Kan mor og sønn få et like nært forhold som mor og datter?

[AnonymBruker]

Er det slik at mor og sønn kan få et like nært forhold som mor og datter? Er det slik at mor er like viktig som far når barnet blir eldre eller er pappaen viktigst og kulest før barnet når det blir eldre? 

Anonymkode: bfb60...c41

[AnonymBruker]

Ja, det er absolutt mulig. Min mann har et mye nærere forhold til sin mor enn jeg har til min. Jeg har et sterkere forhold til pappa, han er ikke så nær sin far. 

Anonymkode: 7791e...ada

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 12 år som jeg har et veldig nært forhold til. Håper det vil fortsette sånn. Har følt på oppigjennom at det har vært litt strevsomt å henge med på typiske gutteinteresser men prøver så godt jeg kan. Jeg hadde aldri sett så mange superheltfilmer uten han.😅Vi har også mange ting vi begge liker å gjøre som vi bruker tid på sammen. Og gode samtaler.

Anonymkode: 53c72...c5f

[AnonymBruker]

Jeg(kvinne) har nok på enkelte områder et nærmere forhold til sønnen min enn datteren. Det har ikke noe med at jeg er gladere i han, men vi har lettere for å åpne opp for hverandre. Det utelukkende på grunn av personlighet.

Jeg hadde også et nærmere forhold til pappa enn til mamma. Av samme grunn.

Anonymkode: 44f07...ac1

[AnonymBruker]

Det er mulig, men uvanlig. 

Anonymkode: b8be6...e23

[AnonymBruker]

Min pappa var alltid mye nærmere bestemor enn bestefar. Min sønn syns definitivt hans pappa er kulest, men er mer kosete med meg og forteller meg alt, jeg føler vi er utrolig nære. 

Anonymkode: 18a29...ff8

[AnonymBruker]

Det kommer an på personlighet mer enn kjønn. Jeg har nærmest forhold til den ene sønnen min.

Anonymkode: d6a5c...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mulig, men uvanlig. 

Anonymkode: b8be6...e23

Ikj uvanlig i det heile. Eg har nærare forhold til sønn enn til datter og nærare forhold til min far enn til min mor. Hørt andre like som meg.Eg er kvinne

Anonymkode: 0e654...4a3

[AnonymBruker]

Jeg har nærmere forhold til min sønn enn min datter, begge er tenåringer. Mannen min har nærmere forhold til sin mor enn sin far, og jeg har nærmere forhold til min far enn min mor. 
 

Det handler ikke om kjønn i det hele tatt. Det handler om personlighet og interesser. 

Anonymkode: 0963f...4c8

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger på snart 18. Har veldig bra forhold til begge, men datter er mye flinkere å komme  å prate om ting til meg.

Sønnen forteller oss minst mulig. Jeg prøver å nå inn til ham. Men han takker fortsatt ja visst jeg drar han med på ting. Fjellturer, skiturer osv. Før korona så har kun jeg og han reist på en del utlandsturer
 

Men hørte ett ordtak at døtre har du nære mer eller mindre hele livet. Mens sønnene er nære mødrene helt til den dagen dem finner kjærligheten.

Synd, men sant. Håper jeg alltid vil ha et bra forhold til min sønn. Men jeg må også godta at hans nye kjærlighet står øverst der og da. Jeg ønsker ikke å være den svigermoren som går i mellom

Min mann har hatt en bra forhold til sin mor, men ikke nært. Han har vært veldig mye bitter på henne. Han har et nærere forhold til sin far

Anonymkode: 993f4...f67

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikj uvanlig i det heile. Eg har nærare forhold til sønn enn til datter og nærare forhold til min far enn til min mor. Hørt andre like som meg.Eg er kvinne

Anonymkode: 0e654...4a3

Signerer.
Det er tvert imot veldig vanlig. Broren min hadde et mye nærere forhold til mamma enn meg, bla fordi de var mest like. 
Jeg har et meget nært forhold til min sønn.

I tillegg har jeg sett mange gode og nære mor/sønn-forhold gjennom jobben min. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ett nært forhold til mine foreldre verken mamma eller pappa, fra tenårene og til voksen alder har det vært svært lite samtaler med begge av dem, hadde ei storesøster som var mer lik dem så hun var selvfølgelig favoritten hos begge.

Jeg personlig tror det hadde mer med mine erfaringer å gjøre, de var ganske liberale av seg nesten litt hippie aktig kanskje.

Jeg var mer tilbaketrukken og syntes de var litt for liberale spesielt når muttern ville ha "samtalen" da jeg hadde møtt ei jente.

Ja mine foreldre var svært åpne når det gjaldt sånne ting og det krashet litt med min personlighet synes det var direkt pinlig til tider.

Onkelen min var mer typisk konservativ Norsk militær offiser. så jeg kom bedre overens med han og tanta mi, de ble vel de foreldrene mine på ett punkt vill jeg si.

