Rusavhengig datter

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke lenger min arme råd. Vår datter på 20 år har slitt siden tenårene. Hun flyttet til omsorgsinstitusjon da hun var 16, vi klarte ikke lenger å håndtere henne. Likevel har vi alltid hatt et godt forhold, og hun kunne alltid komme på besøk her. Da hun bodde der begynte hun å ruse seg. Det har ikke vært så omfattende før det siste året. Nå ruser hun seg på heroin. I år har det vært flere tvangsinnleggelser, men det tar sjelden mer enn en uke før hun sprekker. Nå er hun nettopp kommet ut etter en innleggelse, og vi får ikke kontakt. 

Vi har prøvd alt. Motivert med tur, ordnet leilighet, fulgt henne til timer og behandling. Hun har god kontakt med både oss, søsken og besteforeldre, men lite nettverk ellers. 

Hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Jeg er helt utslitt av bekymring. Alt jeg tenker på er hvor hun er og hva hun gjør. Det er en lettelse når hun er tvangsinnlagt. Da får jeg endelig slappe av for en stund. Noen som har råd og erfaringer? 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Så rusproblemer utviklet seg etter at dere ga henne fra dere? På stedet som skulle hjelpe henne? Desverre er det veldig vanlig. Føler med dere. Det er nesten ingenting å gjøre om hun ikke tar tak selv, om hun ikke vil ut av det selv. Som pårørende er det helt forferdelig. Eneste jeg kan anbefale dere er pårørendegruppe for deres egen del. 

Anonymkode: 63811...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så rusproblemer utviklet seg etter at dere ga henne fra dere? På stedet som skulle hjelpe henne? Desverre er det veldig vanlig. Føler med dere. Det er nesten ingenting å gjøre om hun ikke tar tak selv, om hun ikke vil ut av det selv. Som pårørende er det helt forferdelig. Eneste jeg kan anbefale dere er pårørendegruppe for deres egen del. 

Anonymkode: 63811...93a

Ja, hun ble introdusert for rusmidler da hun ble venner med andre ungdommer på institusjonen som allerede drev med rus. Det var først i fjor sommer hun begynte med heroin, før det har det hovedsaklig vært mer uskyldige stoffer og vi har kunne ha en viss kontroll på henne. Nå er det ingen kontroll lenger. 

Hun sier selv at hun vil slutte. Hun lover gang på gang at dette var siste sprekk. Så skjer det igjen likevel. Ikke blir hun redd selv heller, til tross for flere overdoser på kort tid (derav tvangsinnleggelser). 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Har et søsken som ruset seg. Foreldrene mine gjorde alt for henne. De bekymret seg 24/7, og fikk traumereaksjoner på det hele. Etter flere år innså de at de må leve de også, og tillot seg å slappe av litt, sette bekymringene til side store deler av hverdagen slik at de kunne puste litt, og finne glede i hverdagen. Det er vel ikke akkurat noe man bare bestemmer seg for og knipser med fingrene, men noe som kom gradvis etter flere år med en jævlig hverdag. 
Uansett - det jeg vil frem til er at du må huske på deg selv oppi alt, og tillate deg selv å ha det bra, selv om det bare er i kortere perioder. Hun lever sitt liv og er ansvarlig for seg selv og sine valg. Du kan støtte, hjelpe, tilrettelegge og elske - men hun MÅ gjøre jobben selv, og du må ta vare på deg selv.

Anonymkode: caac4...aad

[AnonymBruker]

Her har jeg i nær familie mange som har ruset seg. Min erfaring er at den som ruser seg må finne ut av det selv rett og slett..Brutalt men sant. 

Anonymkode: 88183...d92

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg skjønner at de som ruser seg må bestemme seg og gjøre jobben. 

Det bare føles så uendelig tungt og vondt. Jeg vet jo at hun vil, hun får det bare ikke til. Det er vanskelig å skulle "legge det til side" og fokusere på å ha det bra selv. Hun er jo barnet vårt, selv om hun også er voksen og ansvarlig for seg selv og livet hun lever. 

Jeg klarer bare ikke å akseptere at jeg ikke vet hvor hun er, om hun lever eller trenger hjelp. 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Les om medavhengighet! Du må sette grenser. Barnet ditt er voksen og velger selv. Synd, men sant. Klem fra en pårørende hvor barnet kom seg ut av rusen.

Anonymkode: ea77c...085

[AnonymBruker]

Mulighet til å motivere henne for LAR (legeassistert rehabilitering..)? Bare siden hun selv sier hun ønsker å slutte(?). Er ikke den enkleste jobb i verden å bare slutte med heroin uten substitusjonsmedisin vil jeg tro..?

