Dere som har vært på nyfødtintensiven

[AnonymBruker]

Ja lang historie kort, jeg fikk vite mot slutten av svangerskapet at jeg og samboer må tilbringe alt fra en uke til muligens flere uker på nyfødt intensiven etter babyen min blir tatt med keisersnitt nå om 2-3 dager. 

Jeg opplever det hele som belastende. Svangerskapet har gått som en drøm og folk tror alt er i skjønneste orden. Jeg har ikke orket å fortelle noen at barnet har fått påvist komplikasjoner nå rett før fødsel  og kanskje får no jævlige uker med rehabilitering på ulikt vis.

Gavene strømmer inn og folk sender meldinger med at nå nærmer den store dagen seg osv. Å vi må glede oss

Hva anbefaler dere som ble sittende slik med deres nyfødte? Med hjertet i halsen og synet av et barn fullt av ledninger og maskiner på seg? Jeg sender jo ikke akkurat avgårde et bilde av babyen i en slik tilstand. Vil dere anbefale full åpenhet? Eller holde det for seg selv, jeg er tross alt litt på forskudd da barnet taes med keisersnitt to uker før termin. Burde jeg bare være litt hysj hysj disse to første ukene på sykehus?

Vil gjerne høre deres erfaringer på dette. Utrolig absurd og kjip situasjon. 

Anonymkode: eea55...5ad

[Wilma89]

Det kommer litt an på hva du selv har behov for? Vil det være en støtte at familie venner vet og kan være der for dere?
Vi var bare 3 dager på intensiven, men var åpne om det. Nå var det ikke veldig alvorlige komplikasjoner, men var fint å kunne snakke med familie og venner. Samtidig som det ikke må bli en belastning at de kontinuerlig ønsker oppdatering. Må jo også si at jeg følte at både sønnen vår og vi ble svært godt ivaretatt på intensiven. Det føltes aldri utrygt selv om det er spesielt med alle ledningene osv. Ønsker dere lykke til❤️

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ Mine tvillinger var på NFI noen døgn, men det var grunnet forventelige komplikasjoner som lavt blodsukker og behov for sondeernæring og pustestøtte, så ikke så alvorlig som det høres ut som hos deg, og jeg var aldri veldig bekymret da jeg visste at det var svært vanlig hos litt premature barn. Uansett; sykepleierne der oppe tok et fantastisk fint bilde av babyene mine med polaroidkamera, hvor de ligger og kikker mot hverandre i samme varmeseng - tross sonde, oksygen og alle slanger og ledninger, det var et bilde med mye varme i seg. Det sendte vi ut til venner og familie, og fikk mye støtte som vi tok med oss på veien videre. Vær åpen hvis du ønsker, men ikke vær redd for å dele❤️

Anonymkode: 4afdf...89c

[AnonymBruker]

Jeg bodde en måned på nfi med yngstejenta, etterfulgt av en måned med hjemmesykehus og mange uker med tilnærmet isolasjon og antibacregime (og dette var to år før korona). Var full åpenhet, men veldig på mine premisser. Slo av alt av varsler på mobilen, og hadde oppmerksomheten mot barnet. Svarte på litt meldinger og tok noen telefoner når jeg orket, og skrev dagbok. Det var veldig terapeutisk. 

Jobben din på nfi er å være der for baby. Kanskje du burde utnevne en som kan holde resten av familien oppdatert, slik at du slipper å forholde deg til så mange? 

Var ikke noe operasjoner her da. Bare en prematur dysmatur baby som måtte vokse og beskyttes mot infeksjoner. 

Anonymkode: 28b4f...f47

[AnonymBruker]

Jeg og baby var på sykehus i  7 mnd. Jeg valgte å være åpen om hvor alvorlig det var for mine nærmeste. Tok faktisk bilder av min lille kriger med alt av ledninger, for han var jo perfekt i mine øyne🥰Ikke hadde familie så lett for å reise 4 timer for å besøke oss der vi lå heller. Hadde også jevnlig kontakt med jobben, der de sendte melding for å høre hvordan ting gikk. Satt egentlig aller mest pris på at helsesøster ringte hver andre uke for å høre hvordan baby hadde det og faktisk kom på besøk🥰

På sykehus lever man i en boble og jeg følte at livet sto på vent, og jeg syns det var fint at folk tok kontakt selvom livet deres gikk i normalt tempo. Ved å være åpen og dele kunne de skjønne at ting var tungt og vanskelig noen dager, selvom de ikke fult ut kunne forstå situasjonen. 

