Mistanke om overgrep.

[AnonymBruker]

Hei. Har fått litt informasjon som kommer som lyn fra klar himmel, og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og gjøre videre. Datteren sin bestemor forteller at når datteren min var på besøk for noen uker siden hadde hun lekt i snøen og satt en gulrot nedi, deretter sagt "det er en guttetiss", og "vi må lage jentetiss, vi må lage jentetiss". Etter nytt besøk denne gangen har hun visst sagt "ikke kile på tissen" under bleieskift. 

Hun er 3 år. Hverken jeg eller pappa (bor fra hverandre) har hørt lignende før, og jeg har ingen grunn til å mistenke han for noe. Språket hennes er så som så, snakker jo masse og variert, men skjønner jo ikke alt enda, kan synes det er vanskelig å forklare/begrunne ting (f.eks hvis hun ikke vil til barnehagen, ikke vil til besteforelder, etc, så er det vanskelig å svare på hvorfor)... Ikke minst har hun veldig livlig fantasi, og kan lett fortelle om noe som ikke har skjedd/sagt at hun f.eks har spist noe i dag når det var en uke siden, etc. Så er vanskelig å vite hva man skal si/spørre om. 

Har prøvd å tenke på eventuelle andre tegn, og kommer på noen få ting. Det ene er at hun noen ganger sier/gråter "nei, ikke inni" ved bleieskift. Men det er typisk ved bæsjebleie, og spesielt om hun er sår, så tolker/har tolket det som at det er litt sårt og vondt der. Det andre er at hun innimellom absolutt ikke vil i barnehagen. Samtidig som hun løper inn og knapt har tid til å si ha det andre dager... Hun har alltid vært sånn, mer i det siste, men har tenkt det er alderen ettersom hun er veldig viljesterk. 

Jeg skal selvsagt snakke med fagfolk om dette, må bare finne rett instans. Finner mest info om å melde til politi/barnevern om man mistenker foreldrene, men dette blir jo annerledes. Men jeg regner nesten med at dette er noe vi ikke vil få klarhet i, pga begrensninger i språk og det at vi ikke mistenker noen spesifikke. Hun går i verdens hyggeligste, lille barnehage, med 4-5-6 ansatte bare, så føles kanskje rart ut å "anklage" på ganske svakt grunnlag? Samtidig som vi ikke bare kan la det gå... Har i utgangspunktet veldig lite lyst til å bytte barnehage, både fordi vi trives, og fordi hun uansett skal bytte til en annen barnehage etter sommeren. Det er da "samme" barnehage, men to forskjellige bygninger med ulike ansatte (en med småbarnsavdelinger og en med storebarn). Burde jeg ta det opp med styrer, spørre om hun kan få bytte litt tidligere, eller om de f.eks kan være to ansatte på bleieskift fremover? Gamle bygninger uten innsyn på stellerom... Hjelper jo ikke for andre enn mitt barn dersom det faktisk er noe med en av de ansatte da, samtidig har vi (og vil sannsynligvis ha) alt for lite informasjon til å kunne peke fingre på noen... Vet ikke helt hva jeg burde. Kan jo ha henne hjemme litt også, men til etter sommeren blir vanskelig for meg og kjipt for en superaktiv og sosial unge. 

Hun har ellers ikke én til én-kontakt med andre enn meg, pappa, bestemor og barnehageansatte. 

Setter pris på alle fornuftig innspill, og vær så snill og vær greie, har kommet litt brått på for meg og vet ikke helt hva jeg skal tenke 🙂

Anonymkode: 96b35...d46

[AnonymBruker]

Syns det hørtes ut som helt normale ting en 3-åring kan få seg til å si, og som man må være voksen for å tolke inn i en seksuell setting. 

Anonymkode: ec8cc...484

[Gjest supernova_87]

Her står det litt informasjon om hvordan gå frem.

https://statensbarnehus.no/mistanke/

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men vil anbefale deg å Google slike ting heller enn å skrive det eksplisitt på kvinneguiden. Det finnes utrolig mye forskjellige folk her. 

Du kan også henvende deg til barnevernet uavhengig av om det ikke er familien barnet har et problem med. I første omgang kan du ringe dem anonymt i morgen om du synes det et vanskelig å stå frem med navn og forhøre deg hvordan du skal gå videre. 

Dette kan være ingenting, men du har allerede fått en dårlig magefølelse og jeg synes det er ansvarlig og godt av deg å ta tak i det. 

