Jeg skulle ønske jeg var kristen og trodde på Gud

[AnonymBruker]

Har lyst til å be, vise takknemlighet for det jeg har, og be for det jeg ikke har sånn at jeg kan bli rolig i sinnet og se håpefullt på fremtiden og tenke at «Gud ordner det, slapp av, alt kommer til å gå fint». Alle undersøkelser og forskning viser jo også at religiøse er lykkeligere. Virker så fint, spesielt for en overtenkende og angstfulle person som jeg, å kunne gi slipp på alle bekymringer og bare overlate det til en Gud og stole på at alt kommer til å løse seg... Litt som at man alltid blir bedt om å ikke bekymre seg, stole på at alt kommer til å gå bra, det er på en måte det samme når man tror på en Gud? Og det å bare sette pris på ting og ta en liten pause før man spiser og generelt i hverdagen, bare ta små pauser for å be og rydde tankene sine litt... Skulle nesten ønske jeg var oppvokst i en sånn typisk kristen amerikansk familie hvor det er en selvfølge at man er kristen, i USA er liksom alle kjendiser åpne om å være kristne, mens her er det bare sært😂 En ting er å tro på en Gud, men en annen ting er at Jesus var en guddommelig person. Tenk hvis han bare var en random fyr med psykiske problemer, også driver alle og tilber ham to tusen år senere, jeg har jo ikke lyst til det....?

Anonymkode: e2358...f01

[proghodet]

Man trenger ikke være overtroisk for å være takknemlig for ting. Hva med meditasjon? Man trenger ikke tillegge det noe overnaturlig, bare fordi man gjør noen pusteøvelser og setter av litt tid til introspeksjon.

Skal holde meg i skinnet og styre unna "Bevis for Jesus"-diskusjonen for nå 😅

[Gjest Lawyam]

Synes det virker som du hvertfall tror litt. Det må jo starte et sted. Kan du ikke bare sette deg ned og lese i Bibelen da. Troen kan ikke komme fra ingenting, må jo høre om det, lese litt. Enten ttor du da etterhvert mer og mer på det du leser eller ikke. Hvis du er god i engelsk er det også mange Jesus-filmer på youtube. Passion of Christ, for eksempel. Googet 'Jesus filmer' og det dukket opp mange.

[Khadira]

Tro er en veldig bra ting. Som @Lawyam skriver virker det som at du iallfall tror litt. Hva med å for eksempel ta kontakt med en kirke, menighet eller hva som du tror vil passe deg? Jeg må innrømme at akkurat kristendom er litt ukjent territorie for meg, iallfall av hvilken "retning" innenfor kristendom som kanskje vil passe deg best - i og med at jeg er i prosessen med å konvertere til islam selv. Ønsker deg masse lykke til, iallfall. ‹3

[proghodet]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

spesielt for en overtenkende og angstfulle person som jeg, å kunne gi slipp på alle bekymringer og bare overlate det til en Gud og stole på at alt kommer til å løse seg

Spørsmål: Kan man være religiøs, og fortsatt slite med angst og bekymringer?

[Gjest Lawyam]

proghodet skrev (4 minutter siden):

Spørsmål: Kan man være religiøs, og fortsatt slite med angst og bekymringer?

Jadda, men det hjelper å tro at du ikke er alene tunge stunder også. Det svinger i takt med troens svingninger og hvor hardt angepet du er. Troen kan hjelpe deg ut av angst fordi du kan finne ro i troen.

[proghodet]

28 minutter siden, Lawyam said:

Jadda, men det hjelper å tro at du ikke er alene tunge stunder også. Det svinger i takt med troens svingninger og hvor hardt angepet du er. Troen kan hjelpe deg ut av angst fordi du kan finne ro i troen.

Heldigvis har de fleste familie, venner eller kollegaer rundt seg man kan prate med. Om ikke man har det, så finnes det hjelpeorganisasjoner man kan ringe eller chatte med, og man kan få hjelp hos DPS.

Vil tippe at de som er indoktrinert til å tro på et faktisk helvete etter døden sliter med angst fra tid til annen. I det tilfellet er jo troen roten til angst.

Det viktigste for meg er hvorvidt det man lærer stemmer med virkeligheten som vi forholder oss til.

Når man drar inn å reise seg fra de døde (Jesus) eller å fly til månen på en hest med vinger for å skjære den i to (Muhammad), så har vi forlatt denne virkeligheten og over i fantasien. Det er utrolige påstander, som vil kreve utrolige bevis. Det er jo også pussig at alle disse tingene fant sted før kameraet ble oppfunnet, og det beste man hadde var muntlige overføringer som ble skrevet ned flere tiår etter at de faktisk skjedde, og uten navn på kildene.

Hvis det fantes en gud som er allmektig, så er jeg overbevist om at den ville etterlatt langt bedre bevis enn det.

