Jeg har så lyst til å bli en ROLIG person som ikke lar meg stresse så lett

[AnonymBruker]

Og da lurer jeg på... er det egentlig mulig å få til når man har en angsthistorikk som har vart lenge? Jeg blir veldig fort påvirket av miljøet rundt meg. Spesielt på studiet og på jobb merker jeg godt til dette. Hvis folk rundt meg er stresset og oppjaget, snakker fort, går fort, brå bevegelser osv. Så smitter det fort over på meg, sånn at stresset sitter godt i meg. 

Men så er det også enkelte mennesker som har en fantastisk ro over seg, uten at de er sinker på noen måte. Og jeg synes det er så godt å være i deres "energi". Det er spesielt ei på jobben min som er sånn. Hun er effektiv, dyktig og trygg i jobben sin men hun har denne roen og lune måten å være på som er så fin. Det gjør meg rolig. 

Jeg vet at jeg for andre oppfattes som vimsete og utrygg, men skulle så gjerne ønske jeg kunne klare å gire ned hvertfall littegrann. Har hørt at meditasjon og yoga  kan være et nyttig verktøy, noen som har prøvd? 

Føler jeg ofte stresser meg gjennom livet og finner liksom ikke noe ro noen steder. Eksempel jeg kan komme med: å se folk sitte på toget eller trikken i rushen og lese bok. Det er noe jeg ALDRI hadde greid å ha hverken konsentrasjon eller nerver til. Likevel synes jeg det ser så koselig ut at enkelte mennesker faktisk greier det 🥰

Anonymkode: 2dc3a...449

[AnonymBruker]

Anonymkode: 18a85...258

[AnonymBruker]

Følger 

Anonymkode: 97fc2...d61

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig. Yoga og meditasjon er gode veier for å komme igang med prosessen. Du kan absolutt bli den som har samme effekt på omgivelsene dine som hun du beskriver.

Anonymkode: 6b24a...005

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det er mulig. Yoga og meditasjon er gode veier for å komme igang med prosessen. Du kan absolutt bli den som har samme effekt på omgivelsene dine som hun du beskriver.

Anonymkode: 6b24a...005

Oppløftende å høre, har du klart det selv? ☺

Kan tenke meg at det å klare å bli litt roligere gir fysiske helsegevinster og, jeg merker at jeg ofte går å spenner meg og har mye hjertebank fordi det alltid er noe jeg gruer meg til. Når jeg endelig har kommet meg gjennom det ene så begynner jeg å grue meg til neste ting på lista når jeg egentlig bare burde slappe av og rose meg selv for at jeg faktisk klarte det første. 

Også vet jeg så altfor godt at jeg aldri hadde orket å omgås en som meg over lengre tid. Stress påvirker meg så mye at omgivelsene mine blir preget av det og skygger nok banen når det står på som verst. Noe jeg forstår...... frustrerende å ha det slik.

Anonymkode: 2dc3a...449

[AnonymBruker]

Vanskelig oppgave når nordmenn er så urolige. Sikkert enkel oppgave før ungdomsopprøret, ikke så enkelt nå, med folk overalt som er såpass rastløse i kroppen og som i tillegg til det er oppmerksomhetssyke, og som indirekte søker oppmerksomhet ved å tvinne hår, tappe fingre i bord, generelt sett veive mye med armene.

Det er da ytterst få nordmenn som klarer å uttrykke et kroppsspråk som er verdt å få med seg, de fleste har så ekstremt dårlig kroppsspråk, og de som har bra kroppsspråk er attraktive, men da gjelder det å holde seg unna dem med dårlig kroppsspråk.

Anonymkode: 3da3c...1bb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er da ytterst få nordmenn som klarer å uttrykke et kroppsspråk som er verdt å få med seg, de fleste har så ekstremt dårlig kroppsspråk, og de som har bra kroppsspråk er attraktive, men da gjelder det å holde seg unna dem med dårlig kroppsspråk.

Ja, merker spesielt på studiet at folk er inni en rytme som jeg har store problemer med å henge med på selv om jeg prøver. Og jeg klarer å henge med til en viss grad, men jeg blir så sliten. Skravla går i et sett samtidig som de sitter med ansiktet ned i telefonen og scroller, det er umulig å få øyekontakt. Jeg hadde nok hatt mer godt av å omgås roligere mennesker, hvor ikke mobilen er det viktigste og som ikke ser på stillhet som "pinlig stillhet". Men du har rett, det er ikke lett å finne disse menneskene i dagens samfunn

😔..

Anonymkode: 2dc3a...449

[AnonymBruker]

Ja, det er absolutt mulig. Jeg har gjort det selv. Og, når jeg nå og da plutselig føler stress, så kan jeg stoppe opp i 2-4 sekunder, puste og senke skuldrene, også fortsette med det jeg gjorde uten stresset hengende over meg.

For meg var meditasjon en stor hjelp. Jeg lastet ned apper som lærer meditasjon, og jeg hørte på det på dagen, når jeg la meg på kvelden, når jeg gikk til jobb om morgenen (jeg var alltid veeeldig avslappet da jeg kom på jobb 😅). Headspace var en app jeg likte godt. 

I tillegg jobbet jeg også med å bli mer bevisst på min egen kropp, min indre stemme og tankene mine. Jo mer bevisst jeg ble, jo bedre kunne jeg oppdage at "nå begynner kroppen å bli anspent" eller "nå begynner tankene å gå litt for fort, så det er best at jeg bryter de av og erstatter de med andre tanker".

Dette er en treningssak. Jo mer man øver seg på å være bevisst på egen kropp og tanker, og kan avbryte og roe ned før stresset har tatt rot, jo bedre vil hjernen bli på å roe ned/unngå stress automatisk. Det er litt som å kjøre bil: i starten må man tenke over alt, være bevisst hele tiden på hva man skal gjøre i bilen, om trafikkreglene og andre biler/folk på veiene. Etterhvert vil kjøringen bli lettere fordi hjernen automatiserer det. Man ser ikke lenger ned på girkassen når man skifter gir, og man trenger ikke lenger aktivt å tenke over trafikkreglene.

 

Anonymkode: 40496...d98