Dårlig samarbeid

[AnonymBruker]

Hei. 
Bf og meg har et super dårlig samarbeid. 
vi har kontakt via en tredjeperson. Det er noe bf selv ønsker. 
samarbeidet er så dårlig at bv er kontaktet og skal hjelpe oss. 
I undersøkelsen kommer det frem at jeg er samarbeidsvillig, men far er ikke til å rokke. Pga meg nekter han noen form med kontakt med barnet utenom hans helger. Han påstår også at jeg er trakasserende på meldinger, og derfor vil ha en tredjeperson via kommunikasjon. 
bv har konkludert med at jeg ikke er trakasserende og det heller er motsatt. 
så nå fatter de et vedtak for at vi skal samarbeide bedre (frivillig og jeg godtok det med en gang). 
 

men det som skjer er at jeg skal i møter. Men ikke han.. de skriver i rapporten at de ikke vet hvordan de skal få et bedre samarbeid fordi far er så låst. Men jeg må jobbe for et bedre samarbeid. 
jeg synes helt ærlig at det er litt vanskelig, så derfor spør jeg her om råd. 
har noen vært i lignende situasjon og fått til et bedre samarbeid til tross for at ting er så vanskelig? 
Siden jeg har hovedomsorgen så faller det på meg. Så jeg må sette inn et ekstra gir. Noen råd? 

Anonymkode: bf896...6a1

[AnonymBruker]

Har ingen erfaring, men jeg ser på det som bortkastet å ha samtaler med deg når far ikke ønsker å bedre samarbeidet.. 

Anonymkode: 73361...15c

[Flesknes]

Be han lage en konto her og skrive sin side av saken. Så tipper jeg sannheten ligger et sted i midten og først da kan vi hjelpe til.

Lykke til

[AnonymBruker]

Flesknes skrev (26 minutter siden):

Be han lage en konto her og skrive sin side av saken. Så tipper jeg sannheten ligger et sted i midten og først da kan vi hjelpe til.

Lykke til

Ts her. 
det er alltid to sider av en sak. Det stemmer. Men det fjerner fortsatt ikke problemet med at begge så hjelpe til for et bedre samarbeid, og nå er det kun en som Vil stille opp. Og hva kan den ene gjøre så det blir lettere for den andre å bli med? 
 

Anonymkode: bf896...6a1

[AnonymBruker]

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere? Hva var årsaken til bruddet? 

Min mann har lenge slitt med samarbeidet til sin eks, det er nå ni år siden bruddet, og endelig har det blitt litt bedre. 

Det var min mann som forlot henne, og hun har mildt sagt vært BITTER. Det var helt umulig å samarbeide med henne, ALT skulle skje på hennes premisser. Hun brukte barna i konflikten, og prøvde stadig å gi ham dårlig samvittighet for at han dro. Etter at han møtte meg gjorde hun alt for å ødelegge mellom oss. 

Dette førte ganske fort til at min mann fikk hele kjerringa langt oppi halsen, han klarte ikke trynet på henne, og ble kvalm av å høre navnet hennes. Han greide ikke en gang å lagre telefonnummeret hennes under hennes rette navn, for han fikk helt vondt hver gang hun ringte eller tekstet (noe hun gjorde veeeeldig mye, typ usannsynlig mange ganger i løpet av dagen, i starten). Han krevde at all kommunikasjon skulle foregå skriftlig, da hun ofte skjelte ham ut og brukte barna under telefonsamtaler eller ved fysiske møter. 

Han måtte også få hjelp av barnevernet for å få henne til å samarbeide, hun nektet blant annet å signere samværskontrakt. Han ønsket å ha barna mer, og ville gjerne være fleksibel slik at han kunne ha ekstra samvær når han hadde mulighet til det, men brente seg så mange ganger på det at han til slutt måtte si at han kun kunne ha barna på sine dager. Dette fordi mor ofte ikke var hjemme når han skulle levere barna, noe som endte med at han måtte ordne barnevakt eller ta fri fra jobb da han ikke hadde barnehage til dem på sin hjemplass. Hun satte ham i mange vanskelige situasjoner ved slik ekstra samvær, noe som dessverre gjorde at han ikke turte å si ja til samvær utover samværskontrakten mer. Og det ble mye styr under hver levering, mor som kjefter og griner og hyler, med barna som tilskuere.

Så ble hun selvsagt sur og kalte ham en dårlig far, når han begynte å si nei til ekstra samvær. 