Endret 13. april 2021 av proghodet

[AnonymBruker]

Det er jo en falsk trygghet du søker. Kan være det hjelper selv om det er falskt?

Det er litt som når man er barn, og har behov for at en voksen tar ansvar. Noen man stoler på at vet hva de driver med, når man ikke gjør det selv. 

En reell trøst er at det ikke er behov for at noen har et overordnet ansvar. Verken deg eller andre, mennesker eller guder. Når det ikke finnes en "mening med livet" så står vi alle fritt til å gjøre det vi selv ønsker. 

 

Anonymkode: eb983...107

[Khadira]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En reell trøst er at det ikke er behov for at noen har et overordnet ansvar. Verken deg eller andre, mennesker eller guder. Når det ikke finnes en "mening med livet" så står vi alle fritt til å gjøre det vi selv ønsker. 

Deg om det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jo en falsk trygghet du søker. Kan være det hjelper selv om det er falskt?

Det er litt som når man er barn, og har behov for at en voksen tar ansvar. Noen man stoler på at vet hva de driver med, når man ikke gjør det selv. 

En reell trøst er at det ikke er behov for at noen har et overordnet ansvar. Verken deg eller andre, mennesker eller guder. Når det ikke finnes en "mening med livet" så står vi alle fritt til å gjøre det vi selv ønsker. 

 

Anonymkode: eb983...107

Ja, det er den falske tryggheten jeg føler jeg trenger...

Anonymkode: e2358...f01

[AnonymBruker]

Men man kan jo ikke tro på noe uten å faktisk tro på det

Anonymkode: e2358...f01

[AnonymBruker]

Du trenger ikke være kristen for å tro på gud. Og det er vanskelig å begynne å tro før man har opplevelser å bygge på, så et fint sted å begynne er å være åpen.

Og vite at du er en del av gud, så i den grad du tror på din egen eksistens så tror du også på gud på et vis. Gud er ikke en person, det er alt som er, en kraft med mange navn som vi er udelelig fra, det er ikke mulig å ikke være en del av det. Alle du kjenner er en del av gud. Hvert tre du går forbi er en del av gud, hvert gressstrå og hver sky på himmelen.

Gud er ikke over deg, noe utenfor deg som kommer og fikser. Du er en del av det, og gud virker gjennom deg like mye som gjennom alt rundt deg. Gud hjelper den som hjelper seg selv, du bidrar med ditt høyeste potensiale (medfølelse, handling, mot, rettskaffenhet osv), gud møter deg på det nivået du deltar.

Gud vil ikke at du skal være liten og be, du skal ikke være på kne. Dette er menneskeskapte fordreielser for å skape maktstrukturer. Gud vil at du skal reise deg og føle at du kan påvirke, at du selv er mektig i ditt eget liv. Og at du bidrar til det som er godt både for deg selv og andre, for som vi har vært inne på, alt og alle er en del av gud.

Anonymkode: c5af5...553

[proghodet]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Du trenger ikke være kristen for å tro på gud. Og det er vanskelig å begynne å tro før man har opplevelser å bygge på, så et fint sted å begynne er å være åpen.

Og vite at du er en del av gud, så i den grad du tror på din egen eksistens så tror du også på gud på et vis. Gud er ikke en person, det er alt som er, en kraft med mange navn som vi er udelelig fra, det er ikke mulig å ikke være en del av det. Alle du kjenner er en del av gud. Hvert tre du går forbi er en del av gud, hvert gressstrå og hver sky på himmelen.

Gud er ikke over deg, noe utenfor deg som kommer og fikser. Du er en del av det, og gud virker gjennom deg like mye som gjennom alt rundt deg. Gud hjelper den som hjelper seg selv, du bidrar med ditt høyeste potensiale (medfølelse, handling, mot, rettskaffenhet osv), gud møter deg på det nivået du deltar.

Gud vil ikke at du skal være liten og be, du skal ikke være på kne. Dette er menneskeskapte fordreielser for å skape maktstrukturer. Gud vil at du skal reise deg og føle at du kan påvirke, at du selv er mektig i ditt eget liv. Og at du bidrar til det som er godt både for deg selv og andre, for som vi har vært inne på, alt og alle er en del av gud.

Anonymkode: c5af5...553

Hvordan vet du dette?

[AnonymBruker]

Men må det være en Gud? eller Gudinne? eller bare livskraften? Naturen? Skjebnen? Det er mange livssyn å lene seg på. Les deg opp og finn en tro som føles riktig for deg.

Anonymkode: bc680...bcc

[SoWhat?]

Det går fint an å be selv om du ikke er kristen. Det kan faktisk oppleves som mediativt.

