Gå til innhold

Å gå inn i et forhold med noen man ikke er tiltrukket til?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært kompis med vedkommende i snart 3 år. Vi snakker i flere timer hver dag om alt og ingenting. Vi vet alt om hverandre. Og har det kjekt i lag. Han har fra dag 1 sagt at han har vært interessert i mer enn vennskap, noe jeg avslo med engang for attraksjonen var ikke tilstede. Han ønsket forsatt å være venner og slik ble det. Han snakker ofte om hva som kommer til å skje om jeg skulle finne meg noen, men jeg snur det ofte rundt og sier at han mest sannsynlig kommer til å finne seg en før meg. Jeg tenker ofte på fremtiden, og med tanke på at jeg ikke er "ung" lengre (32 år) om jeg bare skal slå meg til ro med han, selvom attraksjonen ikke er der. Tenker jo også at han fortjener en som liker han på samme måte. Hva tenker dere om dette? Er komfort viktigere? 

Anonymkode: ce4d6...3b1

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

 

Trådstarter her.

Forresten med attraksjon, så tenker jeg ikke utseendemessig, har aldri brydd meg om det egentlig. Er mer at jeg tiltrekker meg til menn som er mer dominant enn meg, ikke kosete (ja er rar) og ikke spesielt følsom. Tror det har med at jeg liker det motsatte av meg selv, og jeg er nettopp alle de tingene jeg nevnte. Har forsøkt å bo ett par dager med kompisen min og følte hele dynamikken var feil. Han er ekstremt kosete og lite dominant. Så submissive at jeg må ta på meg en mer dominant rolle, for ellers blir ingenting gjort. Så naturligvis forsvinner attraksjonen for meg. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Tenker at du må være passe desperat. 

Anonymkode: 1b645...a5c

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Universet vil gå under i følge KG. Men IRL kan det selvsagt fungere, ting endrer seg når man er fysiske

Anonymkode: a751d...f77

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at dette er dødfødt.

Jeg har hatt mannlige venner jeg har opplevd tiltrekning til, og de jeg ikke har hatt noen tiltrekning til.

Sistnevnte ville jeg synes det var direkte ubehagelig og nesten vemmelig å ha intim og romantisk kontakt med.

Ikke fordi de er uattraktive generelt, men jeg har bare null seksuell interesse. 

Og de ville nok synes det var veldig nedverdigende å merke st jeg prøvde p skjule. 

Anonymkode: 3e75e...625

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker at du må være passe desperat. 

Anonymkode: 1b645...a5c

Ja hvordan kan man ikke være desperat som kvinne i dette forskrudde samfunnet vi lever i? Kvinner over 30 år blir sett på som haug gamle damer som ikke er verdt et blikk. Og alt fokus på utseende og alder. I tillegg må jeg tenke på om jeg skal ha barn eller ikke. Har ikke aøl verdens tid. Er 32 år. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor ikke -det er jo forskjellige grunner til at folk finner sammen. Men om det blir helt skjevt -han er kjempeforelska og du ser på det som ett valg utelukkende på fornuft og praktiske årsaker, så kan jeg forutse noen gnisninger mtp personlige behov.

Anonymkode: 0f566...8f2

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja hvordan kan man ikke være desperat som kvinne i dette forskrudde samfunnet vi lever i? Kvinner over 30 år blir sett på som haug gamle damer som ikke er verdt et blikk. Og alt fokus på utseende og alder. I tillegg må jeg tenke på om jeg skal ha barn eller ikke. Har ikke aøl verdens tid. Er 32 år. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

Bare tull. Kvinner i alle aldre får forhold med menn. Til og med damene på sykehjem har menn etter seg. Det har jeg sett. Barn kan du få uten et forhold. Mange menn selger sæden sin. 

Anonymkode: 1b645...a5c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Tenker det må være utrolig trist. Han jeg er sammen med. Det er så godt å være med han. Kjenne på vennskapet OG kjærligheten, lidenskapen. Tenk så fælt om kjærligheten plutselig kom....

Anonymkode: 9a0fa...dda

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ikke gjør det. 

