Covert narsisisme

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaringer med det og som kunne tenke seg å dele dette? 

Anonymkode: ae812...035

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en sånn. Verste året i mitt liv. Jeg fikk seriøse mageproblemer av hele greia, og migrener som først gikk over når han dumpet meg. Først i ettertid lærte jeg at han krysser av alle sjekkpunkter for Covert narsissist. Jeg har aldri vært så forvirret som i det forholdet. Sa en ting, gjorde en helt annen, men nektet for å ha gjort akkurat det. Han så meg enten som god eller ond, alt galt som skjedde i forholdet var min feil, han ville ha alt på sine premisser og behandlet meg som om jeg hadde vært urimelig om jeg ville ta plass også.

Han tok ut alt raseri og frustrasjon på meg, i starten var han drømmemannen, helt perfekt, så med en gang han forstod at jeg var forelsket, var det som om han var over meg. Resten av de månedene var det som om han gikk inn for å vise meg at jeg ikke betydde noe for ham, samtidig som han sa ting som "du er kjæresten min, selvsagt er jeg glad i deg". 

Jeg spurte ham hva han likte ved meg, da sa han "at du ler av vitsene mine, at du er der når jeg trenger deg". Med andre ord, han likte meg bare for det jeg kunne bidra med. 

Det var ALLTID stakkars ham, alle situasjoner kunne bli vridd om til at han ble offeret, ALLTID. Han snakket om eksen hele tiden og var livredd for at hun skulle vite om oss, jeg ser i ettertid at det var pga han fikk mye skryt og anerkjennelse av henne og hennes familie da de var sammen, og hadde ikke tenkt å miste det til fordel for meg, liksom.

Å være sammen med en Covert narsissist er som å vente på en buss som aldri kommer. 

Anonymkode: d1586...38e

[AnonymBruker]

Og en annen ting, han ble sint når jeg ble syk, når jeg ble syk pga stresset han påførte meg, jeg fikk vondt i magen og kastet opp, så ble jeg ignorert til jeg var bedre. En gang spurte jeg ham om han kunne hente noe på apoteket for meg, da skrek han "jeg er ikke tjeneren din!" Og la på. 

Og han var alltid på det at jeg var ute etter å ta ham. Om jeg tullet om noe, fikk jeg dritkjeft for å kritisere og anklage ham, enda det var en helt uskyldig spøk, mens når kameratene hans tullet om samme tema så lo han og tullet med de, foran meg. 

Han var livredd for at jeg skulle føle at jeg betydd noe for ham, feks han sa ting som "ja, jeg ringer fordi det er dødt på jobb eller " "jeg hadde ingen andre å spørre" osv. 

Lista er UENDELIG lang.

Anonymkode: d1586...38e

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er ganske sikker på at jeg er i forhold med en selv, men tegnene er så forvirrende.

Han er alltid offeret. Uansett om det er klart, svart på hvitt, at det er han som gjorde noe galt. Han vrir absolutt alt over på meg. Han får meg til å tvile på meg selv, på samtaler vi nettopp har hatt eller ting han selv har sagt. Han mener han kjenner meg bedre en jeg kjenner meg selv, og han "vet" når jeg lyver (selvom jeg sier sannheten) 

Han beskylder meg for helt utrolige ting, småting som ikke betyr noe, som ingen andre hadde reagert på. Han kan skrike på meg, og etterpå anklage meg for å være den som skrek. Vårt forhold er topp, iflg han, når jeg kan oppføre meg.

Han kommer med trusler "om du ikke skjerper deg og holder kjeft så får du se konsekvensene av det" "Din oppførsel er grunnen til at menn slår kvinner" osv. 

Og så er det silent treatment hvor han ikke responerer i flere dager, går ikke online eller gir lyd fra seg (vil at jeg skal bli bekymret for han) 

Og selvsagt, kontrollering. Vil ha passordet mitt til alt, vil vite hva jeg gjør og hvor jeg er. 