Anonymkode: 973f3...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Les om medavhengighet! Du må sette grenser. Barnet ditt er voksen og velger selv. Synd, men sant. Klem fra en pårørende hvor barnet kom seg ut av rusen.

Anonymkode: ea77c...085

Hvordan kom barnet seg ut av det? Hvor lenge og omfattende var problemet? 

Takk, jeg skal lese om det 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Har hun fått tilbud om skikkelig behandling? 

Anonymkode: 566ed...33d

[AnonymBruker]

Du bør ta kontakt med en pårørendeforening. 

Anonymkode: ad9a5...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har hun fått tilbud om skikkelig behandling? 

Anonymkode: 566ed...33d

Hun takker for tiden nei til det. Sier at hun ikke er motivert fordi hun ikke klarer det likevel. Hun har skrevet seg ut etter kort tid de gangene hun har vært i frivillig behandling. 

Etter en tvangsinnleggelse er hun veldig motivert og tror hun klarer det, men en uke senere ruser hun seg igjen. Vi får henne ikke til fortsette frivillig behandling etter tvang. Hun går til ruskonsulent 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[Amigo]

Motivasjon!! Finn ut hva som gir glede for henne. Alle trenger noe å glede seg over i livet.  Rus er stort sett en flykt fra hverdagen og følelser..

Hva med interesse for hund og trening, komme  gruppe med noen som trener og bruker hundene. 

Hest.. verdens beste terapi etter min mening. Skrur av verden utenfra når en holder på med disse herlige dyrene:) fart, spenning, ansvar. 

Hun er så ung og har hele fremtiden foran seg.. finn årsaken og jobb med det samtidig som hun må få tilhørighet til noe som gir henne livsglede. Noe vært å legge vekk rusen for. 

Livet med tv, shoppe, mat og venner er ikke nok. Må være noe som gir mening nok til å legge rusen vekk. 

Føler med dere. Skrekken for foreldre det der 😩

[AnonymBruker]

Amigo skrev (50 minutter siden):

Motivasjon!! Finn ut hva som gir glede for henne. Alle trenger noe å glede seg over i livet.  Rus er stort sett en flykt fra hverdagen og følelser..

Hva med interesse for hund og trening, komme  gruppe med noen som trener og bruker hundene. 

Hest.. verdens beste terapi etter min mening. Skrur av verden utenfra når en holder på med disse herlige dyrene:) fart, spenning, ansvar. 

Hun er så ung og har hele fremtiden foran seg.. finn årsaken og jobb med det samtidig som hun må få tilhørighet til noe som gir henne livsglede. Noe vært å legge vekk rusen for. 

Livet med tv, shoppe, mat og venner er ikke nok. Må være noe som gir mening nok til å legge rusen vekk. 

Føler med dere. Skrekken for foreldre det der 😩

Takk for gode tips! Dyr er definitivt en god idé, hun elsker dyr og lyser opp av glede når hun møter dyr. Kan finne på å komme innom oss bare for å kose med katten. 

Vi prøvde tidligere å motivere med en tur til et land som hun har hatt lyst å reise til hele livet. Da var avtalen at hun måtte være rusfri i et år før avreise. Det var god motivasjon og hun var rusfri en periode med et par små sprekk (ikke heroin). Men så gikk det galt igjen. Vi prøver fortsatt å ha som avtale at når hun har vært rusfri i et år, skal vi dra på den turen. Men ser altså ut som om det ikke er nok. Hun trenger noe i hverdagen og små mål underveis. 

Vi skal kontakte noe for pårørende for vår egen del ja. 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

[AnonymBruker]

Bare husk at heroin er sterk drivkraft - da tenker  jeg man er ganske forbi kun det der «Finn motivasjon».. det er et stoff som får mødre til å gå fra barna sine. 
 

Ville undersøkt mulighet for legeassistert rehabilitering..

Anonymkode: 973f3...b67

[AnonymBruker]

Kanskje et helt år rusfri virker uoverkommelig? Det høres ikke ut som en veldig god strategi... Selv jeg som er godt voksen kjenner at ett år er så uendelig langt borte at jeg hadde gitt opp et sånt prosjekt med en gang. Hva med å ta reisen etter et halvt år som rusfri? Eventuelt fire eller fem måneder? Da er det bare snakk om måneder, og ikke en hel evighet i en tyveårings liv, og kanskje litt lettere å motivere henne? Hvis hun først klarer noen måneder, så blir det også lettere å fortsette som rusfri.