Anonymkode: e1770...728

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Å ha sex med noen man ikke er tiltrukket av er veldig, veldig vanskelig. Å føle på den vemmelsen når noen du ikke har lyst på forsøker å kysse deg... Og det blir bare verre med tiden. Du kan risikere å ødelegge sexlivet ditt for all fremtid.

Han kommer til å merke det, for det gjør man. Det kommer til å være vondt for han å leve i et slikt forhold, kanskje ødelegger det selvtilliten hans. Det kan bli vanskelig for han å stole på noen senere. Hvis du bryr deg om han så gir du han muligheten til å finne noen som virkelig har lyst på han.

Anonymkode: a9f1e...98f

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med noen jeg ikke er forelsket i og som ikke er forelsket i meg.

Han fortjener å finne seg ei dame som er forelsket i ham. Jeg syns det er dårlig gjort av deg å utnytte hans følelser fordi du begynner å bli desperat.

Anonymkode: bea25...803

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å ha sex med noen man ikke er tiltrukket av er veldig, veldig vanskelig. Å føle på den vemmelsen når noen du ikke har lyst på forsøker å kysse deg... Og det blir bare verre med tiden. Du kan risikere å ødelegge sexlivet ditt for all fremtid.

Han kommer til å merke det, for det gjør man. Det kommer til å være vondt for han å leve i et slikt forhold, kanskje ødelegger det selvtilliten hans. Det kan bli vanskelig for han å stole på noen senere. Hvis du bryr deg om han så gir du han muligheten til å finne noen som virkelig har lyst på han.

Anonymkode: a9f1e...98f

jeg sier stadig at han må holde mulighetene åpen, og finne seg en dame som liker han slik han fortjener. Men virker ikke som han ønsker det. Så føler det eneste jeg kan gjøre nå er å avslutte vårt tre år lange vennskap. Som blir utrolig trist! Men kanskje det beste for han. Vi prøvde å bo sammen i noen dager, og da prøvde han å kysse meg, i tillegg til kose, og det føltes ikke bra, måtte snu meg vekk fra han flere ganger. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke finner han attraktiv?! Han ser ikke verst ut, snill, omtenksom, vi har det kjekt i lag, gode samtaler osv. Vi har ikke lik humor. Men alt annet er på plass bortsett fra attraksjonen, og det er vell en av de tingene man ikke kan forklare. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med noen jeg ikke er forelsket i og som ikke er forelsket i meg.

Han fortjener å finne seg ei dame som er forelsket i ham. Jeg syns det er dårlig gjort av deg å utnytte hans følelser fordi du begynner å bli desperat.

Anonymkode: bea25...803

Ja ser den. Og er enig. Derfor jeg også nevnte at jeg mener at han fortjener en som liker han på samme måte. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja hvordan kan man ikke være desperat som kvinne i dette forskrudde samfunnet vi lever i? Kvinner over 30 år blir sett på som haug gamle damer som ikke er verdt et blikk. Og alt fokus på utseende og alder. I tillegg må jeg tenke på om jeg skal ha barn eller ikke. Har ikke aøl verdens tid. Er 32 år. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

Til å være en kvinne på 32 er du underlig uvitende. Dette er ord jeg kunne ha forventet av en nesevis tenåring eller en mann som ikke har noen som helst kjennskap til det virkelige liv.

Når det gjelder det du spør om; jeg tror det kunne ha gått hvis dere begge to så på familieetablering som en uromantisk, praktisk greie. Og så kunne du ha blitt inseminert. Jeg tror egentlig det kunne ha gått fint å gjort dette som venner HVIS dere var enige om det. Men når han har de rette følelsene for deg, men du ikke gjengjelder dem så blir det en ubalanse som ikke går i lengden. Den ene ønsker mer enn den andre er villig til å gi. Dette kan umulig gå bra.

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Til å være en kvinne på 32 er du underlig uvitende. Dette er ord jeg kunne ha forventet av en nesevis tenåring eller en mann som ikke har noen som helst kjennskap til det virkelige liv.