Sender deg noen varme tanker i en vanskelig situasjon, og lykke til med veien videre!

[AnonymBruker]

Høres veldig tynt ut...

Vi må jo ikke hoppe i selen hver gang et barn sier tiss.

Høres mer ut som bestemor er opptatt av dette...

Anonymkode: 0f9fa...902

[AnonymBruker]

Så fint at du tar barnet ditt på alvor. Dette kan være tegn på noe, og det kan veldig gjerne være uskyldig. Men uansett, flott at dere reagerer. 

Det kan være helt naturlige forklaringer, men det er ikke opp til deg å finne ut av. 

Mine umiddelbare tanker er å ringe til helsestasjon eller barnevernet for å diskutere saken. Be om tips til hvordan dere skal gå frem. Forklar at du har diskutert dette med bestemor og barnefar, og at dette er de situasjonene dere har reagert på. 

Hvis du føler en bekymring rundt om noe kan ha skjedd i barnehagen spør du instansen du ringer om hvordan du skal forholde seg, hvordan det eventuelt skal tas opp med dem. Hvis du ikke kjenner bekymring ville jeg kanskje tatt turen inn på styrets kontor, eller fått en samtale med pedleder. Legg frem fra dere har hørt, og spør om de har opplevd liknende utsagn. Kanskje vil det vise seg at de har jobbet ekstra med kroppen i det siste, i så fall kan det være fint om du ber dem informere litt om dette arbeidet slik at dere foreldre kan møte barnets utsagn best mulig. 

Start morgenen i morgen med en telefon til barnevernet, og be om hjelp til hvordan du skal gå frem. Så kan de hjelpe deg å vurdere hvordan du går frem i barnehagen. 

Håper det skal vise seg å være uskyldig, men husk i alle fall at det kan være greit å notere ned dato og ordrett hva som blir sagt når det er noe du reagerer på. Så er det lettere å se i sammenheng i hvilke situasjoner det blir sagt og lettere å dokumentere. 

Anonymkode: 3f274...2d8

[AnonymBruker]

Ikke se deg blind på far.

Anonymkode: 776c1...8c0

[AnonymBruker]

Hva med å ta henne med til barne psykolog som er trent i å se etter tegn ? 
forklare hva som har skjedd, så kan fagperson se om de fanger noe opp? 
 

Det trenger absolutt ikke å være noe. Men jeg ville tatt barnet mitt til noen som har erfaring med å snakke med så små barn om overgrep. 
 

de bruker vel bamser, dukker og snakker om kroppen. Hva som er privat og slike ting. Så det er ikke en traumatisk opplevelse for barnet
 

Anonymkode: a7e32...cd2

[Ulven]

Jeg stusser over at du ikke tenker på far som en mulig overgriper, men går rett på bhg. Statistisk sett er det større sjanse for at en av foreldrene eller utvidet familie er overgripere, enn ansatte i en bhg.

Umiddelbart synes jeg ikke dette høres bekymringsfullt ut. Småbarn har tanker rundt tiss, jente og gutt, og de har en seksualitet med lystfølelser i kjønnsorganene. Så det behøver ikke bety mer enn at hun har funnet ut at det kan føles godt i underlivet ved bleieskift, og har oppfattet at dette ikke er sosialt akseptabelt å føle. Hvis barnet er som det alltid har vært, og det ellers ikke er tegn på overgrep, hadde jeg foreløpig tatt det for å være et småbarns prat om tiss og kjønn. Men det er min personlige mening. 

[AnonymBruker]

Min datter på 2 år har også sagt "ikke kile på tissen" , hun har sagt det tre ganger totalt. Den ene gangen når jeg skiftet bleie. Nå har jeg ikke hatt denne koblingen med overgrep før denne tråden. Skal prate med kona i kveld. 

Anonymkode: 9743a...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Syns det hørtes ut som helt normale ting en 3-åring kan få seg til å si, og som man må være voksen for å tolke inn i en seksuell setting. 

Anonymkode: ec8cc...484

Kan absolutt være, men hun har vært veldig lite opptatt av tiss/kropp tidligere (vi har ikke fokusert på det her hjemme nylig) , og det er vel den litt småhysteriske/småstressa måten hun har uttalt dette som bestemor har reagert på. Ikke på en leken/positiv måte liksom. 

Rainstorm skrev (26 minutter siden):

Her står det litt informasjon om hvordan gå frem.

https://statensbarnehus.no/mistanke/

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men vil anbefale deg å Google slike ting heller enn å skrive det eksplisitt på kvinneguiden. Det finnes utrolig mye forskjellige folk her. 

