Han kan ikke prate og det gjør han sint på MEG

[AnonymBruker]

Det er så slitsomt. Han er en oppegående fyr, men jeg begynner å kjenne på at jeg synes han er dummere og dummere. Ofte finner han bare ikke helt normale ord, og det tar LANG tid, han kan stå og nærmest rope "Kan du ikke hente den greia på soverommet, den ja, du vet *veiver med armene* DEN GREIA" og jeg aner ikke hva han snakker om, prøver å gjette, han blir mer og mer frustrer og sint. Jeg blir stresset når han er sint, og jeg føler ikke jeg fortjener at han blir sinna på meg når det er han som ikke klarer å forklare seg.

Tror dere han er på vei til å få slag eller er han bare dum?

Anonymkode: a1d8e...bfb

[AnonymBruker]

Han blir sint fordi du ikke er tankeleser. Jeg kan bli frustrert om noen ikke forstår hva jeg prøver å si om jeg i tillegg er stressa, men jeg har heldigvis evne til å forstå at det er min egen feil om jeg ikke klarer å finne rett ut. 

Når du spør "hva da?" og begynner å gjette, så gjør du det verre. Si "når du, husker hva det heter, så henter jeg det gjerne", også fortsetter du med ditt.

Dere bør snakke om dette. Dere begge stresser opp hverandre så fort kommunikasjonen brister. 

Anonymkode: 0c9c0...038

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han blir sint fordi du ikke er tankeleser. Jeg kan bli frustrert om noen ikke forstår hva jeg prøver å si om jeg i tillegg er stressa, men jeg har heldigvis evne til å forstå at det er min egen feil om jeg ikke klarer å finne rett ut. 

Når du spør "hva da?" og begynner å gjette, så gjør du det verre. Si "når du, husker hva det heter, så henter jeg det gjerne", også fortsetter du med ditt.

Dere bør snakke om dette. Dere begge stresser opp hverandre så fort kommunikasjonen brister. 

Anonymkode: 0c9c0...038

Neida, for den har jeg prøvd. Da blir han fornærmet fordi han mener jeg ikke gidder å være imøtekommende. Når jeg gjetter så kommer jeg i alle fall raskere frem til hva det er han er ute etter.

Samme skjer når han bare peker i en generell retning og forventer at jeg skal skjønne hva han vil, skal jeg sende han noe? I så fall hva? Ofte gjør jeg impulsivt det jeg tror han forventer, men jeg blir irritert hvis det er feil fordi jeg har bedre ting å gjøre enn å sitte å gjette på om det er snusboksen eller fjernkontrollen han trenger. Hvis jeg sier at jeg kan hjelpe han når han bruker ordene sine så blir han sur. 

Det er som du sier, han er sur fordi jeg ikke kan lese tankene hans. Han er som en unge.

Anonymkode: a1d8e...bfb

[AnonymBruker]

Sånn var eksen òg. Bare at han sa ord som var feil. Han sa krakken og mente jeg burde skjønne at han egentlig mente stolen. Ingen humor eller selvironi på feilpratinga heller. 

Anonymkode: 3d840...81f

[AnonymBruker]

min eks trodde jeg bodde i hodet hans😅kunne plutselig si «han var der i går og for fan», og jeg klødde meg i hodet og lurte på hvem, hvor, hva er konteksten her😣

tror rette adjektivet på min eks kan være «selvsentrert»😇

Anonymkode: 2641c...4f5

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du drive å hente ting til ham? Hvorfor kan han ikke hente dem selv?

Anonymkode: a1c42...671

[AnonymBruker]

Fortell han (mens han ikke er midt oppi dette greiene) at dette ikke er akseptabel oppførsel.

Du kan gjerne hente ting til han hvis du har tid, og hvis han klarer å fortelle hva han vil ha. Hvis han ikke kan forklare rolig hva han vil ha, så må han hente det selv. Blir han sint, så må han telle til 20 og la deg være i fred.

Anonymkode: 2d7bb...2c7

[McMary]

Virker som han utvikler afasi, eller dysfasi. Evnen til å bruke ord svinner. Jeg opplevde det i forbindelse med sykdom, og fremdeles blir jeg slik at jeg mangler ord eller bytter ut ord når jeg er veldig sliten. Han burde snakke med legen sin om det, kan sikkert være mange grunner til det;  utbrent, ME,  svulst, demens. etc. Hvis han har blitt mer hissig enn før også, kan det være et annet symptom. Har ikke med å være dum å gjøre. 

[AnonymBruker]

Har dere begge navn som begynner på A?

Anonymkode: 2d7bb...2c7

[AnonymBruker]

Haha og huff, sånn er visst jeg også 😅

Og jeg er frisk som en fisk. 

