Kjenner du noen med et sunt forhold til mat?

[AnonymBruker]

Som ikke bikker over i den ene eller andre retningen?

Den eneste jeg kjenner er bestemor, som spiser måltider til faste tider hver dag og kan skeie ut med et kakestykke eller to hvis det er en spesiell anledning uten å gjøre noe stort nummer ut av det, men bortsett fra det kommer jeg ikke på en eneste person som ikke enten har tendenser til å overspise og bare spiser fast food o.l. og godteri/snacks hver dag, ikke går på en eller annen bestemt diett hvor de må unngå bestemte matvarer som mel, melk osv. (uten at de er allergiske) eller ikke er sykelig opptatt av at alt skal være sunt sånn at å skeie ut for dem er å spise én rute melkesjokolade i halvåret.

Kan man leve i dagens samfunn og ha et uproblematisk og sunt forhold til mat hvor man spiser når man er sulten og stopper når man er mett, hvor man til hverdags spiser sunt, men uten å være fanatisk opptatt av det, og kan spise litt lørdagsgodteri uten å ha dårlig samvittighet (og som lar lørdagsgodteri faktisk være lørdagsgodteri og ikke torsdag-mandagsgodteri)?

Hva er deres erfaring med dette?

Personlig veksler jeg mellom perioder med overspising med godteri hver dag og perioder hvor jeg spiser lite og ikke rører godteri. Jeg klarer liksom aldri å få til en mellomting, dessverre.

Anonymkode: 3fe4b...5ce

[AnonymBruker]

Meg selv, og mannen, og de fleste rundt oss. I alle fall det jeg ser, aner jo ikke hva som skjer når jeg ikke er der. 

Vi spiser frokost, lunsj, og middag. Spiser ikke godteri eller chips, eller dessert. Er ikke glad i søtt, og har aldri hatt som vane å spise utover måltidene, utover et glass vin etter middag nå og da. Følger ingen diett, eller lignende, utover at vi forsøker å ta mest mulig hensyn til dyrevelferd og miljø. 

Kan fint ta et kakestykke, eller en bit sjokolade, om vi blir tilbudt det på besøk, men det gir meg lite, så kaller det ikke "skeie ut". Og hender jo middag en og annen travel dag er takeaway, men junkfood gir meg egentlig ikke noe mer enn et godt tilberedt stykke torsk med brokkoli. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

[exictence]

Jeg tror mange sliter med å få til en mellomting, ikke bare når det gjelder mat, men også andre ting som trening, hobby, få til ting osv. Det skal ofte overdrives. Enten gi alt inn for det, eller helt la være. Enten skeie ut, eller helt la være.

Tror det hjelper å være bevisst det, at det er en gylden middelvei som kanskje er det beste. I hvert fall føler jeg det sånn, og tror kanskje det er det beste for mange. 

Ja, jeg tror jeg kjenner noen som har et balansert forhold til mat. Men tror de flere også tenker på at de må forsyne seg med måte. Det er vel bare helt greit og naturlig.

 

[AnonymBruker]

Vil si at de fleste jeg kjenner har et tidvis problematisk forhold til mat.

Enten i form av regelrett spiseforstyrrelse, eller dårlig samvittighet.

Litt slik som du beskriver. 

Anonymkode: a92ba...69a

[AnonymBruker]

Må bare legge til at temaet interesserer meg noe. Har selv vokst opp med et normalt forhold til mat, og har i voksen alder aldri opplevd mat som problematisk, eller koblet mat/snop med kos. 

Jeg finner det derfor veldig bekymringsfullt å lese tråder som den som gikk på påskeegg til barna her inne. Det å fråtse godteri over flere dager, at kos og ferie betyr å putte noe i munnen. At man knapt kan se en film uten noe "snop", og at snop er det viktigste med at det er ferie eller helg. Jeg tror det etablerer et veldig usunt forhold til mat i ung alder, som man vil slite med å komme seg ut av. Da blir mat både belønning og trøst og kos. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Må bare legge til at temaet interesserer meg noe. Har selv vokst opp med et normalt forhold til mat, og har i voksen alder aldri opplevd mat som problematisk, eller koblet mat/snop med kos. 