Det ble så ille til slutt, at han begynte å hate henne. Han unnet henne ingenting godt, og trodde ikke på noe av det hun sa. 

Sier ikke at det er det samme som i ditt tilfelle, men det er alltid en grunn til at folk oppfører seg slik de gjør. 

Tenk over det.. Er han sint og såret pga bruddet? Er det noe i din oppførsel etter bruddet som kan forklare hvorfor han er så sint på deg? 

Det er ingen unnskyldning for å ikke samarbeide, men det kan være en forklaring. Gå inn i deg selv, og tenk over din oppførsel og. Ingen er feilfrie

Råder deg til å fortsette å samarbeide med BV. Still opp, vær samarbeidsvillig. La far være i fred, det er jo han som taper på det til slutt, om han ikke vil samarbeide. Begrens all kontakt, og la det foregå skriftlig. Fokuser på deg selv og barna, skap et godt liv for dere. Vær raus, møt ham på halvveien ved levering av barna (dersom dere bor langt fra hverandre), ikke krev en krone fra ham utover barnebidraget. Ikke forvent noe av ham. Kanskje slipper han sinnet sitt litt etter litt, når du ikke lenger blir en torn i siden på ham. 

Det tok mange år her, men mannen min har blitt mildere ovenfor sin eks. Ikke vennlig akkurat, men de har en sivilisert tone (stort sett). Verken hun eller han er like steil som før, og alle vinner på det. 

 

Anonymkode: e1045...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere? Hva var årsaken til bruddet? 

Min mann har lenge slitt med samarbeidet til sin eks, det er nå ni år siden bruddet, og endelig har det blitt litt bedre. 

Det var min mann som forlot henne, og hun har mildt sagt vært BITTER. Det var helt umulig å samarbeide med henne, ALT skulle skje på hennes premisser. Hun brukte barna i konflikten, og prøvde stadig å gi ham dårlig samvittighet for at han dro. Etter at han møtte meg gjorde hun alt for å ødelegge mellom oss. 

Dette førte ganske fort til at min mann fikk hele kjerringa langt oppi halsen, han klarte ikke trynet på henne, og ble kvalm av å høre navnet hennes. Han greide ikke en gang å lagre telefonnummeret hennes under hennes rette navn, for han fikk helt vondt hver gang hun ringte eller tekstet (noe hun gjorde veeeeldig mye, typ usannsynlig mange ganger i løpet av dagen, i starten). Han krevde at all kommunikasjon skulle foregå skriftlig, da hun ofte skjelte ham ut og brukte barna under telefonsamtaler eller ved fysiske møter. 

Han måtte også få hjelp av barnevernet for å få henne til å samarbeide, hun nektet blant annet å signere samværskontrakt. Han ønsket å ha barna mer, og ville gjerne være fleksibel slik at han kunne ha ekstra samvær når han hadde mulighet til det, men brente seg så mange ganger på det at han til slutt måtte si at han kun kunne ha barna på sine dager. Dette fordi mor ofte ikke var hjemme når han skulle levere barna, noe som endte med at han måtte ordne barnevakt eller ta fri fra jobb da han ikke hadde barnehage til dem på sin hjemplass. Hun satte ham i mange vanskelige situasjoner ved slik ekstra samvær, noe som dessverre gjorde at han ikke turte å si ja til samvær utover samværskontrakten mer. Og det ble mye styr under hver levering, mor som kjefter og griner og hyler, med barna som tilskuere.

Så ble hun selvsagt sur og kalte ham en dårlig far, når han begynte å si nei til ekstra samvær. 

Det ble så ille til slutt, at han begynte å hate henne. Han unnet henne ingenting godt, og trodde ikke på noe av det hun sa. 

Sier ikke at det er det samme som i ditt tilfelle, men det er alltid en grunn til at folk oppfører seg slik de gjør. 

Tenk over det.. Er han sint og såret pga bruddet? Er det noe i din oppførsel etter bruddet som kan forklare hvorfor han er så sint på deg? 

Det er ingen unnskyldning for å ikke samarbeide, men det kan være en forklaring. Gå inn i deg selv, og tenk over din oppførsel og. Ingen er feilfrie

Råder deg til å fortsette å samarbeide med BV. Still opp, vær samarbeidsvillig. La far være i fred, det er jo han som taper på det til slutt, om han ikke vil samarbeide. Begrens all kontakt, og la det foregå skriftlig. Fokuser på deg selv og barna, skap et godt liv for dere. Vær raus, møt ham på halvveien ved levering av barna (dersom dere bor langt fra hverandre), ikke krev en krone fra ham utover barnebidraget. Ikke forvent noe av ham. Kanskje slipper han sinnet sitt litt etter litt, når du ikke lenger blir en torn i siden på ham. 