Du kan også henvende deg til barnevernet uavhengig av om det ikke er familien barnet har et problem med. I første omgang kan du ringe dem anonymt i morgen om du synes det et vanskelig å stå frem med navn og forhøre deg hvordan du skal gå videre. 

Dette kan være ingenting, men du har allerede fått en dårlig magefølelse og jeg synes det er ansvarlig og godt av deg å ta tak i det. 

Sender deg noen varme tanker i en vanskelig situasjon, og lykke til med veien videre!

Takk for svar! Har rundt 10 års fartstid her, så vet at det kan komme alle mulige slags svar. Men også innimellom gode, annerledes synspunktene fra de som har vært gjennom lignende, jobber med dette, pedledere, styrere etc. Veier potensielle fordeler opp mot ulemper 🙂 

Men ja, mulig det er de som er rette folk å kontakte. Hadde i utgangspunktet ingen mistanke eller dårlig magefølelse, er så vanskelig å se for seg at det evt er tilfelle med noen av disse menneskene, men den lille tvilen som gnager vil neppe slippe taket med det første heller... 

Takk for gode tanker. 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Høres veldig tynt ut...

Vi må jo ikke hoppe i selen hver gang et barn sier tiss.

Høres mer ut som bestemor er opptatt av dette...

Anonymkode: 0f9fa...902

Nei da, men det er noe med settingen tror jeg, ikke positivt, lekent og utforskende, men mer stresset og negativt ladet. 

Bestemor er selvsagt ikke "opptatt av dette" sånn i utgangspunktet, hun har også jobbet med barn for en del år siden, men reagerer på situasjonene... Som sikkert jeg hadde gjort også, slik det forklares, selv om det ikke er veldig voldsomt. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Så fint at du tar barnet ditt på alvor. Dette kan være tegn på noe, og det kan veldig gjerne være uskyldig. Men uansett, flott at dere reagerer. 

Det kan være helt naturlige forklaringer, men det er ikke opp til deg å finne ut av. 

Mine umiddelbare tanker er å ringe til helsestasjon eller barnevernet for å diskutere saken. Be om tips til hvordan dere skal gå frem. Forklar at du har diskutert dette med bestemor og barnefar, og at dette er de situasjonene dere har reagert på. 

Hvis du føler en bekymring rundt om noe kan ha skjedd i barnehagen spør du instansen du ringer om hvordan du skal forholde seg, hvordan det eventuelt skal tas opp med dem. Hvis du ikke kjenner bekymring ville jeg kanskje tatt turen inn på styrets kontor, eller fått en samtale med pedleder. Legg frem fra dere har hørt, og spør om de har opplevd liknende utsagn. Kanskje vil det vise seg at de har jobbet ekstra med kroppen i det siste, i så fall kan det være fint om du ber dem informere litt om dette arbeidet slik at dere foreldre kan møte barnets utsagn best mulig. 

Start morgenen i morgen med en telefon til barnevernet, og be om hjelp til hvordan du skal gå frem. Så kan de hjelpe deg å vurdere hvordan du går frem i barnehagen. 

Håper det skal vise seg å være uskyldig, men husk i alle fall at det kan være greit å notere ned dato og ordrett hva som blir sagt når det er noe du reagerer på. Så er det lettere å se i sammenheng i hvilke situasjoner det blir sagt og lettere å dokumentere. 

Anonymkode: 3f274...2d8

Umulig å ikke ta på alvor føler jeg. Kunne begynne å gråte bare av tanken på at noe sånt kanskje kunne skje mitt barn dersom jeg leste om det eller tenkte på det, så bare den lille forøkede sjansen nå er helt forferdelig å tenke på. Kan jo absolutt være å lage storm i vannglass, samtidig usikker på om jeg klarer å la det ligge dersom vi ikke finner ut noe mer heller (som jeg anser som sannsynlig grunnet språk og forståelse..)

Tusen takk for mange gode tips. Blir nok omtrent slik jeg vil gå frem, ja. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke se deg blind på far.

Anonymkode: 776c1...8c0

Nei da, vil absolutt være obs. Men har ingen annen grunn til mistanke, vi kjenner hverandre svært godt, og de er veldig glad i hverandre... Så kan jo ikke anklage eller holde tilbake samvær på så tynt grunnlag heller. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med å ta henne med til barne psykolog som er trent i å se etter tegn ? 
forklare hva som har skjedd, så kan fagperson se om de fanger noe opp? 
 

