Kjenner du noen med et sunt forhold til mat?

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2021 den 20.44):

Jeg synes samfunnet er en smule spiseforstyrra. 

Anonymkode: d691e...f09

Beste innlegget med ren sannhet! Takk

Vi kan ikke lese en avis, være på ett nettsted eller se på TV uten å få noe om slanking og hvor mye vi kan tillate oss å spise. "Så mange nøtter kan du spise"  "Så mye påskegodt kan du spise"  "Så mange kalorier er det i ditt og datt"    Ingen slipper unna. Jeg tror 90% av nordmenn er sterkt påvirket av dette, og er redde for å spise for mye eller for usunt. De kaller det bare for å 'være bevisste"  Og jeg tror ihvertfall 50 % juger om mat og matinntak. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det, og føler ikke så mange nå for tiden har er sunt forhold til mat heller iforhold til det jeg ser på som et sunt, avslappet forhold.

Jeg definerer et sunt forhold til mat hvor man spiser det kroppen har lyst på og passer på at man fysisk og psykisk føler seg vel, mett og spiser når man er sulten. Og at all mat er MAT. Ikke at noe kategoriseres som «sunt» eller «usunt», «bra» eller «dårlig», eller skal spille på samvittigheten din. Problemet er bare at fra ungalder så blir jo ekstremt mange her i landet og andre land lært å for eksempel (dette samler jeg fra mine egne erfaringer, folk rundt meg sine erfaringer de forteller til meg og noe jeg sporadisk leser av forskningsartikler på temaet. Alle opplever dette forskjellig):

- Spise ALT på tallerken, uansett om du er stappmett

- Kos skal kun på spesielle anledninger/helger/ferier, og om du spiser noe godteri/«junkfood»/snacks utenfor det er du «usunn» selv om det kan være snakk om svært lite

-  Trening er for mange bare for å se finere ut, ikke for å bli sterkere eller føle seg bedre, som fører til at mange hopper av eller sier de hater trening

- Sultfølelse varierer for de fleste hver dag avhengig av mange faktorer, og er ikke i alle husholdninger det blir respektert (noen ganger er man ikke sulten på frokost, men så hører man at frokost er det «viktigste» måltidet, eller at man vil ha seg noe ekstra etter middag og kan få en kommentar om «men du har jo nettopp spist!»)

- Dumme kommentarer fra andre generelt, som bare er å ignorere, men er mye lettere sagt enn gjort

- Mange får dårlig samvittighet for mat, enten bevisst eller ubevisst

- Mange kan ha en typisk faste - overspise - faste - overspise reaksjon på dette og fører til generelt et dårlig forhold til mat

Jeg definerer igjen et sunt forhold til mat at du spiser det du vil, og tillater deg å lage det kroppen har lyst på (inntil en viss grad i alle fall mtp økonomi og tilgjengelighet). For noen betyr det faste 3 måltider med snacks, eller mange små måltider, eller å spise iskrem på tirsdagskveld og salat på lørdag. Altså at man tillater alt man selv vil ha, for det er ikke så mange jeg kjenner som faktisk gjør. Og det går begge veier: jeg prøver å forbedre mitt forhold til mat f.eks og fant ut av at jeg egentlig ikke er så glad i sukkerholdige drikker og sjokolade - jeg bare trodde jeg var det fordi jeg ikke fikk «lov» og at det var sett på som «dårlig» så da fikk jeg bare mer lyst på det - inntil jeg sa jeg bare skulle tillate ALT jeg ville ha og utviklet et mer nøytralt syn på mat, og da synes jeg de drikkene og 90% av sjokoladen egentlig ikke var noe gode. Fant også ut at jeg elsker frukt og grønt, noe jeg trodde jeg hatet fordi det ble ikke tilbredt på måter jeg selv liker fordi det skulle være «kalorifattig» f.eks. og kokes med 0 smak. Samtidig så elsker jeg fortsatt iskrem, og spiser det når jeg vil på dagen så sant det er tilgjengelig for meg og jeg føler jeg har lyst på det.

Min mening til et sunt forhold til mat er jo å spise mat som er godt for både deg og sinnet på en måte, og det er så jævlig ulikt for alle sammen. Noen finner ut at de naturlig nesten bare spiser frukt, grønnsaker, legumer/bønner og generelt plantebasert mens andre finner ut av at de føler seg dårlig av fisk og kaker. Men jeg tenker når man bør utelukkende tenke på seg selv og egne matvaner og ikke andre sine, for eksempel jeg er et menneske som mange her definerer som «usunt» om de hadde sett hva jeg spiser iløpet av en dag. Men det jeg gjør er jo sunt for meg, for har aldri hatt det bedre rundt mat enn det jeg har nå, etter 10 år med en spiseforstyrrelse som knakk meg psykisk og fysisk. 
 