Det tok mange år her, men mannen min har blitt mildere ovenfor sin eks. Ikke vennlig akkurat, men de har en sivilisert tone (stort sett). Verken hun eller han er like steil som før, og alle vinner på det. 

 

Anonymkode: e1045...88d

Ts her. 
takk for et godt svar. Veldig trist at mannen din hadde det slikt med eksen. 

med oss er det at han var voldelig når vi var sammen for 8år siden. Han ble anmeldt og dømt. 
jeg klarte likevel å møte han osv for å samarbeide før dommen. Men etter dommen og ny kjæreste (jeg tror hun også er veldig sjalu, da hun sier rett ut at hun ønsker mindre kontakt oss imellom). 
han har heller ikke betalt bidrag på 3 år og han ønsker ikke noen form for kontakt utenom side helger (da altså vil ikke ha noe med skole, tannlegetimer osv å gjøre. Dette presiserte han hos bv). Jeg ber heller ikke noe fra han, men har alltid sagt til skole og bhg at han skal inkluderes med en gang han ønsker det. 

Mine feil (i og med du sier jeg også må gå inn i meg selv) er vel at jeg fikk barn med en som ikke var grei med meg. Jeg vet ikke hva mer jeg skulle gjort, anmeldelsen var riktig og ikke noe jeg ville gjort om. Selv om det er hardt for han, men nå var det ikke han som gikk rundt med blått øye og ble kvelt 💁🏼‍♀️ Jeg har likevel vært åpen for å invitere han til danseshow osv. men han dukker ikke opp, sier ingenting. Og jeg sier ingenting. 

 

Anonymkode: bf896...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her. 
takk for et godt svar. Veldig trist at mannen din hadde det slikt med eksen. 

med oss er det at han var voldelig når vi var sammen for 8år siden. Han ble anmeldt og dømt. 
jeg klarte likevel å møte han osv for å samarbeide før dommen. Men etter dommen og ny kjæreste (jeg tror hun også er veldig sjalu, da hun sier rett ut at hun ønsker mindre kontakt oss imellom). 
han har heller ikke betalt bidrag på 3 år og han ønsker ikke noen form for kontakt utenom side helger (da altså vil ikke ha noe med skole, tannlegetimer osv å gjøre. Dette presiserte han hos bv). Jeg ber heller ikke noe fra han, men har alltid sagt til skole og bhg at han skal inkluderes med en gang han ønsker det. 

Mine feil (i og med du sier jeg også må gå inn i meg selv) er vel at jeg fikk barn med en som ikke var grei med meg. Jeg vet ikke hva mer jeg skulle gjort, anmeldelsen var riktig og ikke noe jeg ville gjort om. Selv om det er hardt for han, men nå var det ikke han som gikk rundt med blått øye og ble kvelt 💁🏼‍♀️ Jeg har likevel vært åpen for å invitere han til danseshow osv. men han dukker ikke opp, sier ingenting. Og jeg sier ingenting. 

 

Anonymkode: bf896...6a1

Litt skrivefeil her og der, ble litt engasjert. Men siden dommen og ny dame har han nektet kontakt skulle det stå. 

Anonymkode: bf896...6a1

[Heartsweet]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei. 
Bf og meg har et super dårlig samarbeid. 
vi har kontakt via en tredjeperson. Det er noe bf selv ønsker. 
samarbeidet er så dårlig at bv er kontaktet og skal hjelpe oss. 
I undersøkelsen kommer det frem at jeg er samarbeidsvillig, men far er ikke til å rokke. Pga meg nekter han noen form med kontakt med barnet utenom hans helger. Han påstår også at jeg er trakasserende på meldinger, og derfor vil ha en tredjeperson via kommunikasjon. 
bv har konkludert med at jeg ikke er trakasserende og det heller er motsatt. 
så nå fatter de et vedtak for at vi skal samarbeide bedre (frivillig og jeg godtok det med en gang). 
 

men det som skjer er at jeg skal i møter. Men ikke han.. de skriver i rapporten at de ikke vet hvordan de skal få et bedre samarbeid fordi far er så låst. Men jeg må jobbe for et bedre samarbeid. 
jeg synes helt ærlig at det er litt vanskelig, så derfor spør jeg her om råd. 
har noen vært i lignende situasjon og fått til et bedre samarbeid til tross for at ting er så vanskelig? 
Siden jeg har hovedomsorgen så faller det på meg. Så jeg må sette inn et ekstra gir. Noen råd? 