Det trenger absolutt ikke å være noe. Men jeg ville tatt barnet mitt til noen som har erfaring med å snakke med så små barn om overgrep. 
 

de bruker vel bamser, dukker og snakker om kroppen. Hva som er privat og slike ting. Så det er ikke en traumatisk opplevelse for barnet
 

Anonymkode: a7e32...cd2

Absolutt mulig om det anbefales av de vi snakker med. Tror kanskje det kunne vært lettere om hun var litt eldre, forstått og hengt litt mer med i samtaler, men mulig de hadde klart å få i gang bedre og mer forståelige samtaler enn vi gjør 🙂

Ulven skrev (1 minutt siden):

Jeg stusser over at du ikke tenker på far som en mulig overgriper, men går rett på bhg. Statistisk sett er det større sjanse for at en av foreldrene eller utvidet familie er overgripere, enn ansatte i en bhg.

Umiddelbart synes jeg ikke dette høres bekymringsfullt ut. Småbarn har tanker rundt tiss, jente og gutt, og de har en seksualitet med lystfølelser i kjønnsorganene. Så det behøver ikke bety mer enn at hun har funnet ut at det kan føles godt i underlivet ved bleieskift, og har oppfattet at dette ikke er sosialt akseptabelt å føle. Hvis barnet er som det alltid har vært, og det ellers ikke er tegn på overgrep, hadde jeg foreløpig tatt det for å være et småbarns prat om tiss og kjønn. Men det er min personlige mening. 

Gjør absolutt det, vet det statitisk sett sikkert er mer sannsynlig. Men som nevnt over, kan jo ikke gjøre noe med det? Med såpass svake mistanker (og da om noen, ikke han spesifikt). Vi kjenner hverandre veldig godt, har bodd sammen omtrent hele vårt voksne liv, og har hatt noen runder med skikkelig snoking (oversikt over pornologg f.eks) etter utroskap før vi gikk fra hverandre... Og har ingen andre årsaker til mistanke. Men man vet jo aldri. 

Hun har alltid vært negativt innstilt til bleieskift, fordi det er kjedelig/vil ikke, eller direkte vondt (sårt/bæsj), aldri lagt merke til at hun synes noe er godt. Og jeg tar jo de fleste skift... Hadde ikke irettesatt henne om hun skulle vist noe slikt heller. Tror som sagt at bestemor reagerte litt på sinnstemningen i disse situasjonene, at det ikke var så positivt ladet (?) som jeg tenker utforskning er... Men jeg må nok få det forklart igjen og mer detaljert. 

 

TS

Anonymkode: 96b35...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min datter på 2 år har også sagt "ikke kile på tissen" , hun har sagt det tre ganger totalt. Den ene gangen når jeg skiftet bleie. Nå har jeg ikke hatt denne koblingen med overgrep før denne tråden. Skal prate med kona i kveld. 

Anonymkode: 9743a...b78

Huff, det er jo sikkert ingenting, men er vel greit å være forsiktig. Nå har jo vi litt mer rundt (hun gråter jo også og sier "ikke vaske inni" ved noen bæsjebleier, nekter totalt barnehage i blant og sånt, men har tilegnet det sårhet og trassalder til nå. Men blir så usikker nå, er jo veldig vanskelig å vite). 

TS

Anonymkode: 96b35...d46

[AnonymBruker]

Barn sier mye rart, og vet som oftest ikke så mye forskjell mellom en tiss og et øre for å sette det på spissen. Jeg påpekte også at søskenbarn hadde guttetiss da jeg badet med dem som liten. Og jeg har aldri blitt utsatt for noe overgrep eller sagt noe sånt for å få frem en seksuell undertone.

Anonymkode: e6474...1a1

[AnonymBruker]

Det finnes mange barnehager som snakker om kropp, jeg ville ha begynt der å høre om de nylig hadde tematisert kropp og grensesetting. Barnet mitt fikk med seg pappfigur hjem fra bhg på den alderen, de hadde snakket om kropp, hva som er ulikt på gutte- og jentetiss osv.

Eller kanskje har noen eldre barn i bhg sett noe på tv, finnes mye info der om kropp. Forstår at du synes det er uvant og reagerer siden datteren din ikke har for vane å snakke om kropp, men tenker det er helt normalt å snakke om tiss og kropp i den alderen. Tenker ikke du trenger kontakte verken helsesøster og iallefall ikke bv.