Manipulasjon "jeg kan finne ut alt om deg, om jeg graver dypt nok kommer det noe dritt uansett, så du kan liksågodt fortelle meg alt - jeg finner ut av det" 

Absolutt alt jeg gjør, uansett hva, blir galt i hans øyne. Og jeg er så sinnsykt sliten. 

 

Anonymkode: ae812...035

[AnonymBruker]

Mistenksom oppførsel eller manipulasjon trenger ikke skyldes personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: cd675...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar. Jeg er ganske sikker på at jeg er i forhold med en selv, men tegnene er så forvirrende.

Han er alltid offeret. Uansett om det er klart, svart på hvitt, at det er han som gjorde noe galt. Han vrir absolutt alt over på meg. Han får meg til å tvile på meg selv, på samtaler vi nettopp har hatt eller ting han selv har sagt. Han mener han kjenner meg bedre en jeg kjenner meg selv, og han "vet" når jeg lyver (selvom jeg sier sannheten) 

Han beskylder meg for helt utrolige ting, småting som ikke betyr noe, som ingen andre hadde reagert på. Han kan skrike på meg, og etterpå anklage meg for å være den som skrek. Vårt forhold er topp, iflg han, når jeg kan oppføre meg.

Han kommer med trusler "om du ikke skjerper deg og holder kjeft så får du se konsekvensene av det" "Din oppførsel er grunnen til at menn slår kvinner" osv. 

Og så er det silent treatment hvor han ikke responerer i flere dager, går ikke online eller gir lyd fra seg (vil at jeg skal bli bekymret for han) 

Og selvsagt, kontrollering. Vil ha passordet mitt til alt, vil vite hva jeg gjør og hvor jeg er. 

Manipulasjon "jeg kan finne ut alt om deg, om jeg graver dypt nok kommer det noe dritt uansett, så du kan liksågodt fortelle meg alt - jeg finner ut av det" 

Absolutt alt jeg gjør, uansett hva, blir galt i hans øyne. Og jeg er så sinnsykt sliten. 

 

Anonymkode: ae812...035

Kjære deg, hør på meg nå. Samme hva slags navn den oppførselen hans har, jeg kan bekrefte at det er narsissistisk som faen, men jeg kan ikke diagnosere det, det kan ikke du heller, men det eneste som er sikkert er at dette er SKADELIG, det river deg ned, samme hva det kalles, det er emosjonell mishandling og du MÅ VEKK!  

Anonymkode: d1586...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var sammen med en sånn. Verste året i mitt liv. Jeg fikk seriøse mageproblemer av hele greia, og migrener som først gikk over når han dumpet meg. Først i ettertid lærte jeg at han krysser av alle sjekkpunkter for Covert narsissist. Jeg har aldri vært så forvirret som i det forholdet. Sa en ting, gjorde en helt annen, men nektet for å ha gjort akkurat det. Han så meg enten som god eller ond, alt galt som skjedde i forholdet var min feil, han ville ha alt på sine premisser og behandlet meg som om jeg hadde vært urimelig om jeg ville ta plass også.

Han tok ut alt raseri og frustrasjon på meg, i starten var han drømmemannen, helt perfekt, så med en gang han forstod at jeg var forelsket, var det som om han var over meg. Resten av de månedene var det som om han gikk inn for å vise meg at jeg ikke betydde noe for ham, samtidig som han sa ting som "du er kjæresten min, selvsagt er jeg glad i deg". 

Jeg spurte ham hva han likte ved meg, da sa han "at du ler av vitsene mine, at du er der når jeg trenger deg". Med andre ord, han likte meg bare for det jeg kunne bidra med. 

Det var ALLTID stakkars ham, alle situasjoner kunne bli vridd om til at han ble offeret, ALLTID. Han snakket om eksen hele tiden og var livredd for at hun skulle vite om oss, jeg ser i ettertid at det var pga han fikk mye skryt og anerkjennelse av henne og hennes familie da de var sammen, og hadde ikke tenkt å miste det til fordel for meg, liksom.

Å være sammen med en Covert narsissist er som å vente på en buss som aldri kommer. 