Anonymkode: bf896...6a1

Begge historier har 2 sider. Om det har blitt så ille at far ikke engang ønsker og se deg er det nok noe mer I historen som du ikke har tatt med 

Endret 12. april 2021 av Heartsweet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her. 
takk for et godt svar. Veldig trist at mannen din hadde det slikt med eksen. 

med oss er det at han var voldelig når vi var sammen for 8år siden. Han ble anmeldt og dømt. 
jeg klarte likevel å møte han osv for å samarbeide før dommen. Men etter dommen og ny kjæreste (jeg tror hun også er veldig sjalu, da hun sier rett ut at hun ønsker mindre kontakt oss imellom). 
han har heller ikke betalt bidrag på 3 år og han ønsker ikke noen form for kontakt utenom side helger (da altså vil ikke ha noe med skole, tannlegetimer osv å gjøre. Dette presiserte han hos bv). Jeg ber heller ikke noe fra han, men har alltid sagt til skole og bhg at han skal inkluderes med en gang han ønsker det. 

Mine feil (i og med du sier jeg også må gå inn i meg selv) er vel at jeg fikk barn med en som ikke var grei med meg. Jeg vet ikke hva mer jeg skulle gjort, anmeldelsen var riktig og ikke noe jeg ville gjort om. Selv om det er hardt for han, men nå var det ikke han som gikk rundt med blått øye og ble kvelt 💁🏼‍♀️ Jeg har likevel vært åpen for å invitere han til danseshow osv. men han dukker ikke opp, sier ingenting. Og jeg sier ingenting. 

 

Anonymkode: bf896...6a1

 

Huff, det var leit å høre. Selvsagt var det rett av deg å anmelde ham for vold. Det er kanskje en av årsakene til at han er så sint på deg nå.. I tillegg til ny dame, som sikkert skulle ønske du ikke eksisterte. Det er veldig synd for barnet at far er så lite interessert, men du (eller noen andre) kan dessverre ikke tvinge noen til å bry seg og engasjere seg. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg som jeg skrev i sted, fokusere på meg selv og barnet, og gjøre alt for å skape et godt liv. Ingen vits i å informere ham om verken danseshow eller fotballkamper. Dersom han ønsker det, kan han finne den informasjonen selv. Om han blir irritert hver gang du tar kontakt, selv om det er for å invitere til et show eller en foreldresamtale, så dropper du det. Du kan eventuelt be skolen, barnehagen og danskeskolen sende den nødvendige informasjonen direkte til far, så får han selv velge hva han velger å gjøre med det, uten at det går utover deg og samarbeidet. 

Vet at det er vanskelig, men jeg tror ikke dere får et bedre samarbeid om det blir presset på ham. Han må ønsker det selv. 

For øvrig håper jeg han er en god far for barnet/barna, til tross for at han var en stor drittsekk mot deg. 

 

Anonymkode: e1045...88d

[AnonymBruker]

...sender du barnet ditt til en som er dømt for å slå og kvele deg?! 

Anonymkode: eb478...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

 

Huff, det var leit å høre. Selvsagt var det rett av deg å anmelde ham for vold. Det er kanskje en av årsakene til at han er så sint på deg nå.. I tillegg til ny dame, som sikkert skulle ønske du ikke eksisterte. Det er veldig synd for barnet at far er så lite interessert, men du (eller noen andre) kan dessverre ikke tvinge noen til å bry seg og engasjere seg. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg som jeg skrev i sted, fokusere på meg selv og barnet, og gjøre alt for å skape et godt liv. Ingen vits i å informere ham om verken danseshow eller fotballkamper. Dersom han ønsker det, kan han finne den informasjonen selv. Om han blir irritert hver gang du tar kontakt, selv om det er for å invitere til et show eller en foreldresamtale, så dropper du det. Du kan eventuelt be skolen, barnehagen og danskeskolen sende den nødvendige informasjonen direkte til far, så får han selv velge hva han velger å gjøre med det, uten at det går utover deg og samarbeidet. 

Vet at det er vanskelig, men jeg tror ikke dere får et bedre samarbeid om det blir presset på ham. Han må ønsker det selv. 