Jeg finner det derfor veldig bekymringsfullt å lese tråder som den som gikk på påskeegg til barna her inne. Det å fråtse godteri over flere dager, at kos og ferie betyr å putte noe i munnen. At man knapt kan se en film uten noe "snop", og at snop er det viktigste med at det er ferie eller helg. Jeg tror det etablerer et veldig usunt forhold til mat i ung alder, som man vil slite med å komme seg ut av. Da blir mat både belønning og trøst og kos. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

Høres ut som ditt forhold til mat ikke er særlig normalt, hvis man med normalt mener sånn de fleste har det.

Mulig jeg tolker innleggene dine feil, men det høres ikke ut som at du har særlig mye matglede heller, men bare spiser fordi du må, og jeg er usikker på om det er særlig bra heller. Men et slikt forhold til mat er nok bedre enn mye annet.

Å aldri spise godteri eller kose seg med mat virker for meg som om man er litt vel opptatt av å være sunn, men hvis det bare ikke faller i smak er det selvfølgelig en annen ting, da

Anonymkode: 3fe4b...5ce

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min har det jeg vil kalle et nyttemessig forhold til mat. Hun spiser 3 faste måltider med sunn og næringsrik mat, og skeier aldri ut. Hun pleier å spise det hun får servert, men det virker ikke som om mat gir henne den samme gleden som jeg opplever. Hun spiser for næringen, ikke for smakskicket.

Hun er slank og jeg er overvektig, men jeg vet ikke om jeg ville hatt det sånn som henne egentlig. Mat gir meg så mye glede jeg ikke ville vært foruten. Men så må jeg også hele tiden kjempe mot lysten på å spise for mye også, da...

Anonymkode: 5f9db...1bf

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste jeg kjenner har et vekslende forhold til mat. Ønske om en sund og sprek kropp, veies opp mot mat og nytelse. Når man mislykkes får jo man gjerne dårlig samvittighet eller føler seg svak.

Det sitter nok igjen fra ungdomstiden. Hadde jeg vært ungdom i dag hadde sikkert mitt forhold til mat blitt ansett som spiseforstyrrelser, men da (90 tallet) var dette relativt vanlig i min krets. Vi spiste sunt og om vi spiste usunt eller for mye kastet vi opp. Som den største selvfølge. Jeg tror ikke dette er like vanlig i dag. Vi var veldig slanke og trente. 

Anonymkode: 8d251...b44

[Fjellmannover190]

For oss som har eit sunt forhold til mat, så betyr ikkje det at ein ikkje kan kose seg med mat, gå på gode restauranter, ta ei lita fyllekule eller spise godteri med god samvittigheit. Men det skjer ikkje kvar dag, og i begrensa mengde. 

Eg har vore på andre sida og vore overvektig/feit. Og eg veit korleis det kan bikke, men etter å ha jobba i litt tid, så seier kroppen min i frå, og mykje godteri og sjokolade tåler den ikkje. Det går også opp eit lys når ein ser kor langt ein må jogge for å forbrenne ein vaffel, ei sjokoladeplate eller potetgull. (Eg har ikkje noko i mot det å jogge, men treng ikkje 5 km ekstra:) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Høres ut som ditt forhold til mat ikke er særlig normalt, hvis man med normalt mener sånn de fleste har det.

Mulig jeg tolker innleggene dine feil, men det høres ikke ut som at du har særlig mye matglede heller, men bare spiser fordi du må, og jeg er usikker på om det er særlig bra heller. Men et slikt forhold til mat er nok bedre enn mye annet.

Å aldri spise godteri eller kose seg med mat virker for meg som om man er litt vel opptatt av å være sunn, men hvis det bare ikke faller i smak er det selvfølgelig en annen ting, da

Anonymkode: 3fe4b...5ce

Dette er en vanlig misoppfatning av det å ha et normalt forhold til mat, at det da er påtvunget, og unormalt. 