Helt siden mine barn var veldig små har vi prata naturlig om kropp, og jeg har f.eks forklart at noen voksne gjør slemme ting som å ta på tissen eller rompa til barn og at det ikke er lov. Ok med vanlig vask ved bleieskift slik vi gjør hjemme. Heller ikke å få barna til å rørers voksne private områder.

Prat med bhg, så følger dere bare vanlig med om det går fint med datteren din.

Anonymkode: 0091d...ab3

[AnonymBruker]

På storbarnsavdeling er det visst "vanlig" at barna kan kle av seg i lek, sånn fordi de syns det er litt spennende og vil utforske. Dette har mitt barn vært med på og fortalte det helt selv (4 år), og når jeg tok det opp med barnehagen sier de at det skjer innimellom. Ikke alltid de voksne ser det, da barna skjønner at det er litt "forbudt" og gjemmer seg. Kan det være noe sånt?

Anonymkode: 04f56...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Huff, det er jo sikkert ingenting, men er vel greit å være forsiktig. Nå har jo vi litt mer rundt (hun gråter jo også og sier "ikke vaske inni" ved noen bæsjebleier, nekter totalt barnehage i blant og sånt, men har tilegnet det sårhet og trassalder til nå. Men blir så usikker nå, er jo veldig vanskelig å vite). 

TS

Anonymkode: 96b35...d46

Leste ikke dette før jeg svarte. Skjønner at du blir mer urolig når hun sier "ikke vaske inn". 

Anonymkode: 0091d...ab3

[AnonymBruker]

Jeg opplevde overgrep da jeg gikk i barnehagen selv. Jeg forandret meg veldig, og selv om foreldrene mine ikke visste hva som skjedde la de merke til endringen. Jeg ville ikke tenkt basert på det du skriver at det har skjedd noe, men skjønner at du ikke kan slippe det. 

Anonymkode: 649e2...5c8

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at du sier dere ikke er «opptatt av sånt» hjemme? Sønnen min er 3 år og han sier penis og vagina. Han har lært seg at ingen voksne får leke med tissen hans, men han kan leke med den så mye han vil når han er alene. At rumpa og tissen er bare hans, akkurat som at mammas pupper, tiss og rumpe bare er mammas. Vi har lært han at kroppen hans er hans kropp.

En gang sa han noe jeg stusset på, og da spurte jeg litt «åh, er det noen som har gjort det før?», så svarte han nei. Da var det avklart. Eller jeg følger alltid opp om det er noe.
 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt frem en gulrot, snakket om guttetiss og spurt veldig nysgjerrig og tilnærmende om tema. Du er jo nødt til å ta praten? 

Anonymkode: 776c1...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, det er jo sikkert ingenting, men er vel greit å være forsiktig. Nå har jo vi litt mer rundt (hun gråter jo også og sier "ikke vaske inni" ved noen bæsjebleier, nekter totalt barnehage i blant og sånt, men har tilegnet det sårhet og trassalder til nå. Men blir så usikker nå, er jo veldig vanskelig å vite). 

Men SPØR hva hun mener? Dere umyndiggjør jo barnet helt bare fordi dere selv ikke snakker om kropp? 
 

«vil du ikke at mamma skal vaske inn? Nei det skjønner jeg, det er jo ikke så godt. Er det noen i barnehagen som vasker inn? Gjør pappa det?»

Anonymkode: 776c1...8c0

[Mnjah]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjør absolutt det, vet det statitisk sett sikkert er mer sannsynlig. Men som nevnt over, kan jo ikke gjøre noe med det? Med såpass svake mistanker (og da om noen, ikke han spesifikt). Vi kjenner hverandre veldig godt, har bodd sammen omtrent hele vårt voksne liv, og har hatt noen runder med skikkelig snoking (oversikt over pornologg f.eks) etter utroskap før vi gikk fra hverandre... Og har ingen andre årsaker til mistanke. Men man vet jo aldri. 

Overgripere opererer på det mørke nettet og er eksperter på å skjule spor, så du ville aldri funnet noen spor i i en pornologg...

[AnonymBruker]

Kjøre ts. Jeg skjønner frykten din. Det er datteren din på 3 år, som du vil beskytte over alt i hele verden ❤️ Det høres normalt ut, men for at du selv skal få ro i sjela så snakk med helsesøster om det som du skriver her, så får du bli beroliget. Har du selv opplevelser fra din barndom? Trenger ikke svare på det, men ofte kan ens egne opplevelser og frykt sette seg når en selv får barn. 

Anonymkode: 41cb8...73d