Voksent bonusbarn som har en annen biologisk far

[AnonymBruker]

Lang historie kort: Jeg kom meg ut av et voldelig ekteskap, har ett voksent barn. Møtte etter et par år en fantastisk god snill mann, som selv har fire voksne barn fra før (fra 2 forhold). Elsker han og livet med han. Vi er nå samboere på 6 året og har et veldig godt liv sammen, vi er begge rolige, har samme hobbyer, interesser, men er nok litt konfliktsky begge to da.

Så til saken: tidlig fortalte han meg at et av barna hans ikke er biologisk hans. Og "alle " rundt vet det (tanter, onkler, ekser..) , men ikke barnet ("Liv", som nå er 24) selv.  Samboer fikk vite dette da Liv var liten, og brøt da med moren hennes pga utroskap fra henne, dette og mye annet drama, men tok på seg foreldreansvaret  og har betalt bidrag og vært en far for Liv alltid.

Samboer snakker mye om dette til meg, forteller meg at han tenker på det hver dag og "tenk om Liv får vite det av andre som plumper ut med det". Nå i det siste har Liv hatt en del helseplager, og har snakket mye om det når hun er hos oss. Vi har et godt og nært forhold. jeg får vondt inni meg og syns synd på henne, men vet det ikke er min sak. Men har blitt glad i henne.  Jeg tenker mye på f.eks "har hun ikke rett til å få vite?" "kanskje er det noe i biologisk fars helsehistorie som kan hjelpe henne?" Syns det er veldig vanskelig.

Jeg sitter stille i båten. Men kjenner det er tungt å vite. Kanskje er det noen som har noen kloke tanker om denne situasjonen der ute? Noen som har erfaring fra noe liknende - som kan være til hjelp?  

Anonymkode: 94437...ef1

[AnonymBruker]

Skriv et anonymt brev da?

Anonymkode: c416b...038

[GammelKaktus]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor samboeren din gnåler slik om dette, kan han ikke bare si det til henne heller? Synes det er forferdelig dårlig gjort at "alle" vet dette utenom hovedpersonen. Hadde følt meg rundlurt hvis jeg hadde fått vite at ikke bare har jeg en annen far men alle har visst det utenom meg, det er jo helt jævlig.

Og i disse dager hvor alle tar disse DNA testene så kan det jo godt være hun finner utav det selv, nei, fy faen så dårlig gjort.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det er helt forferdelig at noe "alle andre enn Liv" vet om ikke tas opp med Liv. Det er mange i denne verden som har blitt behandlet på denne måten og på et eller annet tidspunkt må man faktisk være den voksne som sier fra.

Men TS, DET er ikke din oppgave.

Og dette er ikke noe man sender som en tredje person anonymt til noen. Dette forteller man i den rette setting ansikt til ansikt. Det blir stefaren sin oppgave.

[AnonymBruker]

Mannen har vel ingen grunn til å la være å fortelle dette om det er så viktig?

Anonymkode: 76bbe...44d

[Telle]

Hva svarer han da, når du spør om han kan fortelle henne det?

[Eneri]

Tenker at du ikke er den som skal fortelle det, men syns hun bør få vite det når 'alle' rundt henne vet det! Jeg syns at Livs mor bør fortelle det, evt hennes mor og pappa/stefar sammen. 

[SoWhat?]

Hvorfor, bare hvorfor, har faren og moren holdt dette skjult? Datteren har levd på en løgn. En løgn alle bortsett fra hun vet om. Hun er lurt av sine "foreldre" De kan faktisk ikke tillate seg det. Og så være den eneste som ikke vet.... Alt en leser her inne.

Hvis han klarer å glemme seg selv litt og tenke på henne, kun henne, og se ting fra hennes perspektiv, så forteller han henne..

Tenk om hun har gått rundt og lurt, følt og har hatt uro/mistanke om dette? 

[AnonymBruker]

TS her. Samboeren min sier selv at han er kjemperedd for å si det til henne, fordi " tenk om hun aldri vil snakke med han igjen" og i tillegg at hun har vært gjennom så mye med helse etc at han ikke vil påføre henne enda en byrde... Ja det er forferdelig og selv føler jeg meg bundet - har blitt så glad i jenta, og syns det er en vond byrde - bare det å vite det. Men vet at det ikke er jeg som kan fikse det. Men hører mange gode innspill fra dere på å trygge samboeren min i å ta praten med henne selv? Han og moren til "Liv" har alltid hatt lite og veldig dårlig kontakt. Masse drama. Hun har sagt hun aldri vil fortelle det til datteren.  

Anonymkode: 94437...ef1

[AnonymBruker]

Hvorfor skal hun vite?

Anonymkode: 6055e...bac

[AnonymBruker]

Er far 100% sikker på at Liv ikke er hans datter?

Mulig å ta DNA test og sjekke det for sikkerhetsskyld?

