Sykmeldt - dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Legen sykmeldte meg, men jeg har så dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg er sliten, og sliter med lett depresjon. Dette startet når mitt barn på tre år fikk en kronisk sykdom. Har også ett barn i storskolen med adhd, og mange utfordringer rundt henne. Samboeren min ble syk for en uke siden (vil være langvarig), og da ble det nok for meg også, derav sykmelding. Men er dette grunn nok? Føler meg så liten

Anonymkode: ac004...04b

[AnonymBruker]

Det nytter ikke å føle dårlig samvittighet. Det blir du garantert ikke friskere av.

Det er legen din som har vurdert at du trenger en sykemelding, ikke du. Ikke betvil det når legen ser at du trenger en pause, vær så snill. Du har sannsynligvis gått for lenge allerede. 

Jobben din er klar over at folk blir sykemeldt iblant, og de mister ikke penger på deg hvis du blir sykemeldt lenge. Prøv å fokusere på deg selv nå, og vær ærlig med deg selv om hvordan du har det. Slapp godt av med god samvittighet.

Anonymkode: 2794e...670

[AnonymBruker]

Prøv å løs problemer fremfor å ha dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet drar deg ned. Hvordan kan du få hjelp til barna nå? Har dere besteforeldre som kan avlaste? Hvordan kan skole, Sfo osv legge til rette for barnet ditt? Finnes det avlastning fra barnevernet for ditt yngste barn? Hva kan samboer faktisk gjøre fremover? 

Jobben surrer og går uten deg. Men du kan tenke over om det er noe jobben kan hjelpe deg med fremover for å gjøre livet totalt sett enklere. Kan du f.eks få flexitid? Litt hjemmekontor på kveldstid? Generelle forslag dette, men du skjønner poenget. Finn løsninger som passer dere og som er gjennomførbare. Få personer rundt deg på lag og gjør det beste ut av det. 

Anonymkode: e3e0e...359

[spektralkatt]

Det er veldig vanlig å ha dårlig samvittighet når en blir sykmeldt. 

Nå er du kanskje i en akutt stressituasjon, det er ikke nødvendig å gå rett på løsninger ift. lønnsarbeid på dette tidspunktet. Kanskje har du nok med å organisere den hverdagen dere står i nå. Det er bra nok det. Sånn har de fleste det av og til. Det er både greit og lov å ta en pause nå. Legen din tenker nok også forebygging. At om du ikke sette bremsen på nå, kan du komme i en situasjon der du blir enda sykere. Så ha tillit til legen din. 

Men det du sier om at du føler deg liten, og at det du strever med ikke er "grunn nok" ... Ja det er en vond følelse. 

Av og til føler vi oss små, og av og til skammer vi oss for å ikke nå opp til det vi syns vi bør klare.

Men du har også en jobb som ingen andre kan ta over. Jobben det er å være mamma for barnet dine, og partner til mannen din. Om du tenker i det store bildet, er det mye mer samfunnsøkonomisk nyttig at du nå fokuserer på familien og at dere har tid og rom til å støtte hverandre i en vanskelig periode. Så du sluntrer ikke unna. du står i det. 

sender deg en klem 

[Taluno]

Snu på det. Om din venninne eller en kollega hadde fortalt at hun hadde det slikt, ville du sagt "pft, ikke god nok grunn, kom deg på jobb!"

Men det er ett typisk kjennetegn på depresjon, man føler seg aldri nok, man er ikke engang syk eller sliten nok. Man er aldri nok, man burde bestandig være mer. Man burde enten være god nok, sliten nok, syk nok, glad nok, og man skal alltid være minst det dobbelte av andre. Andre er syk nok når dem er utslitt, en selv er ikke det. Andre er bra nok når dem tar seg av både sin egen og familiens helse, en selv burde klare enda mer.

[AnonymBruker]

Taluno skrev (8 timer siden):

Snu på det. Om din venninne eller en kollega hadde fortalt at hun hadde det slikt, ville du sagt "pft, ikke god nok grunn, kom deg på jobb!"

Men det er ett typisk kjennetegn på depresjon, man føler seg aldri nok, man er ikke engang syk eller sliten nok. Man er aldri nok, man burde bestandig være mer. Man burde enten være god nok, sliten nok, syk nok, glad nok, og man skal alltid være minst det dobbelte av andre. Andre er syk nok når dem er utslitt, en selv er ikke det. Andre er bra nok når dem tar seg av både sin egen og familiens helse, en selv burde klare enda mer.

Tusen takk. Godt skrevet, og godt å lese. Ts

Anonymkode: ac004...04b

[AnonymBruker]

spektralkatt skrev (9 timer siden):

Det er veldig vanlig å ha dårlig samvittighet når en blir sykmeldt. 

Nå er du kanskje i en akutt stressituasjon, det er ikke nødvendig å gå rett på løsninger ift. lønnsarbeid på dette tidspunktet. Kanskje har du nok med å organisere den hverdagen dere står i nå. Det er bra nok det. Sånn har de fleste det av og til. Det er både greit og lov å ta en pause nå. Legen din tenker nok også forebygging. At om du ikke sette bremsen på nå, kan du komme i en situasjon der du blir enda sykere. Så ha tillit til legen din. 

Men det du sier om at du føler deg liten, og at det du strever med ikke er "grunn nok" ... Ja det er en vond følelse. 

Av og til føler vi oss små, og av og til skammer vi oss for å ikke nå opp til det vi syns vi bør klare.

Men du har også en jobb som ingen andre kan ta over. Jobben det er å være mamma for barnet dine, og partner til mannen din. Om du tenker i det store bildet, er det mye mer samfunnsøkonomisk nyttig at du nå fokuserer på familien og at dere har tid og rom til å støtte hverandre i en vanskelig periode. Så du sluntrer ikke unna. du står i det. 

sender deg en klem 

Takk for gode svar

Anonymkode: ac004...04b