Tips til oss med enebarn

[AnonymBruker]

Hei!

Hvilke tips har dere til oss med enebarn?

Jeg har litt dårlig samvittighet for at h*n ikke har søsken å leke med, og gir derfor mye tid og oppmerksomhet til barnet. Samtidig kjenner jeg at det til tider kan være litt slitsomt, og at jeg også har andre ting jeg gjerne skulle gjort.

Barnet er veldig sosialt og har godt språk. Om jeg sier at jeg må lage middag, går barnet på rommet og henter lekene og setter seg helt inntil meg der jeg styrer. Snakker mye og ønsker mye verbal tilbakemelding/oppmerksomhet.

Hvordan kan jeg håndtere dette på en godt måte, uten at barnet føler seg avvist/jeg får dårlig samvittighet? Har du andre tips til oss med enebarn?

Barnet er ikke stort nok til å dra på besøk/ha besøk uten tilsyn enda, men vi er på playdates med barn dra korhorten innimellom. Vi kjører ingen skjermtid i ukedagene, og derfor er det uaktuelt å sette h*n foran tv-en mens jeg gjør husarbeid. H*n vil uansett gjerne at noen skal være med å se.

Anonymkode: 05ef2...b41

[AnonymBruker]

Har ingen løsninger, er i samme situasjon selv  Øver på at "nå er mamma/pappa opptatt, du kan hjelpe til eller leke selv". Barnet er selvsikkert, tøff og omsorgsfull og langt over jevnaldrenes språknivå.

Anonymkode: fafa7...49f

[Tanuki]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei!

Hvilke tips har dere til oss med enebarn?

Jeg har litt dårlig samvittighet for at h*n ikke har søsken å leke med, og gir derfor mye tid og oppmerksomhet til barnet. Samtidig kjenner jeg at det til tider kan være litt slitsomt, og at jeg også har andre ting jeg gjerne skulle gjort.

Barnet er veldig sosialt og har godt språk. Om jeg sier at jeg må lage middag, går barnet på rommet og henter lekene og setter seg helt inntil meg der jeg styrer. Snakker mye og ønsker mye verbal tilbakemelding/oppmerksomhet.

Hvordan kan jeg håndtere dette på en godt måte, uten at barnet føler seg avvist/jeg får dårlig samvittighet? Har du andre tips til oss med enebarn?

Barnet er ikke stort nok til å dra på besøk/ha besøk uten tilsyn enda, men vi er på playdates med barn dra korhorten innimellom. Vi kjører ingen skjermtid i ukedagene, og derfor er det uaktuelt å sette h*n foran tv-en mens jeg gjør husarbeid. H*n vil uansett gjerne at noen skal være med å se.

Anonymkode: 05ef2...b41

Hvor gammelt er barnet?

Har et enebarn selv, på 6 år. Svært utadvent og sosial. Søsken eller ikke, et barn må da kunne klare å underholde seg selv og ikke være avhengig av lek med andre hele tiden? I dag var vi i en stor park, lekte med andre barn, fisket etc. Så var det hjem, vi trengte begge litt mat og hvile; da fikk han høre på lydbok mens han tegnet og spiste litt mat. Så ville han ut igjen, greit, ut på lekeplassen i nabolaget, der er det så og si alltid andre barn og venner han kan leke med. Jeg kan fint si til ham at "nå blir mamma litt opptatt" da finner han på andre ting, evt går tilbake til lekeplassen om han vil det. Han er også stor nok til at han skjønner at mamma trenger å jobbe hjemmefra. 

kan barnet ditt være med deg når du gjør husarbeid? Gi hen sin eget feiebrett eller noe? Da min var litt yngre syntes han det var stas. Nå kan han fint underholde seg selv, og tror i grunn han liker det. Evt gir jeg ham en enkel oppgave han kan gjøre mens jeg er opptatt. Jeg er ikke super streng når det gjelder skjermtid, har merket meg at han liker å ha litt lyd i bakgrunnen mens han leker eller tegner. Noen ganger ser han på videoer som viser hvordan han kan bygge kule legofigurer etc. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har ingen løsninger, er i samme situasjon selv  Øver på at "nå er mamma/pappa opptatt, du kan hjelpe til eller leke selv". Barnet er selvsikkert, tøff og omsorgsfull og langt over jevnaldrenes språknivå.

Anonymkode: fafa7...49f

Høres likt ut som her..✌️

 

Tanuki skrev (14 timer siden):

Hvor gammelt er barnet?

Har et enebarn selv, på 6 år. Svært utadvent og sosial. Søsken eller ikke, et barn må da kunne klare å underholde seg selv og ikke være avhengig av lek med andre hele tiden? I dag var vi i en stor park, lekte med andre barn, fisket etc. Så var det hjem, vi trengte begge litt mat og hvile; da fikk han høre på lydbok mens han tegnet og spiste litt mat. Så ville han ut igjen, greit, ut på lekeplassen i nabolaget, der er det så og si alltid andre barn og venner han kan leke med. Jeg kan fint si til ham at "nå blir mamma litt opptatt" da finner han på andre ting, evt går tilbake til lekeplassen om han vil det. Han er også stor nok til at han skjønner at mamma trenger å jobbe hjemmefra. 

kan barnet ditt være med deg når du gjør husarbeid? Gi hen sin eget feiebrett eller noe? Da min var litt yngre syntes han det var stas. Nå kan han fint underholde seg selv, og tror i grunn han liker det. Evt gir jeg ham en enkel oppgave han kan gjøre mens jeg er opptatt. Jeg er ikke super streng når det gjelder skjermtid, har merket meg at han liker å ha litt lyd i bakgrunnen mens han leker eller tegner. Noen ganger ser han på videoer som viser hvordan han kan bygge kule legofigurer etc. 