Anonymkode: d1586...38e

Beklager, men jeg måtte nesten le (tragisk nok) av det du beskriver her, for det er prikk likt mitt forhold til en som jeg også tror er covert narsissist. Absolutt alt du skriver kunne jeg ha skrevet selv, inkludert det etterfølgende innlegget ditt om hvordan det var når du var syk. 

Ts - kom deg unna, vær så snill ❤️. Det blir bare verre og du har ikke råd til å få ødelagt helsen din. Din kjæreste høres i tillegg litt psykopatisk ut. Altså verre enn covert narsissist. Han truer deg jo nærmest med fysisk vold! 

Anonymkode: 5e0d5...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Beklager, men jeg måtte nesten le (tragisk nok) av det du beskriver her, for det er prikk likt mitt forhold til en som jeg også tror er covert narsissist. Absolutt alt du skriver kunne jeg ha skrevet selv, inkludert det etterfølgende innlegget ditt om hvordan det var når du var syk. 

Sånne folk skulle hatt stempel i panna, trist å høre at du også opplevde det, men samtidig takk for at du bekrefter det jeg sier, de er jo mestere på å fucke med hodet ens! 

Anonymkode: d1586...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å være sammen med en Covert narsissist er som å vente på en buss som aldri kommer. 

Anonymkode: d1586...38e

 

Fantastisk beskrivelse. Signeres.

Orker ikke gå for dypt inn i minner jeg har fortrengt, men kan nevne ting som at visse temaer var helt tabu, og hvis jeg forsøkte å nærme meg disse, ble det gråt, hysteri og beskyldninger om å latterliggjøre h*n. Siden disse temaene ofte var de samme som man behøver å ha for å kunne ha et nært forhold, så gikk det bare ikke. Helt enkle ting som ‘jeg har følelser for deg, har du følelser for meg’ ble tatt som et angrep, og som noe man absolutt ikke kunne snakke om.  

Anonymkode: c4fca...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og en annen ting, han ble sint når jeg ble syk, når jeg ble syk pga stresset han påførte meg, jeg fikk vondt i magen og kastet opp, så ble jeg ignorert til jeg var bedre. En gang spurte jeg ham om han kunne hente noe på apoteket for meg, da skrek han "jeg er ikke tjeneren din!" Og la på. 

Og han var alltid på det at jeg var ute etter å ta ham. Om jeg tullet om noe, fikk jeg dritkjeft for å kritisere og anklage ham, enda det var en helt uskyldig spøk, mens når kameratene hans tullet om samme tema så lo han og tullet med de, foran meg. 

Han var livredd for at jeg skulle føle at jeg betydd noe for ham, feks han sa ting som "ja, jeg ringer fordi det er dødt på jobb eller " "jeg hadde ingen andre å spørre" osv. 

Lista er UENDELIG lang.

Anonymkode: d1586...38e

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Jeg er ganske sikker på at jeg er i forhold med en selv, men tegnene er så forvirrende.

Han er alltid offeret. Uansett om det er klart, svart på hvitt, at det er han som gjorde noe galt. Han vrir absolutt alt over på meg. Han får meg til å tvile på meg selv, på samtaler vi nettopp har hatt eller ting han selv har sagt. Han mener han kjenner meg bedre en jeg kjenner meg selv, og han "vet" når jeg lyver (selvom jeg sier sannheten) 

Han beskylder meg for helt utrolige ting, småting som ikke betyr noe, som ingen andre hadde reagert på. Han kan skrike på meg, og etterpå anklage meg for å være den som skrek. Vårt forhold er topp, iflg han, når jeg kan oppføre meg.

Han kommer med trusler "om du ikke skjerper deg og holder kjeft så får du se konsekvensene av det" "Din oppførsel er grunnen til at menn slår kvinner" osv. 

Og så er det silent treatment hvor han ikke responerer i flere dager, går ikke online eller gir lyd fra seg (vil at jeg skal bli bekymret for han) 

Og selvsagt, kontrollering. Vil ha passordet mitt til alt, vil vite hva jeg gjør og hvor jeg er. 

