Avvenne nattamming/kos

[AnonymBruker]

Hei!

Ønsker å høre fra dere som har erfaring med å avvenne baby fra nattamming/kos, der hvor baby våknet mer enn hver tredje time (f.o.m leggetid). Jenta vår er 7 mnd og har alltid våknet minst hver halvannen/annen time på natta, og våkner gjerne hver time (++) når det er tenner, utviklingstrinn, innføring av fast føde o.l. på gang. I tillegg har hun i det siste ikke sovnet etter hver oppvåkning/amming, men våkner like etter og må ha pupp igjen, gjerne to-tre-fire ganger før hun sovner tilstrekkelig dypt.. Hun virker ikke sulten majoriteten av gangene hun våkner. 

1) Tror dere det vil lønne seg å avvenne nattamming med tanke på antall oppvåkninger? Eller virker det som at det er fare for at hun gjerne er en slik baby som våkner ofte uansett, og da vil være vanskelig å få til å sove igjen uten pupp? Hvis hun f. eks. plages med magen, vil hun ikke da fortsatt trenge hjelp for å sove videre?

2) Bør far ta seg av avvenningen, eller er det best om mor gjør det for å unngå at baby skal føle tapet av både mor og pupp? 

3) Finnes det andre måter å avvenne på enn den typiske der man tilbyr kos, byssing osv i stedet for pupp i noen netter, mens baby antagelig skriker og er veldig lei seg. F. eks. ta baby med seg ut av rommet og amme, tilbake i senga - gråter fordi ikke får sove - gjenta helt til sovner? For vår del tror jeg det ville vært minst gråt slik, da hun ikke roer seg av å bli holdt og bysset på, men usikker på om det ville fungert. Hun klarer per i dag også å sovne uten pupp, men må gjerne først ha blitt døsig av å få pupp, så slikt sett ville det kanskje ikke vært den beste metoden? Hmm..
Kanskje vi bør tilby mm eller mme på flaske i stedet for? Eller gir man bare ny vane da?

4) Hvordan gjør man avvenningen i forhold til at baby også trenger pupp for å sovne på kvelden? Hva bør man starte med, evt. tar man det samtidig?

Anonymkode: 06309...164

[proghodet]

Her i huset samsover mor og barn i senga, og han sluttet å nattamme av seg selv for et par måneder siden (han er halvannet nå).

Han ligger i sin egen seng fra 19.00, og så tar mor han med inn i sin seng når han våkner med full bleie mellom 22 og 23.

Han ammet fast før legging, men har slutta med det også på eget initiativ.

Det hender jo at ammingen ikke bare er for næringens skyld, men også for trøst og nærhet. Det er jo fortsatt en stund til de forstår kroppslige reaksjoner og kan regulere følelser, og det hele kan bli overveldende for de små.

Vi har heller ikke hatt noe ønske om å bare la babyen ligge å hyle, som en del av den eldre garde anbefaler.

Har du hørt med helsestasjonen hva de tenker?

[AnonymBruker]

👆

Det den personen skrev. 

Er ikke bare for sult, men trøst og kos.. Amming er selvregulerende. Samsoving er gull. 

Er du totalt utslitt og har behov for en natt i fred og ro, prøvd å pumpe og latt far ta seg av amming/flaskemating på natt? 

Prøvd å ligge på madrassen/hatt dyna til baby over deg selv og gni litt så det får lukten av deg på? Er trygghet for barn å lukte mamma. 

Har baby mye vondt i magen kanskje? Mine våknet mye når de hadde luft i magen. Å la barnet får rape skikkelig og prumpe skikkelig før natt/på natt hjalp mye. 

Anonymkode: 6eda4...723

[AnonymBruker]

Her gikk det overraskende enkelt med å flytte babyen til eget rom ved 11 mnd. Jeg sluttet å amme i søvn, far tok leggingen, sto opp om natten og ga smokken/vann. Det tok ca. 3-4 netter før babyen begynte å sove natten gjennom. Vi opplevde ikke noen voldsom skriking som vi fryktet. H*n fortsatte dog å ammes om dagen til h*n var ca. 16 mnd

Anonymkode: 5dbcc...d6d