Jeg takker Gud, og jeg sier "sorry" opp mot himmelen når jeg banner. Jeg ber ikke ellers, og jeg tror ikke på den tradisjonelle kristne guden 🙂 men å be kan du altså bare gjøre. Så se om du opplever mer ro og gode følelser. Det kan faktisk skje

 

[Gjest Lawyam]

Det å tro på noe høyere og annet enn seg selv er ganske fint når du er nede og trenger noen. Tror du på Gud føler du deg ikke så alene. Hvis du bare har deg selv og din egen styrke å stole på i slike tider da føles det mye verre å kjenne på f.eks angst. Når du ikke kjenner at du klarer 'mer' da har du jo håpet om at noen ser deg, hører deg og vil hjelpe deg. Slikt gir styrke.

Endret 13. april 2021 av Lawyam

[AnonymBruker]

Du kan jo søke Gud og Jesus og lese i bibelen. Å tro er godt det. Jeg ble frelst i januar i fjor og har fått det rikere og bedre inni meg. Har fått hjelp fra Gud mange ganger. Jeg forteller Gud og Jesus alt jeg tenker på, absolutt alt kan du forteller vår Gud. Gud er god han. 

Anonymkode: c2656...1e9

[Gjest Airman]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har lyst til å be, vise takknemlighet for det jeg har, og be for det jeg ikke har sånn at jeg kan bli rolig i sinnet og se håpefullt på fremtiden og tenke at «Gud ordner det, slapp av, alt kommer til å gå fint». Alle undersøkelser og forskning viser jo også at religiøse er lykkeligere. Virker så fint, spesielt for en overtenkende og angstfulle person som jeg, å kunne gi slipp på alle bekymringer og bare overlate det til en Gud og stole på at alt kommer til å løse seg... Litt som at man alltid blir bedt om å ikke bekymre seg, stole på at alt kommer til å gå bra, det er på en måte det samme når man tror på en Gud? Og det å bare sette pris på ting og ta en liten pause før man spiser og generelt i hverdagen, bare ta små pauser for å be og rydde tankene sine litt... Skulle nesten ønske jeg var oppvokst i en sånn typisk kristen amerikansk familie hvor det er en selvfølge at man er kristen, i USA er liksom alle kjendiser åpne om å være kristne, mens her er det bare sært😂 En ting er å tro på en Gud, men en annen ting er at Jesus var en guddommelig person. Tenk hvis han bare var en random fyr med psykiske problemer, også driver alle og tilber ham to tusen år senere, jeg har jo ikke lyst til det....?

Anonymkode: e2358...f01

Hvis du takker gud for alt som går deg godt, vil du da anklage gud for alt som ikke går deg bra? Det er et implisitt. Du kan ikke velge mellom det. Takker du gud for gode ting som hender deg, så er det naturlig at du anklager gud for det som går deg imot. 

Endret 13. april 2021 av Airman

[AnonymBruker]

Til alle idiotene i denne tråden: ateister utgjør under 5 % av alle menneskene på jorda. Kan dere være så snille å la være å late som om tallene er omvendt? 

Altså, dere må gjerne tro at alt har dukket opp ut av det blå, men kan dere la være hakke på de av oss som ikke er så enkelt anlagte? 

Anonymkode: af097...765

[proghodet]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Til alle idiotene i denne tråden: ateister utgjør under 5 % av alle menneskene på jorda. Kan dere være så snille å la være å late som om tallene er omvendt? 

Altså, dere må gjerne tro at alt har dukket opp ut av det blå, men kan dere la være hakke på de av oss som ikke er så enkelt anlagte? 

Anonymkode: af097...765

Ditt ad hominem preller av meg som vann på gåsa.

Du begår deretter et ad populum - antall mennesker som tror på en påstand har null innflytelse på hvorvidt påstanden er sann eller ikke.

Hvordan universet har oppstått har ingenting med ateisme å gjøre, kosmologi er et eget tema.

Du er selv ateist i forbindelse med alle de gudene du selv ikke er overbevist om at finnes, være seg Vishnu, Zeus eller Odin. Du vet hvordan det er å ikke være overbevist om at noe finnes. Kan slenge inn enhjørninger og sjøormen i Loch Ness.

Hvis man sitter på gode grunner til å tro på utrolige ting, så bør man tåle at andre stiller spørsmål. Sagt på en annen måte - hvis det faktisk finnes en gud, så er jeg svært interessert i å vite om det.

På hvilken måte er det mer avansert anlagt å si "en gudeskapning poppet ut av ingenting og skapte verden"? Hva skapte guden? Hva skapte det som skapte guden? Du ender opp med en evig regresjon, og løser på ingen måte hvordan universet ble til. I tillegg vil noen slutte å lete etter det faktiske svaret, fordi man er happy med "god did it" - og det er ekstra kjipt, siden kanskje nettopp de kunne funnet svaret?

 

Endret 13. april 2021 av proghodet