Jeg er lystløgner for å unngå problemer

[AnonymBruker]

Jeg er verdens største lystløgner, men ikke den «vanlige» typen. Jeg er i konflikt med meg selv, og tror at hvos jeg sier noe feil kommer jeg i trøbbel eller får ikke det som jeg vil. Så jeg lyver slik at jeg vet hvilket svar jeg får.

jeg lyver mye om hva jeg gjør i fritiden og i livet mitt, for å slippe å fremstå som en taper. Jeg lyver om at jeg har venner. Lyver om fremtidsplaner. Lyver av og til om helsa mi. Jeg lever i en løgn, og noen av løgnene er så herlige at de faktisk motiverer meg til å bli løgnene mine. 

Anonymkode: f76c0...92f

[AnonymBruker]

Er det aldri noen som oppdager det?

Anonymkode: 0df93...a1a

[AnonymBruker]

Jojo, til slutt blir du busta om du lar noen komme deg nær. Hvordan hadde du taklet det? 

Anonymkode: ebcf7...415

[AnonymBruker]

Oh, the ironi...

Anonymkode: 104d6...50c

[AnonymBruker]

Ble kjent med ei fin jente på jobben. Men det gikk ikke mange dagene før jeg forsto at her var det mye løgn og historier. Jeg sa ingenting, og de andre begynte også å merke det etterhvert.

Jeg konfronterte henne med det, da hun hadde fortalt at hun hadde tjent ei forume og var norgesmester i frisør faget.. skjekket skattelister og hun hadde ikke tjent ei krone. 
hun var også utdannet sexolog.. hun hadde også 6 i snitt og studiekompetanse.. jenta var 22 år og hadde rukket alt dette, pluss 2 barn. 
 

kjære deg - selv om du tror ingen vet, så vet de fleste at du lyver, kanskje derfor det er vanskelig for deg å få venner. 

Anonymkode: 83169...4de

[AnonymBruker]

Enig med innlegget over, man merker det veldig fort når folk lyver. Selv om man ikke har bevis, så er mistanker og magefølelse mer enn nok til at man automatisk tar avstand. Heller enn å lyve, kanskje du kan la være å fortelle hele sannheten? Tror det er en bedre løsning. Eller jobbe med selvfølelsen... Du er bra nok som du er!

Anonymkode: 3be93...dad

[AnonymBruker]

Jeg gjorde også det tidligere. Ikke fullt så mye som deg, men jeg var fæl til å dra hvite løgner for å slippe medlidenhet. Hvis noen på jobb spurte hva jeg skal i helgen så kunne jeg si at jeg skulle ta et glass vin med en venninne når virkeligheten var at jeg tok det vinglasset alene. Men selv sånne små løgner kan bite deg i rumpa. Som den gangen jeg tok meg en tur på byen og jeg hadde sagt til en i familien at jeg skulle ut med venner. Og hvem tror du jeg møter på på byen i de sene nattetimer mens jeg sitter mutters alene? Jo, denne slektningen. Da oppdager du også fort hvor vanskelig det er å lyve/finne på unnskyldninger når folk kommer brått på sånn der. Jeg bablet noe om at de jeg var med liksom hadde dratt hjem, men det forundrer meg ikke om vedkommende gjennomskuet løgnen min der. 

Nå når jeg har blitt noen år eldre har jeg lært meg til at det er mye bedre å bare være ærlig, så slipper man å komme i sånne ubehagelige situasjoner. Man fremstår også mer ekte tror jeg, og får det bedre med seg selv om man bare sier ting som det er. 

Hvis noen spør deg om hva du skal i romjulen for eksempel så er det ingen som står å peker og ler av deg hvis du sier "ser ut som jeg bare skal være hjemme i romjulen, har ingen planer og har ikke noen å være med". Kanskje blir den andre lettet da og sier "vet du hva? Jeg kommer også til å sitte alene i romjula, vi skulle ikke funnet på noe vi to da? 🤗"

Og hvis du tenker deg om så tror jeg du vil angre på dine eldre dager om alt det du løy om og rosemalte bare for å prøve å bli likt og ikke fremstå som en taper.  Vil du puste lettet ut og tenke at det var verdt det? Nei, bare vær deg selv og vær ærlig. Det vil få de rundt deg til å åpne seg mer og kjenne at du er en god person å være rundt. Det tror hvertfall jeg.

Anonymkode: df20a...ed1

[Blomsterpotta]

Min svigermor var lystløgner og jeg trudde på henne til å begynne med. Etterhvert så spurte jeg andre om ting hun hadde sagt og da kom det frem maaaange forskjellige «historier» om akkurat samme tema.

Til slutt var det ingen som trudde på henne og folk tok fullstendig avstand fra henne. Det kan skje deg også og da spør jeg: Syns du det er verdt det?