noe. Det jeg jobbet med føltes meningsfylt selv om jeg ikke produserte eller bidro noe særlig, det var meningsfylt fordi jeg følte jeg var på rett vei.

Nå er jeg fortsatt på "rett vei", men innser at det består av å bruke de beste timene av dagen min i et deprimerende kontor mens jeg jobber mot å oppnå andres mål. Uansett hvor mye jobben består av ting jeg trodde jeg likte, er det eneste jeg vil å dra hjem. Selv om arbeidsmengden min er helt normal, føles det ut som det ikke er noe tid igjen. Jeg får sovet, spist, kanskje trent innimellom. Føler meg rett og slett ikke frisk, og har ikke energi til noe mer. Jeg har begynt å vurdere å gjøre noe helt annet, men er redd for å ødelegge den gode karrierestarten jeg har fått i et veldig konkurranseintenst yrke.

Samtidig jobber folk med å vaske gulv, kopiere tall inn i regneark og kjøre rett frem på motorveien. Så jeg skammer meg litt over å lure på dette, men hvordan takler dere hverdagen? Hva er det egentlig som skal til for å være fornøyd med å vie så mye av livet sitt til noe? For dette føles bare ikke riktig

Anonymkode: d1040...e18

[visp]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er det egentlig som skal til for å være fornøyd med å vie så mye av livet sitt til noe? For dette føles bare ikke riktig

Livet du skal leve koster penger. Så enkelt er det. Derfor må man jo gjøre noe for å tjene til livets opphold. Men du har kanskje havnet på feil hylle i arbeidslivet eller så har du ikke gitt det lang nok tid til å vite om du trives. Det tar litt tid før man tilpasser seg jobb etter studier. Det er mange som trives med mer praktiske yrker og du bør kjenne etter hvilken type du er.

Å ikke ha noe å gå til hver dag er ikke bra for psyken, så ikke gi opp arbeidslivet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er i midten av 20-årene og fullførte nettopp mastergraden min i et "prestisjestudium", fikk meg jobb i et spennende selskap med varierte oppgaver, mulighet til kreativ utfoldelse, rikelig med utfordringer og fleksibel tid. På tross av dette, har jeg aldri vært mer misfornøyd. Helt siden jeg begynte å studere, har jeg følt at jeg var noe og var på vei mot noe. Det jeg jobbet med føltes meningsfylt selv om jeg ikke produserte eller bidro noe særlig, det var meningsfylt fordi jeg følte jeg var på rett vei.

Nå er jeg fortsatt på "rett vei", men innser at det består av å bruke de beste timene av dagen min i et deprimerende kontor mens jeg jobber mot å oppnå andres mål. Uansett hvor mye jobben består av ting jeg trodde jeg likte, er det eneste jeg vil å dra hjem. Selv om arbeidsmengden min er helt normal, føles det ut som det ikke er noe tid igjen. Jeg får sovet, spist, kanskje trent innimellom. Føler meg rett og slett ikke frisk, og har ikke energi til noe mer. Jeg har begynt å vurdere å gjøre noe helt annet, men er redd for å ødelegge den gode karrierestarten jeg har fått i et veldig konkurranseintenst yrke.

Samtidig jobber folk med å vaske gulv, kopiere tall inn i regneark og kjøre rett frem på motorveien. Så jeg skammer meg litt over å lure på dette, men hvordan takler dere hverdagen? Hva er det egentlig som skal til for å være fornøyd med å vie så mye av livet sitt til noe? For dette føles bare ikke riktig

Anonymkode: d1040...e18

Man må jobbe for å kunne leve. Men kom disse tankene rett etter du begynte å jobbe? Kan det være at du har noen lave nivåer som gjør at du ikke føler deg bra? Og som nevnt over her, det tar tid å tilpasse seg jobb fremfor studier. Når man studerer så har man jo mye mer fritid enn når man jobber. Jeg savner studietiden pga fritiden jeg hadde, men jeg trives også på jobb. Det tar også ca 2 år før man faller helt på plass i ny jobb så jeg anbefaler deg å gi det litt mer tid.

Anonymkode: 1424a...9ca

[Gjest Optimo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg fortsatt på "rett vei", men innser at det består av å bruke de beste timene av dagen min i et deprimerende kontor mens jeg jobber mot å oppnå andres mål.

Kan du bruke utdannelsen din til å starte for deg selv? 

[AnonymBruker]

Dette er ikke kritikk, men dette du kjenner på her er menneskelig. Du må derimot jobbe med holdningene dine. På samme måte som du visste at den kjedelige grunnsskolen var en del av livet og noe du måtte igjennom, så er arbeidshverdagen også det. Livet består i snitt av 70% arbeid og ca 30% fritid. Ikke motsatt. Vi jobber for å kunne leve et godt liv ellers. Men kanskje du ikke har valgt riktig yrke/karriere selv om du trodde det? Det er vanlig å velge feil. Ihvertfall når man er ung. Har du et praksisyrke går dagene ofte fortere og det føles ikke like ensformig. Kanskje det hadde vært bedre for deg? 

Anonymkode: 9514a...506