Rusavhengig datter

[AnonymBruker]

Aner ikke hva som gjorde at dere satte henne bort på institusjon. Men jeg rusa meg endel i noen år pga traumer. Har aldri tilgitt foreldre og andre for å ikke ville hjelpe. Var rusfri i flere år før jeg fant frem til en god terapeut som endelig fikk ut av meg hva jeg ble utsatt for som barn og ungdom. Rusen har som regel en funksjon. Jeg har aldri skjønt meg på de som bare ville feste dagen lang og vips ble narkomane. Det var ikke min innfallsport til rusen. Rusen var den eneste støtten jeg hadde mens jeg ikke ante hvordan jeg skulle takle voldsomme overgrep som ingen visste om. 

Anonymkode: 14f8c...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv rusavhengig, nå det siste året har jeg vært avhengig av heroin. Det er utrolig vanskelig, ikke minst slitsomt.

Jeg er motivert til å bli nykter, og jeg kan ikke si noe særlig mer enn at det ikke fungerer å bli nykter så lenge man ikke vil det selv. Og det høres ut som at datteren din sliter en del, hun trenger motivasjon og vilje.. Hadde faren min kjøpt leilighet og ordnet alt for meg i livet, hadde jeg tatt det veldig for gitt å bli nykter.. Dere foreldre må trekke dere unna og la hun finne ut av dette selv, selv om det kan være vanskelig for dere. Men dere er nok svært med-avhengige, (google medavhengighet, gå på støttegrupper etc). Lykke til ❤️

Anonymkode: d0179...83e

Det eneste som funker, tror jeg.

Min sønn ruser seg også - dessverre på grunn av sykdom. Jeg har forsøkt å hjelpe han med all min makt, med resultat at jeg selv ble utbrent.

 Han vet hvor han finner meg - jeg tar alltid telefonen når han ringer, har det gått veldig lang tid sender jeg han en melding, på den måten vet han at jeg er her når han trenger meg.  Uhorvelig vondt å trekke seg unna slik - men sånn må det bare bli inntil videre.

Det er håpløst og få hjelp, om de ikke vil selv - de  gangene jeg nå prater med min sønn, så sier han alltid at han  skal bli, eller så har han blitt nykter. 

Skulle så virkelig ønske det var sant. 

Ønsker deg masse lykke til, håper det ender godt for dere alle 🤗🧡

Anonymkode: 94232...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det eneste som funker, tror jeg.

Min sønn ruser seg også - dessverre på grunn av sykdom. Jeg har forsøkt å hjelpe han med all min makt, med resultat at jeg selv ble utbrent.

 Han vet hvor han finner meg - jeg tar alltid telefonen når han ringer, har det gått veldig lang tid sender jeg han en melding, på den måten vet han at jeg er her når han trenger meg.  Uhorvelig vondt å trekke seg unna slik - men sånn må det bare bli inntil videre.

Det er håpløst og få hjelp, om de ikke vil selv - de  gangene jeg nå prater med min sønn, så sier han alltid at han  skal bli, eller så har han blitt nykter. 

Skulle så virkelig ønske det var sant. 

Ønsker deg masse lykke til, håper det ender godt for dere alle 🤗🧡

Anonymkode: 94232...e63

Så trist å høre, hvor gammel er sønnen din? 

Takk for mange gode tips alle sammen❤️ det gjorde godt å få lettet litt på dette som er så vanskelig, og få gode råd fra andre. Er ikke så lett å snakke med andre kjente om det, vi kjenner jo selvsagt på skam og at vi har mislykkes som foreldre. 

Vi skal prøve å ha kortsiktige mål og fokusere på å hjelpe til med å gi mening i hverdagen. Vi skal også prøve å fokusere litt mer på oss selv. Vi vil alltid være tilgjengelig og svare henne (det er uansett ikke så ofte hun ringer selv), men kanskje prøve å koble litt av fremfor å bruke så mye energi på å bekymre oss. 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Hva med elektronisk sigarett? Istedenfor å røyke heroin. 

Anonymkode: 3310c...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så rusproblemer utviklet seg etter at dere ga henne fra dere? På stedet som skulle hjelpe henne? Desverre er det veldig vanlig. Føler med dere. Det er nesten ingenting å gjøre om hun ikke tar tak selv, om hun ikke vil ut av det selv. Som pårørende er det helt forferdelig. Eneste jeg kan anbefale dere er pårørendegruppe for deres egen del. 

Anonymkode: 63811...93a

Jeg reagerer også på det. Jobbet en periode på en klinikk for rusavhengig.

