Krevende vennskap

[Fjellblomst]

Jeg har et problem som dominerer mye av livet mitt, og som går utover min psykiske helse. Har opp gjennom årene, gjennom ulike arenaer som skole, idrett, jobb etc fått mange venninner, noe jeg tror handler om at jeg ikke har vært en som velger venner selv, men heller har blitt valgt, kanskje fordi jeg har hatt en tendens til å tilpasse meg venninners behov/har en litt pleasende atferd, og ikke satt de grensene jeg har burde satt. Nå, i en alder av snart 34, så kjenner jeg at jeg er helt utslitt. En av mine venninner har det liksom alltid vanskelig, og har ringt og hatt stort behov for min støtte og veiledning, uten at jeg har greid å sette de grensene jeg burde. Hun har reagert med skuffelse og surhet hvis jeg ikke har ringt opp/vært sammen henne o.l., noe som har stresset meg mye. I stedet for å sette foten ned, har bare følt at jeg må være en flinkere venn, hatt masse dårlig samvittighet osv. Ser selv at jeg burde tatt ansvar for dette, vært tydeligere og at jeg ikke kan skylde på alle andre. Problemet i dag er at jeg opplever nesten alt som har med det sosiale å gjøre som et krav/noe vanskelig, og greier ikke lengre kjenne på hva jeg vil. Føles som jeg bare vil være i fred. Nå er det sånn at jeg får angst bare telefonen ringer, eller det tikker inn en sms. Noe som i utgangspunktet burde være positivt. Føler i dag at jeg ikke greier å være noens gode venn, fordi summen av vennskap har blitt for stor, og det som burde vært noe fint, oppleve som strevsomt. Greier samtidig ikke avslutte de vennskapene som tapper meg mest, fordi jeg er redd for at disse venninne vil få det enda tyngre ved et slikt brudd, samt at jeg vil knekkes av dårlig samvittighet. Noen som kjenner seg igjen eller har noen tanker?

Endret 15. mai 2021 av Fjellblomst

[AnonymBruker]

å herregud, det er flere av oss🙃det var som å lese om meg! haha. 

har dessverre ingen gode råd, siden jeg selv har resignert. har en som stresser meg enten det er daglig kontakt eller ikke. veldig slitsomt...😒håper noen kommer med innspill, da dette er et interessant tema. tror ikke de oppmerksomhetssyke, beslutningsvegrende menneskene selv forstår hvor stor belastning de er på andre.

Anonymkode: 940e5...948

[AnonymBruker]

Bare det å innse dette mønsteret har du kommet langt, da kommer du til å bli mer bevisst på dette framover. 
start med å si du var opptatt om noen blir sur. De velger deg fordi du er flink å lytte, gir de plass og de sluker deg. 
å si du er opptatt, eller du skal bort vil gi deg en god følelse etterpå - at du har tatt vare på deg selv. Ingen kan kreve din tid. Snakk om ting du er opptatt av, ikke la de bruke deg til søppelbøtte. 
vi er mange i dine sko

Anonymkode: 3a996...123

[AnonymBruker]

Du vet at vennskap skal ha en gjensidighet i seg?

Hva gjør disse ‘venninnene’ for deg? Har de noen som helst interesse av deg og ditt? 

Det du beskriver høres ikke ut som ekte venner for meg. Mer som ensidige utnytter-forhold.

Ovenfor ekte venner skal det ikke være nødvendig å sette grenser. Mennesker som vil deg vel ser også deg og dine behov.

Du er ikke ansvarlig for andres følelsesliv.

Anonymkode: b7a02...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du vet at vennskap skal ha en gjensidighet i seg?

Hva gjør disse ‘venninnene’ for deg? Har de noen som helst interesse av deg og ditt? 

Det du beskriver høres ikke ut som ekte venner for meg. Mer som ensidige utnytter-forhold.

Ovenfor ekte venner skal det ikke være nødvendig å sette grenser. Mennesker som vil deg vel ser også deg og dine behov.

Du er ikke ansvarlig for andres følelsesliv.

Anonymkode: b7a02...758

Jeg er enig i at vennskap skal ha en gjensidighet i seg, men uenig i at alle disse venninnene nødvendigvis utnytter forholdet. Noen gjør kanskje det, men siden dette er et generelt problem, er det mer sannsynlig at TS gir inntrykk av at dette ikke er noe problem.

Selvfølgelig er det nødvendig å sette grenser, også overfor ekte venner. Hvordan skal de ellers vite hvor akkurat TS sine grenser går? Ingen har de samme grensene. Noen synes det er helt topp å kunne høre på venners problemer hver dag, mens for andre vil det bli utmattende. Hvis man oppfører seg som om man synes det er greit, når man egentlig ikke synes det er greit, er det umulig for vennene å vite at man ikke synes det er greit.

Man er ikke ansvarlig for andres følelsesliv, men man er ansvarlig for å gi tydelig beskjed om hva man synes er greit og ikke greit. Ikke nødvendigvis sånn at man sier det rett ut, men å ikke svare på en melding eller telefonsamtale er også å gi beskjed om hvor grensene sine går. Hvis man alltid svarer på telefonen, uansett når venninner ringer, gir man signal om at det er OK. Hvis man ikke svarer, gir man signal om at det ikke alltid passer for en å snakke.

TS, det eneste du kan gjøre er å ta ansvar for deg selv. Alternativene dine er ikke å være tilgjengelig venninne 24/7 eller kutte all kontakt. Du har ikke ansvar for dine venninners følelser, og mest sannsynlig vil de fint klare seg uten at du oppfører deg som støttekontakt. Helt konkret: Ikke vær så tilgjengelig som du har vært til nå. Hvilket nivå du legger deg på, avhenger av hvor tilgjengelig du har pleid å være. Hvis du vanligvis svarer på meldinger i løpet av 5 minutter, begynn å svare på meldinger etter 5 timer. Så kan du avansere til neste dag.

Samtidig mistenker jeg at en del av deg liker at venninnen din tilsynelatende er "avhengig" av deg? Det er godt mulig at jeg tar feil, men jeg har ofte erfart at folk som liksom ofrer seg for alle også har et savior complex. Det er uansett noe som er verdt å tenke over.

Anonymkode: 0623e...8d0

[AnonymBruker]

det er svært vanskelig når man har vært åpen hele veien, om at det blir for intenst. men det finnes ørten forklaringer på dette fra den krevende personen. ikke særlig virksomt i mitt tilfelle å vente 5 min, 5 timer eller 5 dager på å respondere. samme kjøret uansett🙃

Anonymkode: 940e5...948