Anonymkode: 42f26...1bf

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har ikke det, og føler ikke så mange nå for tiden har er sunt forhold til mat heller iforhold til det jeg ser på som et sunt, avslappet forhold.

Jeg definerer et sunt forhold til mat hvor man spiser det kroppen har lyst på og passer på at man fysisk og psykisk føler seg vel, mett og spiser når man er sulten. Og at all mat er MAT. Ikke at noe kategoriseres som «sunt» eller «usunt», «bra» eller «dårlig», eller skal spille på samvittigheten din. Problemet er bare at fra ungalder så blir jo ekstremt mange her i landet og andre land lært å for eksempel (dette samler jeg fra mine egne erfaringer, folk rundt meg sine erfaringer de forteller til meg og noe jeg sporadisk leser av forskningsartikler på temaet. Alle opplever dette forskjellig):

- Spise ALT på tallerken, uansett om du er stappmett

- Kos skal kun på spesielle anledninger/helger/ferier, og om du spiser noe godteri/«junkfood»/snacks utenfor det er du «usunn» selv om det kan være snakk om svært lite

-  Trening er for mange bare for å se finere ut, ikke for å bli sterkere eller føle seg bedre, som fører til at mange hopper av eller sier de hater trening

- Sultfølelse varierer for de fleste hver dag avhengig av mange faktorer, og er ikke i alle husholdninger det blir respektert (noen ganger er man ikke sulten på frokost, men så hører man at frokost er det «viktigste» måltidet, eller at man vil ha seg noe ekstra etter middag og kan få en kommentar om «men du har jo nettopp spist!»)

- Dumme kommentarer fra andre generelt, som bare er å ignorere, men er mye lettere sagt enn gjort

- Mange får dårlig samvittighet for mat, enten bevisst eller ubevisst

- Mange kan ha en typisk faste - overspise - faste - overspise reaksjon på dette og fører til generelt et dårlig forhold til mat

Jeg definerer igjen et sunt forhold til mat at du spiser det du vil, og tillater deg å lage det kroppen har lyst på (inntil en viss grad i alle fall mtp økonomi og tilgjengelighet). For noen betyr det faste 3 måltider med snacks, eller mange små måltider, eller å spise iskrem på tirsdagskveld og salat på lørdag. Altså at man tillater alt man selv vil ha, for det er ikke så mange jeg kjenner som faktisk gjør. Og det går begge veier: jeg prøver å forbedre mitt forhold til mat f.eks og fant ut av at jeg egentlig ikke er så glad i sukkerholdige drikker og sjokolade - jeg bare trodde jeg var det fordi jeg ikke fikk «lov» og at det var sett på som «dårlig» så da fikk jeg bare mer lyst på det - inntil jeg sa jeg bare skulle tillate ALT jeg ville ha og utviklet et mer nøytralt syn på mat, og da synes jeg de drikkene og 90% av sjokoladen egentlig ikke var noe gode. Fant også ut at jeg elsker frukt og grønt, noe jeg trodde jeg hatet fordi det ble ikke tilbredt på måter jeg selv liker fordi det skulle være «kalorifattig» f.eks. og kokes med 0 smak. Samtidig så elsker jeg fortsatt iskrem, og spiser det når jeg vil på dagen så sant det er tilgjengelig for meg og jeg føler jeg har lyst på det.

Min mening til et sunt forhold til mat er jo å spise mat som er godt for både deg og sinnet på en måte, og det er så jævlig ulikt for alle sammen. Noen finner ut at de naturlig nesten bare spiser frukt, grønnsaker, legumer/bønner og generelt plantebasert mens andre finner ut av at de føler seg dårlig av fisk og kaker. Men jeg tenker når man bør utelukkende tenke på seg selv og egne matvaner og ikke andre sine, for eksempel jeg er et menneske som mange her definerer som «usunt» om de hadde sett hva jeg spiser iløpet av en dag. Men det jeg gjør er jo sunt for meg, for har aldri hatt det bedre rundt mat enn det jeg har nå, etter 10 år med en spiseforstyrrelse som knakk meg psykisk og fysisk. 
 