Flere var innlagt samtidig, dem gikk i samme grupper, gikk ut å røyket sigaretter i sammen i pausene osv. Jeg så hvordan dem knyttet bånd. Og at dem da fortsatte å være sammen etter innleggelsen. Bra på en måte, men ikke bra i det hele tatt på en annen måte. Burde ha vært med helt andre folk. Sendt henne til en gård/treningsleir med masse friskuser i stedet (flåsete sagt av meg).

Fortell meg hvem vennene dine er, så kan jeg fortelle deg hvem du er (ordtak).

Men skjønner dere står oppi en tøff periode ts. Vanskelig for oss andre å sette seg inn i akkurat dette.

Det eneste jeg kan si er mitt ene søsken av vært borti litt og hvert. Er voksen nå og fått familie. Men mine foreldre har stadig bekymret seg på den kanten (hvordan dem håndterer foreldrerollen, barnevernet har vært inne i bildet, ene barnet til mitt søsken har store atferdsvansker osv). 
Vondt å se mine foreldre er totalt utslitt av dem. Det er alltid noe.

Noen nevnte noe av medavhenginghet, det skal jeg lese mer om.

Anonymkode: affb2...4fc

[AnonymBruker]

Gi henne den fryktelige beskjeden om at hun må ta et riktig valg nå. Det er nemlig nå det er enklest for henne å gjennomføre valget med å slutte å ruse seg, og få et godt resultat uten senskader. 

Ikke gi henne penger. Gi beskjeden med omsorg og kjærlighet. La henne samtidig vite at hun er akseptert, og at hun ikke dømmes for disse valgene. Ha fremdeles åpne dører fremover, men ikke gi penger ❤️  kjøp heller mat eller tjenester hun trenger hvis dere skal hjelpe. Men fortell at dere fremdeles er glad i henne, og vil hjelpe. Men at hun må ønske det selv, dere kan ikke ta valget for henne. 

Anonymkode: 1fdf2...593

[AnonymBruker]

Først: Dere må isåfall oppsøke hjelp for dere selv, så dere ikke blir preget av medavhengighet, slik jeg er. Det er noe dere må ta på alvor. 
 

Så: det er desverre ikke noe dere kan si eller gjøre. Datteren deres må ville selv.

Anonymkode: 4b7d2...fd7

[MzMe]

Huff, dette må være helt forferdelig ❤️ 
Nå vet jeg ikke hvor hun/dere bor, men har dere kanskje slektninger med barn et sted et godt stykke unna som hun kan være hos en periode og kanskje fungere litt som en au-pair? Sender dere mange gode tanker og husk å ta vare på dere selv oppi alt ❤️

[AnonymBruker]

Bor hun alene? Kan hun ikke bo med deg i en periode slik at du hvertfall har litt mer kontroll? Du kan fortsatt være vergen hennes selvom hun er voksen, altså ha kontroll over økonomien hennes slik at hun ikke har penger til å kjøpe rus. Ellers må dere finne en hobby som hun kan drive med. Venner er ikke en hobby, det er da det fører til rus. Hun må finne noe større som maling, ridning, trening, meditering, yoga osv. Ta en reise i sommer enten innenlands eller utenlands dersom det er mulig i forhold til corona. Bruk mer tid med henne, send meldinger ofte og bli med henne på ting. Cafe, museum, gåtur, matlaging osv:)

Anonymkode: b9c20...acb

[Kenelz]

Heroin er skumle saker og er omtrent umulig å komme seg bort ifra uten hjelp. 

Aner ikke regler rundt dette, men er det mulig å få tvinge hun til hjelp? At dere kan ta i mot tilbud uten hennes samtykke da hun er nærmest dødsdømt av et farlig stoff? 

Kjente til en narkoman som holdt på med heroin. Han endte opp med å ta livet av seg da han skyldte ekstreme summer med penger og ikke kunne betale tilbake eller kjøpe mer rus. 

[AnonymBruker]

Det eneste hu ønska seg, var en solskinnsdag...
Bruk tid sammen med henne. Oppsøk henne. Lån en hund og ta henne med på gåtur, cafe, bare sitt og prat, hva som helst. Ikke la henne forsvinne og sitt og bekymre dere på avstand. Prøv å lytte til henne. Hun trenger dere. Hun har tydeligvis noen utfordringer fra ung alder, siden hun var «trøblete» før hun begynte å ruse seg. Kanskje du kan prøve å finne ut hva det bunner i og starte der? 
 