En reise kan være til voldsom inspirasjon og gi henne ny styrke til å takle fremtiden.

Anonymkode: 70125...e94

[Amigo]

Ja det er som du sier, hverdagen som teller. Det er hverdager det er mest av. Og hvis det er ting/følelser hun sliter med så hjelper ikke det å se så langt frem. 

Spør henne gjerne hva hun selv kunne sett for seg var et bra liv for henne. Trenger ikke motivere med at hvis hun slutter så... så lenge hun er voksen og vet konsekvensene av rus, så må hun få styrken innenfra til å ville noe annet. Men da trenger hun en erstatning til å  takle hverdagen. 

Dere kan prøve å hjelpe henne til å finne løsningene med å komme med valg og alternativer. 

Finne ting hun er god på og mestrer å bygg opp under det. Hva likte hun å gjøre som barn for eks. ? 

Da kan du se på hva hennes naturlige interesser  i livet. 

Ta bilder? Fotokurs. Tegne? Male bilder. Være ute? Telte 

Dere har sikkert prøvd masse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke lenger min arme råd. Vår datter på 20 år har slitt siden tenårene. Hun flyttet til omsorgsinstitusjon da hun var 16, vi klarte ikke lenger å håndtere henne. Likevel har vi alltid hatt et godt forhold, og hun kunne alltid komme på besøk her. Da hun bodde der begynte hun å ruse seg. Det har ikke vært så omfattende før det siste året. Nå ruser hun seg på heroin. I år har det vært flere tvangsinnleggelser, men det tar sjelden mer enn en uke før hun sprekker. Nå er hun nettopp kommet ut etter en innleggelse, og vi får ikke kontakt. 

Vi har prøvd alt. Motivert med tur, ordnet leilighet, fulgt henne til timer og behandling. Hun har god kontakt med både oss, søsken og besteforeldre, men lite nettverk ellers. 

Hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Jeg er helt utslitt av bekymring. Alt jeg tenker på er hvor hun er og hva hun gjør. Det er en lettelse når hun er tvangsinnlagt. Da får jeg endelig slappe av for en stund. Noen som har råd og erfaringer? 

Anonymkode: 6e6c5...f0e

Jeg er selv rusavhengig, nå det siste året har jeg vært avhengig av heroin. Det er utrolig vanskelig, ikke minst slitsomt.

Jeg er motivert til å bli nykter, og jeg kan ikke si noe særlig mer enn at det ikke fungerer å bli nykter så lenge man ikke vil det selv. Og det høres ut som at datteren din sliter en del, hun trenger motivasjon og vilje.. Hadde faren min kjøpt leilighet og ordnet alt for meg i livet, hadde jeg tatt det veldig for gitt å bli nykter.. Dere foreldre må trekke dere unna og la hun finne ut av dette selv, selv om det kan være vanskelig for dere. Men dere er nok svært med-avhengige, (google medavhengighet, gå på støttegrupper etc). Lykke til ❤️

Anonymkode: d0179...83e

[AnonymBruker]

Kan det være en ide å ha henne med på ferie i sommer? 

Hvis hun klarer 3 uker (på ferie) uten rus, og kanskje en uke i forkant blir ting litt lettere i allefall. 

Eller kan det være en ide at hun ikke har tilgang på betaling, sånn at hun ikke får kjøpt noe. I tillegg til å holde henne opptatt, feks barnevakt (med andre til stede), snekkerarbeid osv. 

Ellers tenker jeg det kanskje kan hjelpe å gjøre henne fysisk sliten. Kanskje dere kan prøve noe nytt, gruppetimer, CrossFit, hjemmetrening, løpeturer, et eller annet. 

Anonymkode: a342f...b6f

[AnonymBruker]

Så trist, føler med dere. Vet litt om det da jeg var i et rusmiljø i ungdommen, men jeg bestemte meg tidlig for å aldri prøve heroin fordi jeg bare visste at jeg kom til å bli avhengig fort. Vil bare gi en stor ros for at dere har klart å beholde relasjonen så god gjennom de tunge årene. Det er en stor motivasjon i seg selv tror jeg, at det finnes et hjem og en familie som elsker en uten vilkår, der det er trygt og fritt for drama uansett. Få i henne litt god næring i form av vitaminer og kosttilskudd og god mat når hun er hjemme. Send med litt ullsokker og sitteunderlag - ja litt rare råd kanskje men heroinet i seg selv er en ting, det er mange sideeffekter og livsutfordringer som følger med som gjør det ekstra vanskelig. 

Anonymkode: 6f51b...da7