Gå til innhold

Hvordan er familieforholdene til de med borderline?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei. Har selv fått påvist diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, og familien min vil ikke ha kontakt med meg fordi jeg kutter meg masse i ansiktet, og at jeg blir innlagt noen ganger og at jeg generelt er ustabil. De sier at de ikke takler å være med meg.. jeg er så lei meg pga det. Før jeg ble syk så var de glad i meg, men ikke nå.. de har sluttet å være glad i meg. Trodde blodsbånd var sterkere en dette.. hvordan få de til å forstå, og ville ha kontakt med meg?

Anonymkode: 09165...b12

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hvordan oppfører du deg når du er med dem, med tanke på impulskontroll og sånt? Er du utragernede, blir fort sint, deler alt for mye av ting som kanskje er vanskelige for dem å høre osv? 

 

Anonymkode: 7dc6c...b45

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan oppfører du deg når du er med dem, med tanke på impulskontroll og sånt? Er du utragernede, blir fort sint, deler alt for mye av ting som kanskje er vanskelige for dem å høre osv? 

 

Anonymkode: 7dc6c...b45

Er ikke utagerende, men blir ganske fort sint, de blir sure fordi jeg banner plutselig mye og oppfører meg sint, ja deler en del ting ja.. men hovedårsaken til at de ikke vil ha kontakt er pga alle kuttene sier de som er i ansiktet, at det ikke er normalt og at folk ser på meg og andre folk reagerer osv. ts

Anonymkode: 09165...b12

Har ikke kontakt med moren min. Har ok forhold til faren min, selv om vi ikke treffes så ofte. Han har uttalt at jeg er vanskelig å møte fordi jeg "trykker stemningen". Jeg er deprimert hovedsakelig, aldri stygg i munnen eller manipulerende, men det er nok vanskelig for ham å se at jeg blir mer innesluttet, tjukkere og ødelegger meg selv. De er nok redd for at jeg skal ha dårlig innvirkning på mine (mye) yngre søsken. 

AnonymBruker

Jeg flyttet hjemmefra i tenåra og det gikk år mellom jeg var hjemme. Så min familie er ikke klar over hvem jeg er og hva jeg har gjort. De tror bare jeg er en nervøs person. 

Nå 25 år senere, med terapi og riktig medisin har jeg kunnet ha mer aktiv kontakt med familien min. Jeg fremstår som rolig og normal.

Jeg har vært mye ensom. Men det var prisen jeg betalte for å bli "frisk" i fred. 

Anonymkode: 24af6...c2e

  • Liker 2

Har normalt forhold til familien min. De ringer meg og ønsker stadig å hjelpe meg. Periodevis skyver jeg de unna, men. De er jo bekymret for meg da. Er ikke bare mitt liv som blir påvirket av mine sykdommer og problemer. 

Dette er veldig individuelt. Man kan ikke gi et entydig svar på hvordan familieforhold er for de med borderline. Vi er ulike vi som alle andre. 

  • Liker 1

Annonse

AnonymBruker
Purple_Pixiedust skrev (5 minutter siden):

Har normalt forhold til familien min. De ringer meg og ønsker stadig å hjelpe meg. Periodevis skyver jeg de unna, men. De er jo bekymret for meg da. Er ikke bare mitt liv som blir påvirket av mine sykdommer og problemer. 

Dette er veldig individuelt. Man kan ikke gi et entydig svar på hvordan familieforhold er for de med borderline. Vi er ulike vi som alle andre. 

Ja det forstår jeg. Ønsker min familie har ville hatt kontakt, men for dem framstås jeg som for «ustabil» tydeligvis. Ønsker de har brydd seg. Er jo familie jeg trenger når jeg sliter sånn, noen som er der for meg. Ts

Anonymkode: 09165...b12

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det forstår jeg. Ønsker min familie har ville hatt kontakt, men for dem framstås jeg som for «ustabil» tydeligvis. Ønsker de har brydd seg. Er jo familie jeg trenger når jeg sliter sånn, noen som er der for meg. Ts

Anonymkode: 09165...b12

Du må ha det veldig vondt som kutter deg i ansiktet. Forstår at du ønsker å bli sett av din familie- det er nok dine symptomer med kutting i ansiktet et veldig sterkt symbol på!