Anonymkode: f865c...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg og baby var på sykehus i  7 mnd. Jeg valgte å være åpen om hvor alvorlig det var for mine nærmeste. Tok faktisk bilder av min lille kriger med alt av ledninger, for han var jo perfekt i mine øyne🥰Ikke hadde familie så lett for å reise 4 timer for å besøke oss der vi lå heller. Hadde også jevnlig kontakt med jobben, der de sendte melding for å høre hvordan ting gikk. Satt egentlig aller mest pris på at helsesøster ringte hver andre uke for å høre hvordan baby hadde det og faktisk kom på besøk🥰

På sykehus lever man i en boble og jeg følte at livet sto på vent, og jeg syns det var fint at folk tok kontakt selvom livet deres gikk i normalt tempo. Ved å være åpen og dele kunne de skjønne at ting var tungt og vanskelig noen dager, selvom de ikke fult ut kunne forstå situasjonen. 

Anonymkode: f865c...4d7

7 måneder! Visste du dette på forhånd, at dere kom til å havne på intensiven? 

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

Vi opplevde at vi fikk veldig god hjelp og oppfølging på nyfødtintensiv. Det var veldig tøft, og vi trengte folk rundt oss, men sa ingenting til de utenom de nærmeste før vi hadde kommet hjem etter en stund. Alt godt, lykke til ❤️❤️

Anonymkode: c9f63...279

[Blomsterpotta]

Jeg ville vært helt åpen om det og samtidig bedt om fred den tiden det tar. Mange vil nok se bilder av babyen og for de nærmeste ville jeg sendt bilder selv om det er slanger og ledninger koblet på babyen.

Bare send ett bilde og si at dere nå vil bruke all tid med babyen, så ikke forvent noe svar på tlf/mld den nærmeste tiden.

Holdes dette hemmelig vil jo folk begynne å lure på om noe har gått helt galt, derfor åpenhet.

 

Lykke til med både keisersnitt og tiden etterpå 🥰

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle dere som har skrevet. Gode råd og tips. Jeg tror jeg skal gå inn i første fase uten å dele så mye, også ta det litt ettersom jeg føler for.

Men huff, jeg gruer meg.

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

7 måneder! Visste du dette på forhånd, at dere kom til å havne på intensiven? 

Anonymkode: eea55...5ad

Nei, viste det ikke på forhånd. Nå veksla vi litt på å ligge på intensiv og avdeling. Noen uker på intensiv, så noen uker på post. Men vi hadde noen operasjoner som gjorde at vi flytta litt fram og tilbake. 
Siden du er klar over at du skal pakke med deg litt ekstra, ville jeg hatt med noe snacks som du liker. Er ikke så lett å huske å spise alltid og ikke alltid det passer å løpe til kiosken, så jeg var veldig glad når besteforeldre hadde tatt med mellombarer og druer😅. Jeg ble hvertfall rimelig lei sykehusmaten selvom den var ganske god. Og sjampo og balsam, håret mitt var ikke så fornøyd med å bli vaska med dispensersåpa😂

Anonymkode: f865c...4d7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men har opplevd flere i nær og litt fjernere omgangskrets som har fått syke barn, og til bragt mye tid på sykehus i etterkant av fødselen. En venninne fikk premature tvillinger i uke 28, den ene døde etter noen dager, den andre ble utskrevet etter flere uker (og er når en frisk og fin femåring). Hun delte mye på fb, fikk mye støtte og har også vært åpen i ettertid om både savnet av det som ikke ble og gleden over den som vokste opp. To andre har fått alvorlig syke barn som kommer til å tilbringe mye tid på sykehus hele sitt liv, en har delt mye fra dag en, den andre har gradvis åpnet mer opp. De opplever mye støtte, men det er også en balansegang mellom å dele uten å dele ting so mer ubehagelig at folk vet etterhvert som barna blir voksne. En kollega fødte et svært sykt barn som døde etter noen dager, og har ikke delt noe som helst offentlig, de fleste vet ikke en gang hvorfor barnet døde. Du må rett og slett kjenne på hva som blir rett for dere, men du trenger jo ikke si noe til kreti og pleti før barnet er født, ville dog informert nærmeste familie så dere har støtte rundt dere. 

Anonymkode: a8523...415

[AnonymBruker]

Vi hadde to ledninger, en tube, og ingen kuvøse. Fikk ligge på oss hele tiden. 

Anonymkode: 5103e...43d

[AnonymBruker]

Noen uker er virkelig ingenting. Helt tåpelig å holde dette skjult for de nærmeste. 

Anonymkode: e0f39...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen uker er virkelig ingenting. Helt tåpelig å holde dette skjult for de nærmeste. 