Anbefaler alle dere foreldre som er slitne av å bekymre dere for rusavhengige barn å bli bedre kjent med dem. Jeg har mistet mange venner til rus og sett mange sørgende foreldre. Ingen av dem kjente til barnas egentlig kamper. De var for opptatt med å være fortvilet og rådville, til å prøve å bare være der og være åpen for å finne svar. Les bøker, se serier om temaet og meld dere inn i foreningen.. Vis at dere bryr dere og så klart ikke gi penger. Gi mat, omsorg og tid. 
Masse lykke til

Anonymkode: acaf3...910

[AnonymBruker]

Rusavhengighet kan stort sett ingen foreldre "fikse". Man blir en tilrettelegger (ref. medavhengighet) i sine desperate forsøk på å motivere og vise kjærlighet. Man kan ikke elske en rusavhengig frisk, derimot vil det meste man gjør av kjærlighet faktisk være med på å opprettholde/muliggjøre sykdommen deres.

Og heroinavhengighet i seg selv er en så ekstrem fysisk avhengighet at jeg ser for meg at det er klin hakke umulig for et ungt menneske som har "gått gradene" inn i rusmisbruket å motivere seg for å stå i rehabiliteringen uten å være så heldig å treffe de menneskene og det opplegget som er akkurat riktig for henne. Hva og hvem det er vil vise seg etterhvert. 

Ditt aller beste bidrag vil først og fremst være å finne riktig profesjonell hjelp til deg selv og resten av familien fort som fy. Invester all den kjærligheten du har for henne, all desperasjon, alle krefter du bruker på å forsøke å nå fram til henne, motivere henne, finne henne, lage planer for mulige løsninger, ALT, inn i å finne den hjelpen du og familien trenger for å komme ut av medavhengighet og finne lindring for de knuste hjertene. Ikke tenk at du kan lese deg fram til veien ut av medavhengighet. Dere er like mye fanget i hennes rusavhengighet som hun er selv, og først når dere finner motivasjonen for å komme ut av medavhengigheten og får tilstrekkelig hjelp med det, kan det være mulig å gjøre noe for å hjelpe henne med hennes avhengighet. 

Det er vanvittig brutalt bare å skrive det, men det jeg foreslår er at du skal trosse alt i din egen kropp og eget sinn som skriker etter å redde jenta di for å overlate deg selv til den vanvittige smerten ved å ikke gjøre det eneste som føles riktig, og å stole på at en profesjonell hjelper skal veilede hvert skritt du tar på veien ut av medavhengighet. Hva slags odds hadde du gitt om det var en rusavhengig skulle støtte din datter ut av avhengigheten? Vel, som medavhengige er vi akkurat like (u) nyttige som om vi var rusavhengige i så henseende. Og kreftene i heroinavhengigheten er minst like sterk for henne som kreftene i din kjærlighet til barnet ditt er for deg. Som noen nevnte: Heroinavhengige mødre forlater sine barn. De elsker ikke barna sine noe mindre enn oss andre, men det sier alt om hvilken enorm makt heroin får over kropp og sinn. Og det sier ganske mye om at hest og hund og flotte ferier neppe er særlig effektive motkrefter her og nå. Legg til det som ledet henne først ut av hjemmet og inn på institusjon, deretter til rusbruk og videre inn i avhengighet før det endte inn i den mest ødeleggende av dem alle - heroinavhengighet, så ser du antagelig at ikke engang å skape motivasjon for henne til å søke hjelp er noe dere kan fikse på egenhånd. Begynn med det eneste du virkelig kan gjøre noe med her og nå - rehabilitering fra din egen medavhengighet. Med profesjonell hjelp. (Finn en terapeut som virkelig kan akkurat det, for det er ikke noe en hvilken som helst terapeut kan.)

Jeg tror ikke det finnes en eneste nær pårørende til rusavhengige eller psykisk syke som ikke har en eller annen grad av medavhengighet og uforvarende blir muliggjørere for sine kjæres sykdom. Det er derfor jeg antar såpass sterkt at det også gjelder deg og deres familie. (Pluss at jeg forsåvidt leser det ut fra hva du skriver.) 

Og du: Jeg føler inderlig med deg! ❤️ Det jeg skriver om kommer fra et levd liv med altfor mye erfaring med mange sider av avhengighet. 

Anonymkode: e6e7f...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Rusavhengighet kan stort sett ingen foreldre "fikse". Man blir en tilrettelegger (ref. medavhengighet) i sine desperate forsøk på å motivere og vise kjærlighet. Man kan ikke elske en rusavhengig frisk, derimot vil det meste man gjør av kjærlighet faktisk være med på å opprettholde/muliggjøre sykdommen deres.