Anonymkode: 42f26...1bf

Trykka send for tidlig: Jeg har fortsatt en lang vei å gå til jeg selv får et godt forhold til mat - så jeg er ikke på 100%, men jeg er mye bedre enn det jeg var før og det har jo vært fordi jeg har prøvd å stole mer på min kropp og hva den vil ha kontra hva som «forventes av andre».

Anonymkode: 42f26...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2021 den 7.56):

Har ei god venninne som ser helt smashing ut, hun veier seg nesten aldri og har aldri vært på diett eller noe sånt. Hun spiser helt normal mat med brødskiver og kjøttkaker til middag men stopper når hun er mett og hverken småspiser eller spiser dessert på tirsdager rett og slett fordi hun er vant med at sånt kan man vente med til anledningen byr seg. Hun kan også stoppe midt i et kakestykke hvis hun føler det ble for mye, mens en annen gang forsyner hun seg 2 ganger.  

 

Synes det er ekstremt fascinerende. 

Anonymkode: 0203c...5e4

Mens jeg synes det er ekstremt fascinerende at du synes det er ekstremt fascinerende.

For i mitt hode er dette fullstendig normalt, og slik jeg og alle andre rundt meg fungerer.

Jeg har alltid trodd at absolutt alle (dvs utenom overvektige og andre med et fullstendig unormalt forhold til mat), fungerer sånn.

Anonymkode: 5fc0e...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2021 den 20.21):

Mens jeg synes det er ekstremt fascinerende at du synes det er ekstremt fascinerende.

For i mitt hode er dette fullstendig normalt, og slik jeg og alle andre rundt meg fungerer.

Jeg har alltid trodd at absolutt alle (dvs utenom overvektige og andre med et fullstendig unormalt forhold til mat), fungerer sånn.

Anonymkode: 5fc0e...51b

Har vært overvektig hele livet og pleide å spise meg så mett til middag at jeg måtte ligge på sofaen i mange timer med pustevansker i en alder av 10. Jeg har alltid brukt mat som trøst og en substitutt for kjedsomhet. Det er mange grunner til at man allerede på barneskolen "velger" å spise i stedet for å kjenne på vanskelige følelser, og unnskyldningene er nok mange, men jeg vet faktisk ikke av noe annet fordi jeg begynte med det før jeg klarer å huske. På grunn av et liv med overspising så har jeg nå som voksen en naturlig høy toleranse for hva som er mett, og en annen oppfatning av hva mett faktisk er.

 

Nå er jeg 30 år og normalvektig, men veien til normalvekt har nok der igjen medført en annen type spiseforstyrrelse hvor hverdagen dreier seg rundt mat og kalorier, uten at jeg er under definisjonen anoreksi rett og slett fordi jeg har en enormt lav terskel for overspising, noe som kompenserer for periodene jeg rett og slett ikke spiser i frykt for å gå opp igjen.

 

Så ja, jeg synes det er fascinerende at noen ikke trenger å tenke på det som jeg har tenkt på hver eneste dag i 25 år - mat! 😊 Og ekstremt sjalu, for det er et innvendig fengsel. 

Anonymkode: 0203c...5e4

[AnonymBruker]

Meg selv... 🤣 Jeg spiser vanlig mat, gjerne litt mye, trener mye... Har et helt normalt forhold til mat. Det har også flere jeg kjenner. Men ja, jeg kjenner også folk som spiser bare dritt evt alltid er på diett. 

Anonymkode: b8aa1...2cf

[AnonymBruker]

Hva er "normalt"? Når 70% av nordmenn er overvektige, men bare noen få prosent har fått en spiseforstyrrelsediagnose, så er det tydelig at normalitetsbegrepet i seg selv har blitt, som en nevnte "en smule spiseforstyrra". For det er hverken sunt eller normalt å være overvektig, rent biologisk.

Forenkla så tenker jeg at så lenge man er innenfor normalvekt og spiser ren mat mesteparten av tiden, men ikke er redd for junk eller godteri en gang i blant uten å freake ut, ikke overspiser eller underspiser, og ikke har mat på hjernen 24/7, så er det relativt sunt. Om man stresser med vekten hele tiden for å prøve å presse seg ned i en lavere BMI når man allerede er normalvektig så er det en tanke usunt. 

Anonymkode: 66343...0dd

[AnonymBruker]

Nesten ingen. De fleste av de jeg kjenner som tror de har et normalt og ukomplisert forhold til mat er litt overvektige (ikke nødvendigvis for høy BMI, men 5-15 kilo over idealvekt), og spiser ikke det jeg anser som spesielt sunt, selv om de ikke gafler i seg godteri hver dag. 

Anonymkode: d1666...2d0