McMary skrev (43 minutter siden):

Virker som han utvikler afasi, eller dysfasi. Evnen til å bruke ord svinner. Jeg opplevde det i forbindelse med sykdom, og fremdeles blir jeg slik at jeg mangler ord eller bytter ut ord når jeg er veldig sliten. Han burde snakke med legen sin om det, kan sikkert være mange grunner til det;  utbrent, ME,  svulst, demens. etc. Hvis han har blitt mer hissig enn før også, kan det være et annet symptom. Har ikke med å være dum å gjøre. 

Har en kusine som opplever dette, nettopp i forbindelse med sykdom. Var vel noe med frontallappen om jeg ikke tar helt feil. Er ikke demens, men noe skjedde i frontallappen under en annen sykdom. Tror jeg. 

Anonymkode: 22c54...11f

[AnonymBruker]

Få han til legen. Det er ikke normalt å glemme navn på helt vanlige ting. Sinnet er nok et forsvar fra hans side fordi fordi han føler seg dum eller kanskje blir skremt av det som skjer. Det er viktig å få sjekket om det er noen årsak til at dette skjer.

Anonymkode: 2446c...e72

[AnonymBruker]

Har han hatt corona....senvirkninger som går på det mentale?

Anonymkode: 7c889...b18

[CorvusCorax]

Men hvorfor løper du rundt som en tjenestepike? Han kan da hente alt dette selv. Herregud. Be ham hente det selv, det hadde jeg gjort. Det er greit nok om du allerede er i det rommet - og det er "langt" unna, altså overetasjen eller noe sånt. Men er det snakk om 20 meter så bør han jammen meg klare å hente det selv. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, CorvusCorax said:

Men hvorfor løper du rundt som en tjenestepike? Han kan da hente alt dette selv. Herregud. Be ham hente det selv, det hadde jeg gjort. Det er greit nok om du allerede er i det rommet - og det er "langt" unna, altså overetasjen eller noe sånt. Men er det snakk om 20 meter så bør han jammen meg klare å hente det selv. 

Det er noe jeg har tenkt mye på, om dette egentlig er normalt. I går stod vi ute i gangen og han trengte skohornet. Siden han hadde ene skoen halvveis på var det tilsynelatende for vanskelig å flytte seg eller strekke seg litt ekstra, så han strekker bare ut armen slik at hånden hans er kanskje 10 cm fra skohornet som henger på veggen, også bare ser han på meg og smiler unnskyldende. 

Jeg er hjelpsom av meg og sender han skohornet nærmest på automatikk, men jeg skjønner alvorlig talt ikke hvorfor han ikke bare kan strekke seg etter det selv. 

TS

Anonymkode: a1d8e...bfb

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Har dere begge navn som begynner på A?

Anonymkode: 2d7bb...2c7

Nei. 

Anonymkode: a1d8e...bfb

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er noe jeg har tenkt mye på, om dette egentlig er normalt. I går stod vi ute i gangen og han trengte skohornet. Siden han hadde ene skoen halvveis på var det tilsynelatende for vanskelig å flytte seg eller strekke seg litt ekstra, så han strekker bare ut armen slik at hånden hans er kanskje 10 cm fra skohornet som henger på veggen, også bare ser han på meg og smiler unnskyldende. 

Jeg er hjelpsom av meg og sender han skohornet nærmest på automatikk, men jeg skjønner alvorlig talt ikke hvorfor han ikke bare kan strekke seg etter det selv. 

TS

Anonymkode: a1d8e...bfb

Han respekterer deg ikke. Han tror han har rett på oppvartning. Han tror jo også at han har rett på at du skal forstå det han sier - når han ikke klarer å kommunisere. Det virker som dette har pågått lenge - over flere år? Det har nok blitt en vane for ham. Men den vanen kan og må brytes. 

Han har ingen rett til å be deg om gjøre ting for ham. Han har heller ingen rett til å bli sint på deg for bagateller og egne feil. Høres ut som han projiserer mye. Han blir sint fordi han egentlig er sint på seg selv - fordi han føler seg ubrukelig (som f.eks ikke klarer å formulere en setning) - men det er du som får høre det, det er du han overfører alle vonde/negative/frustrende følelser over på. 

Anbefaler at dere tar dere en tur til parterapeut, slik at han forhåpentligvis kan endre tankemønster. Du skal ikke måtte gå rundt å være stresset. Det er hans indre problemer, som han må jobbe med. 

Kjenner meg igjen i det å være hjelpsom, og det er en positiv kvalitet så lenge det ikke går på bekostning av ens egen glede. Det er hyggelig å være hjelpsom når det ikke forventes. Han her tar deg forgitt, han tar deres forhold forgitt. Han føler seg berettiget på spesial behandling - og det er ikke greit. 

 

[AnonymBruker]

Har han vært slik hele tiden, eller er dette noe som plutselig har oppstått? Har du prøvd å ta det opp med han i etterkant?