Anonymkode: e7ab6...38a

[AnonymBruker]

Dette kan potensielt skape store følelsesmessige problemer for jenta når hun får vite at alle visste at hun har levd på en løgn og ingen har sagt noe. Jo lenger tid som går jo verre er det. Få han til å fortelle det snarest. Han og moren bør vel da helst være sammen om det

Anonymkode: 3c227...ed2

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal blande deg i dette på noe som helst plan, Dette har du ikke noe med utover å stille mannen din til ansvar for det latterlige dårlige valget han har tatt med løgnene sine. Vil han ikke det så får du slå deg til ro med at det ikke er din sak.

Anonymkode: 656a6...786

[Gjest Blondie65]

På generelt grunnlag synes jeg at dersom man har valgt å holde en hemmelighet og greid å gjennomføre det så er det greit å fortsette å holde hemmeligheten. Det slutter å være OK når alle rundt vet det unntatt den som burde visst. Dette kan ødelegge et menneske - jeg kjenner jeg til flere tilfeller av slike "allment kjente hemmeligheter" som blir avslørt lenge etterpå. 

Når noe er allment kjent er det ingen grunn til hemmelighold - og da får man ta konsekvensene av at en har valgt å være feig tidligere.

[AnonymBruker]

Vi har for ikke så lenge siden fått vite etter 40 år at en i søskenflokken har en annen far. 

Er det noen som kan fatte hvordan det var å få vite at noen har holdt på ei sånn løgn i så mange år? Å jada, fornektelser og heile pakka utløste tilslutt en DNA test . 
Svaret vi fikk var ikke det største problemet . 
Det var alle desse løgnene og fornektelsene i alle år 

Anonymkode: a37c7...b6e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å stole på mannen. Når han kan holde tilbake en slik opplysning for et menneske han selv sier han er glad i, hvordan kan man da stole på at han ikke holder andre viktige opplysninger tilbake fra mennesker han bryr seg om? 

Jeg hadde fortalt ham at jeg synes dette er dårlig gjort, først og fremst ovenfor Liv, men også ovenfor alle de som vet, og som dermed blir "pålagt" å holde på hans hemmelighet.

Anonymkode: 6de11...724

[AnonymBruker]

Så lenge mange rundt henne vet det, bør hun få vite sannheten. Min venninne fikk som 17 åring vite på fest at en festdeltager var storebroren hennes, og det styret rundt dette var voldsomt og slet på venninnen min. 
 

 

Anonymkode: c036d...0b7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt merkelig at kjæresten din først påtar seg å være far, til og med betaler bidrag og på den måten er far i ett og alt gnåler om dette til deg nå. En ting er å fortelle det, men altså slik du fremstiller det så snakker han jo mye om det?
Jeg forstår ikke helt den biten.  Akkurat det samme skjedde en i min slekt. Alle rundt visst, men ikke hun. Men altså han som påtok seg å være far for henne, snakkes aldri om det, for ham var hun datterens hans og det var ikke noe mer å si om den saken. 
Hun fikk til slutt vite sannheten.

For det første er det veldig viktig at det er 100% sikkert at Liv har en annen far, jeg antar dette ikke er bevist?

Og for all del, bland deg ikke inn i dette ts. Dette får foreldrene selv ta tak i hvis det er nødvendig. Kanskje er det best for Liv å leve i uvisshet, men det skal ikke jeg ta stilling til. 

Hvis far har til hensikt å ikke fortelle LIv om dette, synes jeg han skal slutte å snakke om det og vøre den faren for henne hun tror han er. 

Anonymkode: ba46f...b40

[AnonymBruker]

TS her. Det er visst bevist at Liv har en annen far. Greien er at da Liv var noen år gammel ble det avslørt at moren hadde vært utro, blitt gravid, og det ble visstnok da tatt dna test. Samboeren min har møtt hennes biologiske far 1 gang ( han var da gift på sin kant.... ), og fikk vite at han ikke ville påta seg farskapet. Da ville han "gjøre det rette" og sørge for at hun hadde en far... Sier han selv. Takk for gode innspill, har fått litt å tenke på. Og nei selvsagt, jeg blander meg ikke i det, men prøver å navigere etter samboeren min litt her og være en støtte - han snakker mye om det, tror det er fordi både han lir på åra og både han og Liv har hatt en del helseutfordringer. Og hun spør direkte feks:  "er det ingen andre i familien vår som har dette, pappa" Og jeg selv syns det er vanskelig å bære på kunnskapen om dette. 

Anonymkode: 94437...ef1

[AnonymBruker]

For Liv er alternativet å få vite dette av pappaen sin på en så his måte son mulig, eller høre det tilfeldig fra en annen. 

For mannen er alternativene å fortelle, eller å gå rundt å være redd for at hun får vite. 

Anonymkode: da1ae...a9e