Og heroinavhengighet i seg selv er en så ekstrem fysisk avhengighet at jeg ser for meg at det er klin hakke umulig for et ungt menneske som har "gått gradene" inn i rusmisbruket å motivere seg for å stå i rehabiliteringen uten å være så heldig å treffe de menneskene og det opplegget som er akkurat riktig for henne. Hva og hvem det er vil vise seg etterhvert. 

Ditt aller beste bidrag vil først og fremst være å finne riktig profesjonell hjelp til deg selv og resten av familien fort som fy. Invester all den kjærligheten du har for henne, all desperasjon, alle krefter du bruker på å forsøke å nå fram til henne, motivere henne, finne henne, lage planer for mulige løsninger, ALT, inn i å finne den hjelpen du og familien trenger for å komme ut av medavhengighet og finne lindring for de knuste hjertene. Ikke tenk at du kan lese deg fram til veien ut av medavhengighet. Dere er like mye fanget i hennes rusavhengighet som hun er selv, og først når dere finner motivasjonen for å komme ut av medavhengigheten og får tilstrekkelig hjelp med det, kan det være mulig å gjøre noe for å hjelpe henne med hennes avhengighet. 

Det er vanvittig brutalt bare å skrive det, men det jeg foreslår er at du skal trosse alt i din egen kropp og eget sinn som skriker etter å redde jenta di for å overlate deg selv til den vanvittige smerten ved å ikke gjøre det eneste som føles riktig, og å stole på at en profesjonell hjelper skal veilede hvert skritt du tar på veien ut av medavhengighet. Hva slags odds hadde du gitt om det var en rusavhengig skulle støtte din datter ut av avhengigheten? Vel, som medavhengige er vi akkurat like (u) nyttige som om vi var rusavhengige i så henseende. Og kreftene i heroinavhengigheten er minst like sterk for henne som kreftene i din kjærlighet til barnet ditt er for deg. Som noen nevnte: Heroinavhengige mødre forlater sine barn. De elsker ikke barna sine noe mindre enn oss andre, men det sier alt om hvilken enorm makt heroin får over kropp og sinn. Og det sier ganske mye om at hest og hund og flotte ferier neppe er særlig effektive motkrefter her og nå. Legg til det som ledet henne først ut av hjemmet og inn på institusjon, deretter til rusbruk og videre inn i avhengighet før det endte inn i den mest ødeleggende av dem alle - heroinavhengighet, så ser du antagelig at ikke engang å skape motivasjon for henne til å søke hjelp er noe dere kan fikse på egenhånd. Begynn med det eneste du virkelig kan gjøre noe med her og nå - rehabilitering fra din egen medavhengighet. Med profesjonell hjelp. (Finn en terapeut som virkelig kan akkurat det, for det er ikke noe en hvilken som helst terapeut kan.)

Jeg tror ikke det finnes en eneste nær pårørende til rusavhengige eller psykisk syke som ikke har en eller annen grad av medavhengighet og uforvarende blir muliggjørere for sine kjæres sykdom. Det er derfor jeg antar såpass sterkt at det også gjelder deg og deres familie. (Pluss at jeg forsåvidt leser det ut fra hva du skriver.) 

Og du: Jeg føler inderlig med deg! ❤️ Det jeg skriver om kommer fra et levd liv med altfor mye erfaring med mange sider av avhengighet. 

Anonymkode: e6e7f...afc

Tusen takk for et godt svar med mange gode poeng. Du har rett i at man ikke kan elske en rusavhengig frisk. Og som du og flere andre skriver, sitter vi nok igjen med medavhengighet. Det kan må vi prøve å gjøre noe med. 

Det er som sant at hun har slitt siden tidlig tenårene. Det ble for mye for oss fordi vi ikke klarte å gi henne den oppfølgingen hun trengte, og samtidig gi nok til søsknene hennes. Hun bodde frivillig på institusjon til hun var 19, med godt ettervern fra barnevernet. ADHD har hun hatt siden barneskolen, og i løpet av året fra hun var 18-19 fikk hun også diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Vi ser at mye av det hun gjør, også rusen, har sammenheng med dette. Hun er ekstremt impulsiv og klarer ikke å håndtere følelser og nederlag uten å ruse seg. Vi har ikke helt oversikt over hvilke tilbud om behandling hun har fått/ikke fått. Hun kan finne på å lyve, og ved for mye innblanding og spørsmål reagerer hun med å bli sint og frustrert. Det virker som om hun vil ha hjelp fra oss og trenger det, men bare på hennes premisser. 