Når det gjelder det du spør om; jeg tror det kunne ha gått hvis dere begge to så på familieetablering som en uromantisk, praktisk greie. Og så kunne du ha blitt inseminert. Jeg tror egentlig det kunne ha gått fint å gjort dette som venner HVIS dere var enige om det. Men når han har de rette følelsene for deg, men du ikke gjengjelder dem så blir det en ubalanse som ikke går i lengden. Den ene ønsker mer enn den andre er villig til å gi. Dette kan umulig gå bra.

Ja jeg er nok litt umoden for alderen min grunnet ulike ting jeg ikke trenger å gå fullt innpå her. Men jeg kom sent i gang med alt egentlig etter å ha slitt psykisk i flere år. 

Må si meg enig med det siste du sa. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som en dårlig idé. Du gjør det fordi du har en forestilling om at du er gammel og har dårlig tid, dette blir et for dårlig grunnlag. Og du har allerede et "problem" med ham, han er ikke i sin maskuline energi. Med mindre han endrer dette ser jeg ikke poenget med å forsøke. Men skal aldri si aldri, jeg bare forstår ikke hvorfor du tenker at dette er en løsning? Hva vil du oppnå med det? Dersom du føler genuin lettelse og en slags glede når du tenker på dere to som et par, så kanskje, men om det er en annen mindre bra følelse som kommer når du forestiller deg dette så tviler jeg.

Anonymkode: 1e42e...e19

AnonymBruker
Skrevet

Ta et pause fra dette vennskapet. 

Anonymkode: a526a...22f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som en dårlig idé. Du gjør det fordi du har en forestilling om at du er gammel og har dårlig tid, dette blir et for dårlig grunnlag. Og du har allerede et "problem" med ham, han er ikke i sin maskuline energi. Med mindre han endrer dette ser jeg ikke poenget med å forsøke. Men skal aldri si aldri, jeg bare forstår ikke hvorfor du tenker at dette er en løsning? Hva vil du oppnå med det? Dersom du føler genuin lettelse og en slags glede når du tenker på dere to som et par, så kanskje, men om det er en annen mindre bra følelse som kommer når du forestiller deg dette så tviler jeg.

Anonymkode: 1e42e...e19

Jeg tror grunnen er at jeg sliter med sosial angst og det er ikke lett for meg å bli kjent med noen. Det var et under at meg og han klarte å utvikle et dypt vennskap sammen, og noe som ikke skjer ofte for meg. Jeg lurer på om jeg i det hele tatt kommer til å klare å finne en mann og vil ende opp alene resten av livet. Da vil jeg angre på at jeg ikke ble sammen med kompisen min da jeg hadde sjansen. 

Slike tanker dukker opp. Og jeg vet det ikke er rettferdig ovenfor han. Har også fått det bekreftet etter å ha lest kommentarene innpå her. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg sier stadig at han må holde mulighetene åpen, og finne seg en dame som liker han slik han fortjener. Men virker ikke som han ønsker det. Så føler det eneste jeg kan gjøre nå er å avslutte vårt tre år lange vennskap. Som blir utrolig trist! Men kanskje det beste for han. Vi prøvde å bo sammen i noen dager, og da prøvde han å kysse meg, i tillegg til kose, og det føltes ikke bra, måtte snu meg vekk fra han flere ganger. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke finner han attraktiv?! Han ser ikke verst ut, snill, omtenksom, vi har det kjekt i lag, gode samtaler osv. Vi har ikke lik humor. Men alt annet er på plass bortsett fra attraksjonen, og det er vell en av de tingene man ikke kan forklare. 

Anonymkode: ce4d6...3b1

Ja, dessverre. Jeg tror også det beste du kan gjøre for han er å avslutte vennskapet. Så lenge han har deg i livet sitt og forelskelsen hans blir holdt ved like med jevnlig kontakt så vil han neppe søke etter noen andre.

Det er det uforklarlige, den kjemien. Det kiler bare ikke i magen! Man kan ikke noe for det og ikke er det noe å gjøre med heller.

Anonymkode: a9f1e...98f

  • Liker 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...