Helt ærlig jeg tror bare jeg ble født inn i feil familie og har ikke feira jul eller noe med dem siden jeg var liten har ingenting å snakke med dem om egentlig.

Anonymkode: c1622...179

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er mulig, men uvanlig. 

Anonymkode: b8be6...e23

Det er det vel ikke. 

Anonymkode: 73bd2...bf6

[AnonymBruker]

Jeg og mine to søstre har et veldig nært forhold til Mamma, snakker med henne i telefonen 3-4 ganger i uka, kan gjerne være på besøk/ha besøk av henne i 2 uker uten konflikter, hun er den første vi ringer når noe bra eller dårlig skjer i livet vårt.

I tillegg koser vi masse når vi er sammen (sitter i armkroken når vi ser film, gir hade/hei/natta-kos, holder rundt hverandre når vi har en trist/tøff dag), og sier jeg elsker deg og jeg savner deg veldig ofte.

Jeg har aldri hørt om noen gutter/menn som har den typen relasjon til mammaen sin? Særlig kosingen føler jeg er mye vanligere med jenter.

Mamma kunne flyttet inn til oss imorra, og jeg hadde vært lykkelig med det. 🥰

Veldig glad jeg har døtre selv, og for at vi er en kosete familie generelt. Mine døtre (barne/ungdomskole) kryper alltid opp i senga til mormor på morgenen når vi er sammen, og så leser de bok og drikker kaffe på senga. ❤❤❤

Sitat

 

 

Anonymkode: 425f0...bc9

[AnonymBruker]

Min bror er mammagutt og jeg er pappajente. 

Mine to gutter er også mammadalter. Min stesønn er mammas gutt de har et helt unikt forhold. 

Anonymkode: 3a648...7c8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke ett nært forhold til mine foreldre verken mamma eller pappa, fra tenårene og til voksen alder har det vært svært lite samtaler med begge av dem, hadde ei storesøster som var mer lik dem så hun var selvfølgelig favoritten hos begge.

Jeg personlig tror det hadde mer med mine erfaringer å gjøre, de var ganske liberale av seg nesten litt hippie aktig kanskje.

Jeg var mer tilbaketrukken og syntes de var litt for liberale spesielt når muttern ville ha "samtalen" da jeg hadde møtt ei jente.

Ja mine foreldre var svært åpne når det gjaldt sånne ting og det krashet litt med min personlighet synes det var direkt pinlig til tider.

Onkelen min var mer typisk konservativ Norsk militær offiser. så jeg kom bedre overens med han og tanta mi, de ble vel de foreldrene mine på ett punkt vill jeg si.

Helt ærlig jeg tror bare jeg ble født inn i feil familie og har ikke feira jul eller noe med dem siden jeg var liten har ingenting å snakke med dem om egentlig.

Anonymkode: c1622...179

For meg var det motsatt. Mine foreldre var for konservative og jeg kunne aldri snakke med dem om ting som lå forbi hverdagslivet. De hadde ikke forutsetning til å forstå samtaler om eksistens, etiske komplekse spørsmål, vitenskap osv. Som voksen er jeg nesten dems rake motsetning i alt. Og jeg føle rikke at jeg kan ta opp vanskelige temaer eller problemstillinger med dem. Har jeg et problem med noe er det partneren min jeg snakker med. 

Anonymkode: 365c5...fa4

[Eneri]

Min eksmann hadde et nærmere forhold til sin mor enn til sin far. Slik var det fra barndom og videre opp i voksen alder. Jeg har et nært forhold til begge foreldrene mine. En periode var jeg nærmere min far enn min mor, men nå vil jeg si det er likt. Det kan komme litt an på 'tema' da.

Min nåværende samboer virker også å alltid ha stått nærmere sin mor enn far. Nå er det bare mora som er i live, jeg har aldri truffet hans far. Men utfra hva han forteller om barndommen har jeg inntrykk av at mora sto ham nærmest.

Selv har jeg en studentsønn på snart 21 og en tenåringsdatter. Sønnen prater mer fortrolig med meg enn med sin far, og vi er nok også mer like hverandre i personlighet enn hva han og faren er. Jeg syns likevel jeg kommer nærmere innpå min datter. Tror det er fordi hun mer uoppfordret forteller meg ting rundt følelser. Med sønnen må jeg presse mer på hvis jeg ser han har det vanskelig feks. Han er heller ikke særlig flink til å ta kontakt hjem. Men jeg har laget meg en fast ukedag jeg ringer ham, og han er da alltid glad for at jeg ringer og har mye å fortelle meg da. Datter bor hjemme enda, men når hun er hos faren sin kan hun likevel sende snap og meldinger , selv om vi ses nesten hver dag. 

Jeg føler jeg har en god nærhet til begge, selv om den er ulik 🤗