Jeg har mye matglede, og vi legger mye innsats og penger i maten vi spiser. Vi lager de fleste måltider fra bunnen, og har et variert kosthold. Den siste uken har bestått av fritatta, cæsarsalat, havregrøt med bær, tofuwok, gulrotsuppe, bakte horn med rekesalat, torsk, indrefilet, sjøkreps, hamburger, take-away sushi, og mye mer. 

Spist til omtrent faste tidspunkt, i normale mengder. 

Vi hopper ikke på dietter, eller periodisk faste, eller vegetarmat, eller lavkarbo. Vi spiser aldri til vi er dårlige, eller hopper over måltid for å kompensere. Like lite som vi bunkrer opp med sjokolade og chips hver helg, og kjenner på suget gjennom uka. Fordi kroppen rett og slett ikke er vant med det, og med det ikke trenger snop for å føle på velvære en fredag kveld. 

Slike vaner, og kunstige bånd, blir lært. Og er dessverre for vanlig i disse dager. Du skriver det jo selv - den eneste du kjenner som har et slikt normalisert forhold til mat, er besteforeldregenerasjonen. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er en vanlig misoppfatning av det å ha et normalt forhold til mat, at det da er påtvunget, og unormalt. 

Jeg har mye matglede, og vi legger mye innsats og penger i maten vi spiser. Vi lager de fleste måltider fra bunnen, og har et variert kosthold. Den siste uken har bestått av fritatta, cæsarsalat, havregrøt med bær, tofuwok, gulrotsuppe, bakte horn med rekesalat, torsk, indrefilet, sjøkreps, hamburger, take-away sushi, og mye mer. 

Spist til omtrent faste tidspunkt, i normale mengder. 

Vi hopper ikke på dietter, eller periodisk faste, eller vegetarmat, eller lavkarbo. Vi spiser aldri til vi er dårlige, eller hopper over måltid for å kompensere. Like lite som vi bunkrer opp med sjokolade og chips hver helg, og kjenner på suget gjennom uka. Fordi kroppen rett og slett ikke er vant med det, og med det ikke trenger snop for å føle på velvære en fredag kveld. 

Slike vaner, og kunstige bånd, blir lært. Og er dessverre for vanlig i disse dager. Du skriver det jo selv - den eneste du kjenner som har et slikt normalisert forhold til mat, er besteforeldregenerasjonen. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

Spiser du mer enn en middag pr dag? Ser du nevner endel som er middag.. er DET hva som er det sunne??

Anonymkode: 3ba79...e8c

[AnonymBruker]

Ja, både jeg og min mann har et sunt forhold til mat, og begge våre familier har det. 

Anonymkode: 447e4...885

[AnonymBruker]

Vil si meg selv, spiser sånn nogenlunde til faste tider, spiser sunt men kan gjerne Skeie ut på en vanlig dag. Koser meg i helgen uten dårlig samvittighet, spiser til jeg er mett og ikke stappmett. 

Anonymkode: a43c7...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Spiser du mer enn en middag pr dag? Ser du nevner endel som er middag.. er DET hva som er det sunne??

Anonymkode: 3ba79...e8c

Jeg spiser rett og slett mat. Hvordan man definerer middag varierer stort fra kultur til kultur, selv fra familie til familie. 

Frokost er som eksempel havregrøt med bær, chiagrøt, kokt egg og frukt, rugsprø med hummus.

Lunsj varierer mye, men er typisk fritatta med mye grønnsaker, en wok, pokebowl, grov fiskekake med blomkålris, tunfisksalat, omelett med salat. 

For meg gir dette mye mer matglede enn brødskivemat, og er også mye sunnere. Det er slik man spiser i de fleste land, som ikke sliter med overvekt i befolkningen i samme grad som man gjør her i Norge. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er en vanlig misoppfatning av det å ha et normalt forhold til mat, at det da er påtvunget, og unormalt. 

Jeg har mye matglede, og vi legger mye innsats og penger i maten vi spiser. Vi lager de fleste måltider fra bunnen, og har et variert kosthold. Den siste uken har bestått av fritatta, cæsarsalat, havregrøt med bær, tofuwok, gulrotsuppe, bakte horn med rekesalat, torsk, indrefilet, sjøkreps, hamburger, take-away sushi, og mye mer. 