Manipulasjon "jeg kan finne ut alt om deg, om jeg graver dypt nok kommer det noe dritt uansett, så du kan liksågodt fortelle meg alt - jeg finner ut av det" 

Absolutt alt jeg gjør, uansett hva, blir galt i hans øyne. Og jeg er så sinnsykt sliten. 

 

Anonymkode: ae812...035

Ja, disse to innleggene er spot on. Som jeg skulle ha skrevet de selv. Dette er covert narsissisme. Man blir gjort til en ond person, enda man gjør alt man kan for å være OK eller bedre. Og de er alltid offeret. 

Anonymkode: c4fca...dd7

[AnonymBruker]

Om jeg bare kunne gå tilbake i tid...

Det forholdet har ødelagt meg helt. 

Anonymkode: d026d...6f8

[AnonymBruker]

Har vokst opp med det, min mor er nok mest sannsynlig en covert narsissist. Det har vært og er ufattelig vanskelig, jeg har slitt psykisk så lenge jeg kan huske og hatt selvmordstanker av og på siden jeg kom i puberteten. Røm hvis du kan, det er ikke verdt forholdet. Og det er enklere å forlate mann enn mor. 

Anonymkode: 099f0...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Absolutt alt du skriver kunne jeg ha skrevet selv, inkludert det etterfølgende innlegget ditt om hvordan det var når du var syk. 

Hvis du har det vondt, så betyr det at de ikke lengre har det verst.

Og de skal alltid være den som har det verst. 

Anonymkode: c4fca...dd7

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, disse to innleggene er spot on. Som jeg skulle ha skrevet de selv. Dette er covert narsissisme. Man blir gjort til en ond person, enda man gjør alt man kan for å være OK eller bedre. Og de er alltid offeret. 

Anonymkode: c4fca...dd7

De lever bare ut det de har opplevd og lært i barndommen.

Det interessante med sånne tråder er at dere beskylder dem for svart/hvitt-tenkning osv, men uttrykker akkurat det samme selv. De er bare onde og slemme osv...

Anonymkode: e3c96...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

De lever bare ut det de har opplevd og lært i barndommen.

Det interessante med sånne tråder er at dere beskylder dem for svart/hvitt-tenkning osv, men uttrykker akkurat det samme selv. De er bare onde og slemme osv...

Anonymkode: e3c96...f5f

Det må de slutte med for det er grov vold. De har ansvar for egne handlinger, og utøver man vold, så risikerer man straff - helt uavhengig av hva slags barndom man har hatt.

Nei, for min del forstod jeg meg halvt i hjel på mennesker, skulle alltid tenke nyansert om ting. Det var det først da jeg kom i kontakt med krisesenteret at jeg lærte at dette ikke er greit i det hele tatt.

Anonymkode: c4fca...dd7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det må de slutte med for det er grov vold. De har ansvar for egne handlinger, og utøver man vold, så risikerer man straff - helt uavhengig av hva slags barndom man har hatt.

Nei, for min del forstod jeg meg halvt i hjel på mennesker, skulle alltid tenke nyansert om ting. Det var det først da jeg kom i kontakt med krisesenteret at jeg lærte at dette ikke er greit i det hele tatt.

Anonymkode: c4fca...dd7

Ironien i det hele er at mennesker som faktisk blir syke av den oppveksten de har hatt sjelden møter noen forståelse hverken hos psykologene eller samfunnet gjenrelt. Mens de som tilfeldigvis endte opp i et forhold med en blir møtt på det meste.

Dere snakker om traumer for noen kommentarer, men hva med folk som er vokst opp i dette. Fortjener de ikke noen som helst forståelse fra noen?

Anonymkode: e3c96...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ironien i det hele er at mennesker som faktisk blir syke av den oppveksten de har hatt sjelden møter noen forståelse hverken hos psykologene eller samfunnet gjenrelt. Mens de som tilfeldigvis endte opp i et forhold med en blir møtt på det meste.