For øvrig håper jeg han er en god far for barnet/barna, til tross for at han var en stor drittsekk mot deg. 

 

Anonymkode: e1045...88d

Ts her. 
jeg har aldri mast på han om noe. Det er 3 år siden sist han ble invitert til noe som helst. Bhg og skole har gitt han opp. Så det har vært stille hos han lenge nå. 
jeg sender kun melding i forhold til sommerferie og hvis han trenger å vite noe før barnet kommer til samvær. Typ at hvis han trenger støvlene hennes skal jeg legge de med i sekken eller lignende. Han får ja og nei spørsmål. 
 

Men likevel er det slik at bv ønsker bedre samarbeid og jeg må nå gjøre den jobben. Jeg trenger råd for å gjøre det enklere for han å ville samarbeide med meg. Da bv ønsker det. Jeg kan ikke bare legge meg ned og gi opp. Ikke enda i hvertfall. 

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

...sender du barnet ditt til en som er dømt for å slå og kvele deg?! 

Anonymkode: eb478...d61

og ja. Selv om han var dritt mot meg så betyr det ikke at han er en dårlig far. Fedre er også sterkt beskyttet, så om jeg så hadde villet holde han unna ungen så hadde jeg ikke hatt noen rettigheter på det. Barnet er fornøyd hos far og selv om stemor ikke liker meg, så setter jeg veldig pris på at hun er glad i ungen min. Og ungen min er glad i ho. 
han stiller ikke opp utenom samvær og nekter kontakt med meg, men han er likevel en fin pappa når hun er hos han. Og det kan jeg ikke ta ifra dem. Verken med loven i hånda eller av egen lyst. 
derimot skulle det skje noe så får pipa en annen Tone. Men nå har det gått flere år og hun har det fint der. 

Anonymkode: bf896...6a1

[AnonymBruker]

Du har ingen mulighet til å gjøre samarbeidet bedre når far ikke vil.

Her må barnevernet komme med forslag om dei har noen, dei kan ikke sette seg på gjerdet og forlange noe av deg som ikke er mulig å få til.

Anonymkode: ba523...50e

[AnonymBruker]

Har rett og slett gitt opp noe samarbeid med eksen. Han ignorerer all kommunikasjon med mindre det er noe han selv vil. 
Prøvd utallige ganger på familievernkontoret, men til ingen nytte. Så har minst mulig kontakt. For det tar så mye energi fra meg og går utover min evne som mor. Så fokuserer på barnet nå og ikke far som ikke evner å se barnets behov. 
Jeg har innforstått at det er jeg som må følge opp med skole/barnehage/ppt og bup helt alene. Far møter sjeldent opp til møter der, ofte så glemmer han de. For jeg orker ikke å minne han på noe mer. Det er ikke mitt ansvar, han får innkalling selv. 
Så lyver han om alt mulig. Før så brukte jeg mye energi på å krangle med han om løgnene. Nå overser jeg det bare, jeg orker ikke mer. Vet han lyver, for har avdekket mye løgn. 
 

Fokuser på barnet. Ikke bruk energi på en far som ikke evner å samarbeide. Jeg har prøvd nå i 2 år med å kommunisere, flere timer på familievernkontoret og mange søvnløse netter. Til ingen nytte. Var også i parterapi før bruddet. 
Har også vært i kontakt med barnevern. Det hjalp ikke på heller. Barnevernet anbefalte meg å bare gi beskjed om viktige ting skriftlig. Om far responderer på det fikk være opp til han. 

Anonymkode: 8da32...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men likevel er det slik at bv ønsker bedre samarbeid og jeg må nå gjøre den jobben. Jeg trenger råd for å gjøre det enklere for han å ville samarbeide med meg. Da bv ønsker det. Jeg kan ikke bare legge meg ned og gi opp. Ikke enda i hvertfall. 

Merkelig at BV mener at ansvaret om et godt samarbeid skal ligge kun på deg. Det går jo ikke an å tvinge en person til å samarbeide🤷🏻‍♀️ 
 

Anonymkode: e1045...88d

[AnonymBruker]

Min x vil heller ikke samarbeide. Har prøv i mange år med hjelp av mekling og bv. Eg stiller opp på møter, ikke han. Kurs har vi prøvd. Nå skal vi kursers igjen gjennom bv. Jeg har bedt om en mellommann/tredjeperson, ikke fått enda. Min x er blitt verre. 

Anonymkode: 4a70c...281