Spist til omtrent faste tidspunkt, i normale mengder. 

Vi hopper ikke på dietter, eller periodisk faste, eller vegetarmat, eller lavkarbo. Vi spiser aldri til vi er dårlige, eller hopper over måltid for å kompensere. Like lite som vi bunkrer opp med sjokolade og chips hver helg, og kjenner på suget gjennom uka. Fordi kroppen rett og slett ikke er vant med det, og med det ikke trenger snop for å føle på velvære en fredag kveld. 

Slike vaner, og kunstige bånd, blir lært. Og er dessverre for vanlig i disse dager. Du skriver det jo selv - den eneste du kjenner som har et slikt normalisert forhold til mat, er besteforeldregenerasjonen. 

Anonymkode: ae6c5...ac1

Det jeg reagerer på er din bruk av ordet normalt. Normalt er det som er vanlig. Det du beskriver er kanskje et sunt forhold til mat, men det betyr ikke at det er normalt. Tvert i mot er min påstand (som det virker som at du er enig i?) at de fleste har et usunt forhold til mat og at det derfor er det normale.

Jeg har ikke brukt ordet normalt for å beskrive besteforeldregenerasjonen, det jeg sa var at hun har et sunt forhold til mat. Det er noe annet.

Anonymkode: 3fe4b...5ce

[AnonymBruker]

Nå mener jeg forøvrig at det å lage all mat fra bunnen av også er litt fanatisk, det er lov å "jukse litt" uten at det går på bekostning av kvalitet. Posesuppe og frosne grønnsaker er vel så bra som suppe laget fra bunn av og ferske grønnsaker. Hvis man er veldig opptatt av at alt skal være laget fra bunn av, mener jeg man har bikket litt for mye over igjen.

 

En bedre måte å beksrive det jeg mener på er nok å ha et avslappet forhold.

Anonymkode: 3fe4b...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Spiser du mer enn en middag pr dag? Ser du nevner endel som er middag.. er DET hva som er det sunne??

Anonymkode: 3ba79...e8c

Urnorsk misforståelse: "Alt som er varmt og/eller som ikke er brødskiver = middag."... 

 

Anonymkode: 03667...b2f

[AnonymBruker]

Spiser fortsatt som jeg gjorde da jeg vokste opp. Frokost, lunsj, middag, kveldsmat. Lørdagsgodt på lørdager. Rundstykke på kafe, kaker og alkohol når det er festlig lag, og is på godværsdager.  Spiser til jeg er fornøyd, bortsett fra i jula, da spiser jeg alt.

Har aldri hatt trøbbel med vekt eller vonde tanker rundt mat og måltider. 

Anonymkode: 4d859...b8a

[AnonymBruker]

Jeg har det! Spiser hva jeg vil, men heldigvis så liker jeg sunn mat med mye næring. Og jeg nekter å være med på den "nå skal vi kose og og unne oss hele tiden" kulturen. Ser på den som en kollektiv spiseforstyrrelse. Det har nærmest blitt sånn at dersom man er slank og takker nei til kake, så har man ortoreksi 🙄

Men jeg har aldri måttet telle en kalori i mitt liv, og har aldri slanket meg, i motsetning til mange jeg kjenner som er på sin 7.slankekur fordi de ikke klarer å finne en balanse i all kosen.

Anonymkode: 66343...0dd

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et sunt forhold til mat. Aldri hatt noe form for spiseforstyrrelser, tvangstanker, overspising etc. Jeg har alltid vært fornøyd med kroppen min, og har ikke noen store komplekser.

Vokst opp med frokost, lunsj, middag og kvelds. Godteri kun i helger, og det holder jeg stort sett på. Jeg drar ikke på butikken og handler inn snop om jeg får lyst på en kveld, og jeg kan ha en del snop i huset uten å gå løs på det.

Jeg spiser balansert, men i perioder det er hektisk er jeg ikke redd for ferdigmat og halvfabrikata. Trikset er balanse. Ikke for mye av noe, og det gjelder generelt i livet.

Anonymkode: 7e9bf...cf6