Akkurat fylt 3 år. Barnet klarer fint å sette igang lek selv, men flytter med seg leken overalt hvor jeg går. Og prater på inn- og utpust.

H*n er ofte med og hjelper til, men det noen ganger har vi ikke tid til det.. Håper det går seg til.

Anonymkode: 05ef2...b41

[AnonymBruker]

Skaff dere et barn til?

Anonymkode: 72dcd...444

[AnonymBruker]

Jeg har også et enebarn på snart 15 år. Ikke tenk på dette med enebarn. Da blir alt som er negativt festet på det å ha enebarn/eller være enebarn. Mitt barn ville også ha selskap. Pratet som en foss, men la barne leke ved deg mens du gjør andre ting. Plutselig så blir ikke det et behov lengre. Det endrer seg fort i den alderen. Ikke gå med dårlig samvittighet, det er den verste «følelsen» å basere oppdragelsen på. 

Anonymkode: 2c83d...01e

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Skaff dere et barn til?

Anonymkode: 72dcd...444

Ikke alle kan få flere barn selv om de ønsker det.

Til TS:

Hvorfor tenker du dette har med enebarn å gjøre?

Det å lære barn å leke selv/tørre å kjede seg/måtte bruke fantasien uten at voksne setter igang lek er en viktig del av barns utvikling.

Vi sier bare ifra og gir alternativer. «Nå må du finne på noe selv, du kan for eksempel gjøre a/b/c.

Sier han «jeg vil ikke det, det er kjedelig» svarer jeg «ok, du får finne på noe annet - eller bare slappe av». 

Gir også alternativ om å hjelpe til med det man skal gjøre, men det er ikke SÅ interessant  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Skaff dere et barn til?

Anonymkode: 72dcd...444

Mistet lillebroren rett før termin. Nå vet jeg ikke om vi våger oss på en til 💔 

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har også et enebarn på snart 15 år. Ikke tenk på dette med enebarn. Da blir alt som er negativt festet på det å ha enebarn/eller være enebarn. Mitt barn ville også ha selskap. Pratet som en foss, men la barne leke ved deg mens du gjør andre ting. Plutselig så blir ikke det et behov lengre. Det endrer seg fort i den alderen. Ikke gå med dårlig samvittighet, det er den verste «følelsen» å basere oppdragelsen på. 

Anonymkode: 2c83d...01e

Takk 💜

 

Fnuggolina skrev (11 minutter siden):

Ikke alle kan få flere barn selv om de ønsker det.

Til TS:

Hvorfor tenker du dette har med enebarn å gjøre?

Det å lære barn å leke selv/tørre å kjede seg/måtte bruke fantasien uten at voksne setter igang lek er en viktig del av barns utvikling.

Vi sier bare ifra og gir alternativer. «Nå må du finne på noe selv, du kan for eksempel gjøre a/b/c.

Sier han «jeg vil ikke det, det er kjedelig» svarer jeg «ok, du får finne på noe annet - eller bare slappe av». 

Gir også alternativ om å hjelpe til med det man skal gjøre, men det er ikke SÅ interessant  

 

Fordi at jeg ser at de barna med tette søsken ofte underholder hverandre en del. Jeg skjønner jo også at det blir en del krangling, men de har jo selskap i hverandre. Det hadde kanskje føltes lettere å be dem om å gå i stua og leke dersom de var to.. 

Men takk for tips😊

Anonymkode: 05ef2...b41

[Pia Sofia]

De som har søsken krangler ofte mye, bare nevner det 😏

Vær tydeligere på at hen ikke kan snakke med deg en liten stund akkurat nå. Jeg sa rett ut at jeg måtte ha det helt stille litt og at han måtte finne på noe uten meg. Det funket, og jeg sa det snilt, ikke noe "hold truten, jeg må ha fred", forklarte det bare. 

Ellers brukte vi endel lydbok, og lydbok husker jeg som ren lykke fra egen barndom. Jeg hadde høretelefoner og la meg på et teppe på gulvet med et teppe fra sofaen oppå meg. 

Ellers skjedde det noe med min unge da han ble fire, ble hakket roligere. 

Ikke vær så redd for å uttrykke dine egne behov innimellom, jeg tror det gjør barnet ditt mer empatisk. Det er ihvertfall min sønn, og han er tenåring nå. 

[AnonymBruker]

Man har lett for å romantisere dette med å ha søsken, men tror nok neppe du hadde fått fred med en 1 åring og en 3 åring sammen feks. Lekingen kan fort bli en krangel. Slik at du må blande deg inn i lekingen. Ungen din vet ikke noe bedre, så hen har ikke vondt av å vært enebarn. Send hen på stua for å leke feks. Da får du et barn som er være selvstendig. 

Anonymkode: 2c83d...01e