Dere snakker om traumer for noen kommentarer, men hva med folk som er vokst opp i dette. Fortjener de ikke noen som helst forståelse fra noen?

Anonymkode: e3c96...f5f

 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De lever bare ut det de har opplevd og lært i barndommen.

Det interessante med sånne tråder er at dere beskylder dem for svart/hvitt-tenkning osv, men uttrykker akkurat det samme selv. De er bare onde og slemme osv...

Anonymkode: e3c96...f5f

Poenget er vel at den som er i et forhold med en narsisist ikke verken skal ta på seg verken ansvaret, belastningen eller traumene det fører med seg å ha en slik person i livet sitt.

Det er ingen som har sagt at narsisister er onde eller slemme, men å være i forhold med en er ødeleggende og traumatiserende. At narsisisten selv har traumer må vedkommende selv ta ansvar for, og evt skaffe seg hjelp for. 

Anonymkode: b59e1...74d

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg møte han med forståelse for at han trykker meg ned, manipulerer, lyver og kontrollerer meg? 

Jeg har prøvd å forstå, prøvd å sett det fra hans perspektiv, sagt unnskyld, gjort alt for fredens skyld, prøvd å få han til å forstå - ja må gudene vite. Jeg har vært rolig og avbalansert, snakket tydelig og lyttet på hva han har å si. Alt ender likevel på samme vis, jeg er den som er urimelig, er den som får all skyld for alt som går galt. Får til og med skyld for en haug av ting jeg ikke har gjort, og så skal jeg selvsagt bli straffet for det jeg liksom har gjort. 

Jeg har ikke ansvar for han, han har selv ansvar for å få hjelp til sine problemer, jeg kan råde han og hjelpe han på vei, men om han ikke ser problemene selv er det fint lite jeg kan gjøre. 

Anonymkode: ae812...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ironien i det hele er at mennesker som faktisk blir syke av den oppveksten de har hatt sjelden møter noen forståelse hverken hos psykologene eller samfunnet gjenrelt. Mens de som tilfeldigvis endte opp i et forhold med en blir møtt på det meste.

Dere snakker om traumer for noen kommentarer, men hva med folk som er vokst opp i dette. Fortjener de ikke noen som helst forståelse fra noen?

Anonymkode: e3c96...f5f

Joda!

Oppsøk psykolog.

Å få seg kjæreste, for å misbruke denne kjæresten, er ikke riktig. Ei heller hjelper det. 

Anonymkode: c4fca...dd7

[Tulling]

Brutalt ærlig. Du kan ikke fikse han. Du har valgt han. Om du fortsetter å velge han er opp til deg.

Om han har en sinnslidelse eller ei har liten betydning, det er kaos i forholdet som har negative konsekvenser for deg og din lykke.

Det er ditt valg, og du trenger ikke å leve som dette. Du kan velge å finne på noe annet. Om det er det du egentlig vil, så er det det du burde gjøre. 

Det kan godt hende at han hadde noen fucka opplevelser i lovet som gjorde at han ble sånn. Men det ansvaret trenger du faktisk ikke å påta deg ettermælen etter. Det var ikke du som gjorde at han ble sånn, og det er ikke du som velger hvordan han reagerer på deg. Hvis du ikke kan oppføre deg på en måte du trives med, så vil det også påvirke deg og din personlighet over tid. Hva gjør dette egentlig med deg ?

Han går ikke online, dere bor ikke sammen ? Blokker, gå videre. Han høres ut som en person det ikke vil gjøre noen nytte å snakke mer med.

Han kommer til å klikke. Så bra at han allerede er blokkert ?

Hva betyr det hvis han er den eneste som syns forholdet er perfekt ? Dere er faktisk to personer i det forholdet. Du eksisterer ikke for å kun gjøre andre glad. Om ikke han beriker ditt liv på en positiv måte, hvorfor skal du gjøre det for han ?

Noen her nevner at man skal vise forståelse. Man kan gjerne gjøre det. Men en som retter skriking og trusler mot partneren sin kan faktisk ikke være i en intim relasjon før de har fått kontroll på adferden sin.