Anonymkode: e0f39...9ba

Du er åpenbart ikke den skarpeste kniven i skuffen. 

Anonymkode: 9474a...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du er åpenbart ikke den skarpeste kniven i skuffen. 

Anonymkode: 9474a...3b6

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Noen uker er virkelig ingenting. Helt tåpelig å holde dette skjult for de nærmeste. 

Anonymkode: e0f39...9ba

Bare en uke er nok når du er redd for babyen din. Min baby skal opereres. Det føles helt bakvendt, kommer ut nyfødt og skulle vært perfekt, men må rett til operasjon. Naturen krøllet til. Du aner ikke hvor vondt det gjør som mor før du står i det. Jeg har aldri vært så fortvilet i litt liv. Selv om legene sier det skal gå bra gir de aldri no garantier, OG man blir vettskremt.

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har ikke barn, men har opplevd flere i nær og litt fjernere omgangskrets som har fått syke barn, og til bragt mye tid på sykehus i etterkant av fødselen. En venninne fikk premature tvillinger i uke 28, den ene døde etter noen dager, den andre ble utskrevet etter flere uker (og er når en frisk og fin femåring). Hun delte mye på fb, fikk mye støtte og har også vært åpen i ettertid om både savnet av det som ikke ble og gleden over den som vokste opp. To andre har fått alvorlig syke barn som kommer til å tilbringe mye tid på sykehus hele sitt liv, en har delt mye fra dag en, den andre har gradvis åpnet mer opp. De opplever mye støtte, men det er også en balansegang mellom å dele uten å dele ting so mer ubehagelig at folk vet etterhvert som barna blir voksne. En kollega fødte et svært sykt barn som døde etter noen dager, og har ikke delt noe som helst offentlig, de fleste vet ikke en gang hvorfor barnet døde. Du må rett og slett kjenne på hva som blir rett for dere, men du trenger jo ikke si noe til kreti og pleti før barnet er født, ville dog informert nærmeste familie så dere har støtte rundt dere. 

Anonymkode: a8523...415

Legene sier det skal nok gå bra. Tenkte kanskje det var lurt å se om babyen rekker operasjon og rehabilitering før selve terminen . Og at jeg da rundt termin kan fortelle hele historien med en happy ending.

Jeg vet ikke. Det er det mest ekstreme med denne situasjonen. Noen av babyene med dette kan bli friske etter 1-2 uker, andre trenger måneder. Er helt absurd å ikke ane hva som venter. 

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nei, viste det ikke på forhånd. Nå veksla vi litt på å ligge på intensiv og avdeling. Noen uker på intensiv, så noen uker på post. Men vi hadde noen operasjoner som gjorde at vi flytta litt fram og tilbake. 
Siden du er klar over at du skal pakke med deg litt ekstra, ville jeg hatt med noe snacks som du liker. Er ikke så lett å huske å spise alltid og ikke alltid det passer å løpe til kiosken, så jeg var veldig glad når besteforeldre hadde tatt med mellombarer og druer😅. Jeg ble hvertfall rimelig lei sykehusmaten selvom den var ganske god. Og sjampo og balsam, håret mitt var ikke så fornøyd med å bli vaska med dispensersåpa😂

Anonymkode: f865c...4d7

❤️ Håper jeg klarer å stå i det. Du må være utrolig sterk som holdt ut i 7 måneder. Det er bare beundringsverdig.

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

Bare en uke er nok når du er redd for babyen din. Min baby skal opereres. Det føles helt bakvendt, kommer ut nyfødt og skulle vært perfekt, men må rett til operasjon. Naturen krøllet til. Du aner ikke hvor vondt det gjør som mor før du står i det. Jeg har aldri vært så fortvilet i litt liv. Selv om legene sier det skal gå bra gir de aldri no garantier, OG man blir vettskremt.

Anonymkode: eea55...5ad

Aner mer enn du tror. Slutt å innta en offerrollen. 

Anonymkode: e0f39...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Aner mer enn du tror. Slutt å innta en offerrollen. 

Anonymkode: e0f39...9ba

Jeg prøver.  Jeg prøver så hardt å ta meg sammen. Synes forferdelig synd på meg selv. Det skal jeg innrømme.

 

Anonymkode: eea55...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Noen uker er virkelig ingenting. Helt tåpelig å holde dette skjult for de nærmeste. 

Anonymkode: e0f39...9ba

Enig med deg men tror jeg er den eneste 😛 Og for de som vil kommentere, jeg har vært månedsvis på sykehus med min nyfødte og vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: 33378...24f