Takk til alle som har svart! Jeg har fått gode tips og god innsikt, dette var god hjelp og trøst. Det hjelper å prøve å se det "utenfra". 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Merete Remme er medavhengig og tilbyr hjelp. Konkret hjelp for pårørende til rusbrukere (mereteremme.no)

Du sier at din datter får hjelp av ruskonsulent. Hun bør få hjelp av likesinnede som har tilfrisknet. Det er galt å gi henne en diagnose når hun egentlig er rusavhengig. Hun bør være rusfri i tre måneder før diagnose vurderes fordi rus påvirker psyken. Hvis hun er 20 vet jeg ikke om hun er for ung til å komme innunder LAR. Men subutex kan være verre å komme ut av enn heroin. Hvis hun kan stå på det og få det så stabilt at hun velger å legge seg inn kan det ha positiv effekt. DEt er også positivt hvis hun ved hjelp av det får en forutsigbar hverdag.  Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) - helsenorge.no

ROP - Heroinavhengige har særegne personlighetstrekk

Anonymkode: fad98...b43

[AnonymBruker]

Bor hun alene oppi dette nå, ts? 

Anonymkode: 4a307...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2021 den 17.46):

Hvordan kom barnet seg ut av det? Hvor lenge og omfattende var problemet? 

Takk, jeg skal lese om det 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

Min situasjon er dessverre ikke relevant for din. Mitt barn var yngre og ikke kommet til heroin. Ble tatt tidlig av politiet og rusmisbruket ble avdekket. Jeg dro inn alle tenkelige instanser. Var noen faktorer som var mer viktig enn andre for barnet. Uteteamet i kommunen og at både bestevenn og kjæreste sa at kom tilbake når du er nykter bidro til at barnet valgte å mentalt ta tak i det. Selv fikk jeg hjelp av Uteteamet og en ruskonsulent.

Anonymkode: ea77c...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tusen takk for et godt svar med mange gode poeng. Du har rett i at man ikke kan elske en rusavhengig frisk. Og som du og flere andre skriver, sitter vi nok igjen med medavhengighet. Det kan må vi prøve å gjøre noe med. 

Det er som sant at hun har slitt siden tidlig tenårene. Det ble for mye for oss fordi vi ikke klarte å gi henne den oppfølgingen hun trengte, og samtidig gi nok til søsknene hennes. Hun bodde frivillig på institusjon til hun var 19, med godt ettervern fra barnevernet. ADHD har hun hatt siden barneskolen, og i løpet av året fra hun var 18-19 fikk hun også diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Vi ser at mye av det hun gjør, også rusen, har sammenheng med dette. Hun er ekstremt impulsiv og klarer ikke å håndtere følelser og nederlag uten å ruse seg. Vi har ikke helt oversikt over hvilke tilbud om behandling hun har fått/ikke fått. Hun kan finne på å lyve, og ved for mye innblanding og spørsmål reagerer hun med å bli sint og frustrert. Det virker som om hun vil ha hjelp fra oss og trenger det, men bare på hennes premisser. 

Takk til alle som har svart! Jeg har fått gode tips og god innsikt, dette var god hjelp og trøst. Det hjelper å prøve å se det "utenfra". 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

Nettopp. (se uthevet)  dette er grunnen til at dere må slippe taket litt. Ikke helt selvfølgelig, men la henne styre når hun er klar for å snakke om det. La henne bestemme å slutte med rus🙂 Sånn er det for alle, til og med ikkerusmissbrukere. Alt  skal somregel skje på våre egne premisser uansett hva det gjelder egentlig . 

Anonymkode: 1fdf2...593

[AnonymBruker]

Hun trenger deg/dere mer enn noe annet. Når man ruser seg så rømmer man fra noe i virkeligheten. Hva om hun ikke klarer å bo for seg selv? Kanskje hun trenger å flytte hjem til deg? Å gi hun opp vil skade hun mer. 

Anonymkode: 5ac3c...27d

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg føler veldig med deg, og håper dette løser seg snart. 
 

Ville også gi beskjed om at det er noen personer på en app som heter Jodel som kjenner igjen historien og nå snakker om datteren din og denne tråden. Folk lurer på om dette snart blir sendt til din datter... Ville bare gi beskjed sånn at du vet om det🤎 Utrolig kjedelig når man ikke får holde seg anonym når man ønsker å være det 😔

Anonymkode: 3671e...664

[AnonymBruker]

Altså heroin er stoffet som får voksne maskuline 110% hetero menn til å suge penis for skudd, eller å slå ned egne foreldre for å stjele penger. Her nytter det ikke med motivasjon, men å få hjelp av profesjonelle. 

Anonymkode: 207c2...a70