Borderline kommer jo av omsorgssvikt...Og da er det vel ikke mer å forvente at de ikke støtter deg? Jeg tror din vei til bedring må være å innse og akseptere at du må søke annetsteds for å bli sett, og få støtte.

 

Anonymkode: a26d6...85f

  • Liker 2
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du må ha det veldig vondt som kutter deg i ansiktet. Forstår at du ønsker å bli sett av din familie- det er nok dine symptomer med kutting i ansiktet et veldig sterkt symbol på!

Borderline kommer jo av omsorgssvikt...Og da er det vel ikke mer å forvente at de ikke støtter deg? Jeg tror din vei til bedring må være å innse og akseptere at du må søke annetsteds for å bli sett, og få støtte.

 

Anonymkode: a26d6...85f

Det er ikke noe kriterie at en har opplevd omsorgssvikt hos sine foreldre for å få diagnosen borderline. Det er mange ting som kan utløse en slik skjevutvikling. Omsorgssvikt er én av faktorene som kan utløse det. Snakker på generelt grunnlag. Jeg vet ikke hva som er tilfellet for TS.

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 5
AnonymBruker
3 hours ago, Purple_Pixiedust said:

Det er ikke noe kriterie at en har opplevd omsorgssvikt hos sine foreldre for å få diagnosen borderline. Det er mange ting som kan utløse en slik skjevutvikling. Omsorgssvikt er én av faktorene som kan utløse det. Snakker på generelt grunnlag. Jeg vet ikke hva som er tilfellet for TS.

hva kan føre til borderline utenom omsorgssvikt? jeg har endel trekk, men i mitt tilfelle er det snakk om veldig åpenbare overgrep og sadistisk vold. jeg har store problemer med å forstå hvordan man kan få så impulsiv og selvdestruktiv atferd dersom man har hatt det trygt og godt i særlig småbarnsalderen?

Anonymkode: 2d51f...b03

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hva kan føre til borderline utenom omsorgssvikt? jeg har endel trekk, men i mitt tilfelle er det snakk om veldig åpenbare overgrep og sadistisk vold. jeg har store problemer med å forstå hvordan man kan få så impulsiv og selvdestruktiv atferd dersom man har hatt det trygt og godt i særlig småbarnsalderen?

Anonymkode: 2d51f...b03

Mobbing og medfødt sårbarhet kan også utløse det. For eksempel. Det er noen som har hatt en helt fin barndom som likevel utvikler det. Men som oftest er det en eller flere ting i oppveksten og ungdomsårene som trigger en slik skjevutvikling. Trenger ikke være grov omsorgssvikt heller. Det kan være et destruktivt forhold mellom far og mor, selv om de ikke tar det ut på barnet sitt. Det kan være mye forskjellig rett og slett.

  • Liker 3
AnonymBruker
9 hours ago, Purple_Pixiedust said:

Mobbing og medfødt sårbarhet kan også utløse det. For eksempel. Det er noen som har hatt en helt fin barndom som likevel utvikler det. Men som oftest er det en eller flere ting i oppveksten og ungdomsårene som trigger en slik skjevutvikling. Trenger ikke være grov omsorgssvikt heller. Det kan være et destruktivt forhold mellom far og mor, selv om de ikke tar det ut på barnet sitt. Det kan være mye forskjellig rett og slett.

Det forstår jeg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: 2d51f...b03

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det forstår jeg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: 2d51f...b03

Da foreslår jeg at du gjør mer research. Eventuelt snakker med noen i psykiatrien som er spesialisert innen personlighetsforstyrrelser, som personlighetspoliklinikken ved Ullevål sykehus. De sitter på mye kunnskap om temaet.

Anonymkode: 7dc6c...b45

  • Liker 3
AnonymBruker
4 hours ago, AnonymBruker said:

Da foreslår jeg at du gjør mer research. Eventuelt snakker med noen i psykiatrien som er spesialisert innen personlighetsforstyrrelser, som personlighetspoliklinikken ved Ullevål sykehus. De sitter på mye kunnskap om temaet.

