Tid til å ha barn?

[Gjest Gjest ABC]

Har vi tid til å ha barn idag?

Vi skal realisere oss sjøl............. veldig viktig !!!

Også må vi ha fritid og hobbyer .............

Så fort vi får barn - så er det å starte jakten på en dagmamma eller en barnehageplass. Stress hver morgen - stress hver ettermiddag. Minimal tid med ungene. Kvalitetstid???

Tja - vet ikke om det blir så mye kvalitet jeg - når både foreldre og barn kommer slitne og trøtte hjem etter hver sin "arbeidsdag".........

Mange sier de "må" jobbe p.g.a. økonomi. Greit nok for de det gjelder. Men hvor mye koster det å ha barnepass? +alle utgifter til ferdig-mat fordi ingen gidder - eller har tid - til å lage maten selv, bake...................

Hva med å videreføre tradisjoner - som baking, matlaging, juleforberedelser........... Dette kunne bli en endeløs oppramsing.........

Vær så snill - trekk pusten - prøv å sette dere inn i barnets hverdag.

Tror nok det høyeste ønske til mange barn er TID - tid sammen med voksne - sammen med foreldre.

Har dere tatt bestemmelsen med å få barn - så må barna være førsteprioritet i mange mange år framover. Har noen tenkt på det?

[Sheba]

Ja. Og derfor har jeg ikke barn..

[Gjest Dum Perignon]

Ja.

Og blant annet derfor har vi barn.

[Gjest Gjesta]

Vet ikke om startinnlegget er ment seriøst, men jeg er uansett fullstendig enig!!!

[Gjest Emera]

Mange vil nok føle seg angrepet og gå i skyttergrava av trådstarters innlegg, det er jo sterke påstander. Andre vil mene at det travle livet de lever er helt som de vil ha det.

Men uansett så synes jeg det er vel verdt å tenke over hvordan vi organiserer dagene våre. Ikke som kritikk, men som en refleksjon.

Jeg ser ofte at folk bruker ordet "tidsklemme." At den er noe man sitter fastklemt i, ute av stand til å røre seg. Fordi "samfunnet er blitt slik i dag." Arbeidslivet blir tøffere og tøffere. Og så resignerer man overfor det faktum.

Men må vi egentlig godta det? Hvorfor sitter utslitte småbarnsforeldre med skyldfølelsen gnagende uten å ytre et ord til protest? Vi lar oss bare feie med, fordi vi knapt har energi til annet.

Samfunnsøkonomi er jo en komplisert greie, og det er nok ikke gjort i en håndvending å forandre dagens situasjon. Men skulle det ikke gå an å la sin stemme høre i det minste? For jeg er bekymret over hvor det skal ende, om det får fortsette.

[Gjest Gjest]

Tid er en ting.. Penger er langt verre..

[Kafka]

Jeg ser mange gode poenger i hva du sier. Alikevel syns jeg det blir en smule, litt for lett, å bebreide 'tid'. Det er definitivt en faktor man ikke kommer bort ifra, og den kan spille en stor rolle - men det føles for lettvinnt å gi den hele skylden, alene.

Det å realisere seg selv tror jeg i all tid har vært like viktig. Jeg tror det er svært viktig. Feilen kan kansje heller være at vi noen ganger feiler i hva vi forstår oss selv for å være, og at vi jakter andre drømmer enn de vi burde.

Videre har jeg ikke lyst til å si så mye mer. Jeg syns det burde være opp til hver enkelt av oss å rose/kritisere våre egne foreldre. Så får de andre rose/kritisere deres respektive igjen. Hvordan var din egen oppvekst, og hvor mye spillte 'tiden' inn i da? Husker vi gode stunder burde vi kansje prøve å gjenskape de - og minnes vi dårlige, burde vi nok prøve å unngå de. Hva som gjorde vondt for deg dengang, vil kansje gjøre vondt neste gang også? Og det som gjorde godt da, vil forhåpentligvis gjøre godt igjen. Å tenke litt igjenom det, er kansje den best brukte tiden man har.