Anonymkode: 2d7bb...2c7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, CorvusCorax said:

Han respekterer deg ikke. Han tror han har rett på oppvartning. Han tror jo også at han har rett på at du skal forstå det han sier - når han ikke klarer å kommunisere. Det virker som dette har pågått lenge - over flere år? Det har nok blitt en vane for ham. Men den vanen kan og må brytes. 

Han har ingen rett til å be deg om gjøre ting for ham. Han har heller ingen rett til å bli sint på deg for bagateller og egne feil. Høres ut som han projiserer mye. Han blir sint fordi han egentlig er sint på seg selv - fordi han føler seg ubrukelig (som f.eks ikke klarer å formulere en setning) - men det er du som får høre det, det er du han overfører alle vonde/negative/frustrende følelser over på. 

Anbefaler at dere tar dere en tur til parterapeut, slik at han forhåpentligvis kan endre tankemønster. Du skal ikke måtte gå rundt å være stresset. Det er hans indre problemer, som han må jobbe med. 

Kjenner meg igjen i det å være hjelpsom, og det er en positiv kvalitet så lenge det ikke går på bekostning av ens egen glede. Det er hyggelig å være hjelpsom når det ikke forventes. Han her tar deg forgitt, han tar deres forhold forgitt. Han føler seg berettiget på spesial behandling - og det er ikke greit. 

 

Jeg tror ikke nødvendigvis det handler så mye om respekt som det handler om at han er vant til å få hjelp til alt mulig. Han er også veldig snar med å spørre meg om råd om ting jeg mener han burde finne ut av selv. Jeg oppfatter han altså først og fremst som fryktelig uselvstendig. Skal vi skru sammen en IKEA-pakke må jeg forklare bruksanvisningen i detalj, og helst legge opp alle skruene han skal skru inn på riktig sted. Selv da må han gjerne dobbeltsjekke om jeg er heeelt sikker på at det er sånn det skal være, fordi han (som ikke har lest bruksanvisnignen) ikke synes det ser logisk ut. Utrolig slitsomt å måtte diskutere på slike ting.

Jeg er definitivt mer praktisk anlagt. Skal jeg skru opp noe på veggen så foretrekker jeg å gjøre det selv, siden han fort blir stresset og frustrert om han ikke får det til og ikke er spesielt flink til å løse slikt. Jeg tror det plager han litt at jeg ordner ting selv, men på en annen side mistenker jeg at han synes det er greit å slippe også. Han er jo veldig hjelpsom tilbake dersom jeg spør om hjelp, men i motsetning til han så ber jeg ikke om hjelp til alt mulig da jeg foretrekker å få til ting selv (sånn tror jeg vel egentlig det er for de fleste).

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Har han vært slik hele tiden, eller er dette noe som plutselig har oppstått? Har du prøvd å ta det opp med han i etterkant?

Anonymkode: 2d7bb...2c7

Vi har vært sammen i tre år. Han har vært sånn hele tiden. Vet ikke helt hva jeg skulle tatt opp eller hvordan. 

Jeg har tatt opp at han må fortelle meg hva jeg skal sende han fremfor å bare strekke ut hånden å peke, og dette har han blitt bedre på. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle han at jeg er lei av å hente ting til han uten å høres ut som en kjerring. Jeg liker jo å være hjelpsom, jeg skulle bare ønske han prøvde å være mer selvstendig på ting. Herregud, det høres ut som jeg snakker om en seksåring...

Anonymkode: a1d8e...bfb

[AnonymBruker]

Min eks var sånn. Han ble også sint på meg for å bruke fremmedord en gang sa "i denne konteksten". For min eks handlet det om selvtillit. Ikke det at han kunne slite med ord, men at han ble sint på grunn av det. Jeg var 24 og ferdigutdannet jurist, mens han var 29 og hadde ikke fullført videregående. Prøvde å ta opp fag for å komme inn på sykepleie, men fikk det ikke til. Fordi han manglet ord til å beskrive tanker, følelser og helt hverdagslige ting, reagerte han med å bli sint i stedet. Jeg hadde det egentlig fint med ham, på tross av at han ikke var så flink til å uttrykke seg. Han var flink fysisk og hadde ganske mange kloke tanker, men jeg fikk til slutt nok når jeg måtte "dumme meg ned" for at han skulle føle seg bedre, heller enn at jeg kunne lære ham ord som f.eks. "kontekst". 

For å svare på spørsmålet ditt - han er nok bare dum. Han har vel sine områder han er god på? Men du bør ta en avgjørelse på hva du ønsker å leve med. 

Anonymkode: 33c61...d4a

[AnonymBruker]

Har han jobb? Jeg synes ikke at du skal tvinge han til å skru sammen møbler hvis han ikke greier det. Men om han står og veiver med armene og kjefter på deg fordi du skal hente noe til deg, så sett foten ned og be han roe seg og hente tingen selv. Det greier han. Eller så får han flytte inn på bolig med personale som driver med slikt.

Anonymkode: 2d7bb...2c7