Anonymkode: 7dc6c...b45

men, det er nesten som en fornærmelse mot de som opplever utallige grove overgrep og grov vold av ens egne foreldre, liksom sliter med det samme som en som ble mobbet  uten å bli utsatt for vold og overgrep, på skolen, men ellers hadde et godt hjem?

Anonymkode: 2d51f...b03

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

men, det er nesten som en fornærmelse mot de som opplever utallige grove overgrep og grov vold av ens egne foreldre, liksom sliter med det samme som en som ble mobbet  uten å bli utsatt for vold og overgrep, på skolen, men ellers hadde et godt hjem?

Anonymkode: 2d51f...b03

Jeg har hverken blitt mobbet eller hatt et ustabilt familieliv eller kjip barndom. Om noen blir fornærmet eller støtt over at vi deler samme diagnose så er det noe de må jobbe med, ikke noe jeg skal måtte føle noen som helst skyld for. 

Anonymkode: 45b69...d59

  • Liker 10
Annonse
AnonymBruker skrev (1 time siden):

men, det er nesten som en fornærmelse mot de som opplever utallige grove overgrep og grov vold av ens egne foreldre, liksom sliter med det samme som en som ble mobbet  uten å bli utsatt for vold og overgrep, på skolen, men ellers hadde et godt hjem?

Anonymkode: 2d51f...b03

Det er det slettes ikke. Skal liksom personer med diagnosen, som ikke har blitt utsatt for vold og overgrep skamme seg??

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hverken blitt mobbet eller hatt et ustabilt familieliv eller kjip barndom. Om noen blir fornærmet eller støtt over at vi deler samme diagnose så er det noe de må jobbe med, ikke noe jeg skal måtte føle noen som helst skyld for. 

Anonymkode: 45b69...d59

Enig. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst og ungdomsår, men ikke blitt utsatt for overgrep. Likevel har jeg store problemer og et høyt lidelsestrykk. Det er jo ikke noe jeg kan noe for. Har blitt utsatt for massevis av dritt jeg, som har ført til at en av mine flere diagnoser er borderline. Andre med borderline har vært utsatt mye mindre enn meg, men jeg tar det da ikke som noen fornærmelse. Akkurat som at jeg nekter å kjenne på skyld og skam fordi at andre igjen med diagnosen kan ha blitt utsatt for mer alvorlige ting enn meg. 

  • Liker 6
AnonymBruker
2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har hverken blitt mobbet eller hatt et ustabilt familieliv eller kjip barndom. Om noen blir fornærmet eller støtt over at vi deler samme diagnose så er det noe de må jobbe med, ikke noe jeg skal måtte føle noen som helst skyld for. 

Anonymkode: 45b69...d59

Du skal ikke følge skyld for det, men det kan ganske enkelt ikke være samme diagnose eller samme lidelsestrykk. 

Anonymkode: 2d51f...b03

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skal ikke følge skyld for det, men det kan ganske enkelt ikke være samme diagnose eller samme lidelsestrykk. 

Anonymkode: 2d51f...b03

Selvsagt kan det det, dette er helt individuelt. Mener du at man må ha vært igjennom krig for å kunne ha PTSD også?

Anonymkode: 12b15...6c3

  • Liker 4
AnonymBruker

Jeg går til psykiater på dps, og hun som vurderte henvisningen min lurte på om jeg hadde bordeline, mens psykiateren min sa at man måtte oppleve omsorgssvikt for å få det. 

Det er nok mye kunnskapsløshet og folk som ikke er oppdatert på dette med bordeline. Det finnes også en stille borderline hvor man tar seg ut med seg selv i det stille istedenfor omgivelsene. 

Psykiateren jeg går til sier også at de med aspergers ikke ønsker kontakt med andre, noe som er forvirrende når flere aspergere jeg har pratet med har både kjæreste og barn. 

Så det er mye kunnskapsløshet ute og går. 

Anonymkode: bea49...3c3

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...