Endret 30. august 2005 av Kafka

[Tusenfryd]

Da vi vokste opp var mamma hjemme. Vi hadde ikke god råd, vi hadde en gammel bil, en liten svarthvitt-tv og hver høst var vi i skogen og plukket bær så vi skulle ha syltetøy gjennom vinteren. Mamma lagde også all mat fra bunnen av, bakte brød og kokte ertesuppe og vi hadde fryser, så vi kunne handle på tilbud. Vi fikk en sykkel da vi begynte på skolen, den var for stor de første årene, men passet etterhvert. Vi hadde skiene våre i flere år, men det var dårlig med snowboard og annet vintersportsutstyr.

Vi arvet klær fra eldre søsken og sofaen fra barndommen forsvant da jeg begynte på gymnaset. Det var dårlig med utenlandsferier, men vi hadde hytte i familien som vi brukte i hver ferie. Ved hver skolestart fikk vi nyt pennal, ikke ny ransel og ny garderobe. Rommet vårt (som vi delte) ble pusset opp med ny tapet en gang i løpet av min barne-/ungdomsskoletid.

Da mine småsøsken ble eldre (dette var før SFO) begynte mamma å jobbe igjen, hun er høyt utdannet og synes sikkert det var både interessant og utfordrende, og vi fikk bedre råd.

Skulle sett den familien som i dag hadde valgt det livet vi hadde. Som hadde droppet den store tv-en, nye mobiltelefoner, bytte av bil hvert tredje år, ny sofa hvert femte og regelemssig oppussing. Jeg hørte forleden en som seriøst mente at kjøkken måtte byttes når det var 10 år. Ikke pusses opp eller noe, men byttes. Javisst MÅ mange jobbe, men like mange tar det valget også. greit nok, men vit at det er det valget dere tar!

Tid? Ja, det hadde vi nok av. Trygg oppvekst - absolutt. Materielle goder, nei. Men du verden så godt vi hadde det!

[Gjest Gjest]

Føler meg ikke i noen klemme, men føler jeg har har et valg mellom TID og PENGER. Jeg har funnet ut at jeg velger tid. Jeg har en alminnelig bra jobb hvor jeg slutter 4. Kunne glatt tjent det dobbelte et annet sted, men hadde da måttet jobbet mer. Og det vil jeg ikke for fritiden min er alt for verdifull.

Frem til nå har vi prioriter å ha det morsomt; brukt penger på hobbyer og reiser og latt være å legge penger i materielle ting.

Vi holder på å prøve å få barn nå. Når det lille gullet kommer vil det få førsteprioritet. Heller tid til familie og venner enn jobbe seg ihel for å kjøpe designermøbler!

Og, vi til tross for denne prioriteringen har vi det godt materielt; sitter godt i sofaen vår fra Ikea og kommer oss fint fra A til B med vår gamle bil og i tillegg har vi tid både til å sitte i sofaen og bruke bilen.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Vet ikke om startinnlegget er ment seriøst, men jeg er uansett fullstendig enig!!!

←

Javisst var det ment seriøst.

Jeg har fått mye pepper for min mening i dette spørsmålet - så derfor ville jeg høre hva dere her inne mener.

Mener at unger har godt av å gå i barnehage jeg - men ikke 8 timer hver dag.

Hvem skal oppdra våre barn?

Barnehagen?

Foreldrene?

Andre?

Avslapping - fritid - samvær. Unger har også godt av å kjede seg litt av ogtil. Jeg mener det gjør dem mer kreative jeg......... finne på noe selv....

Ikke all lek/fritid må være organisert og tilrettelagt. For ikke å si, pedagogisk korrekt........

Takk for synspunkter

[Gjest Jon Are]

Et godt spørsmål. Jeg har ikke barn , så jeg kan ikke svare på det i og med at jeg ikke aner hvor mye tid det tar. Jeg er vel ikke egnet til det heller som ex narkoman, men ville rose deg for et godt spørsmål. Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

Single jente her, på 34...jeg har tatt konsekvensene av akkurat det du spør om: jeg har valgt å ikke få barn. Men når den kommer at jeg vil ha, da er det selvfølgelig min første prioritet.

Skremmende å lese om alle barna (i barn/familie-tema-emnet) som blir overlatt til seg selv på kjøpesentre..

[Gjest Gjest]

Og enda mer skremmende er behovet for fosterhjem og slik. P.g.a. av barn blir offer for omsorgssvikt. *trist*