Fortelle kolleger om broket fortid

[AnonymBruker]

Har hatt en utsvevende ungdomstid grunnet min barndom, min ene forelder var veldig psyk. Flyttet et par år utenbys, tok utdannelse og fikk alt på avstand. Føler jeg har et fint og rusfritt liv men er nå tilbake i barndomsbyen. Har fått meg en fin jobb, har jobbet der ca 1 år men folk er selvsagt svært nysgjerrige på hvem jeg er. Spørsmål om hvem er mine foreldre osv. kommer oftere og oftere opp... er selv ung, men ofte de litt eldre som har bodd i byen lenge som spør å graver. Føler til nå at jeg har mange gode relasjoner på jobb selvom jeg ikke har fortalt noe om hvem jeg "egentlig" er, har forsøkt å ikke snakke så mye om familie osv. Men folk lurer jo... Spørsmålet er da, skal jeg fortelle alt eller rosemale? Altså skal jeg fortelle det som det er at jeg har hatt en forferdelig barndom med masse traumer, ble mobbet alle årene på skolen og er x-rusmisbruker men nå har fått livet på rett kjøl? Eller holde kjeft? Eller gi dem en rosemalt versjon? 

Anonymkode: 2de87...622

[AnonymBruker]

Nei! For all del, ikke legg ut om detaljene her. Du kan si noe sånn som "det er komplisert", "har ikke så mye kontakt med familien min" ect. Da vil alle oppegående mennesker skjønne at det ikke er innafor å grave mer. Dersom du har en kollega du er fortrolig med så kan du gjerne fortelle litt mer, men selv det anbefaler jeg ikke. Det handler ikke om å "rosemale" eller skjule, men å skjønne at jobben ikke er rette forum for å utlevere alt dette.

Når det er sagt så håper jeg at du har nære venner/kjæreste som du kan gå dypere med. 

Anonymkode: 6b04e...558

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lagt ut om alt det der nei. Til nære venner og partner er greit, men ikke kollegaer.

Anonymkode: 2c4b0...661

[Tulling]

Du trenger ikke utbrodere noe som helst. Du kan jo si at du ikke har snakket om det før fordi du ikke liker å snakke om det. Eldre på små steder er ofte bare nysgjerrige på om de vet hvem de er. Er nok ikke mer komplisert enn som så. Om de ikke vet hvem de er er det ikke noe poeng å si noe som helst. Svaret du kan få er "Åja, han vet jeg ikke hvem han er" og så er det ferdig med det.

[AnonymBruker]

Du kan vel fortelle hvem familien din er uten å utbrodere hele livshistorien din?

Anonymkode: faf95...a3c

[AnonymBruker]

Jeg er litt samme situasjon. Pleier å avlede eller svare noe diffust og omtrentlig. Aldri gi alle detaljer, i alle fall ikke før du har jobba der minst ti år. Minst. 

Anonymkode: cd3cf...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan vel fortelle hvem familien din er uten å utbrodere hele livshistorien din?

Anonymkode: faf95...a3c

Ja, men er redd ene forelder skal bli kjent igjen da det er mange på dens alder og er denne forelder som har driti seg mest ut mot meg. Blir bare så usikker, på en måte føler jeg alle er så hyggelige og forteller om det ene og det andre, det er jo veldig i vinden å være "åpen" osv. Men er jo de færreste som egentlig snakker så mye om familie når jeg tenker meg om. Det er bare det at jeg aldri blir kvitt de nyskjerrige damene som graver etter ting. Hvem skoler gikk du på, kjenner du datra mi, hva tok du som valgfag? Osv osv. Når jeg plutselig begynner å svare på noe må noe annet i livshistorien svares på liksom, da det er detaljer de klarer å grave fram som må ha mer forklaring...

Anonymkode: 2de87...622

[AnonymBruker]

Har vært i lignende situasjon før, og løste det ved bare å svare lett 'nei, du, det er ikke så mye kontakt der'. Dersom noen er sosialt tilbakestående og fortsetter å grave, må man si det litt fastere: 'Jeg orker faktisk ikke å snakke om det.'

Anonymkode: 73758...976

[AnonymBruker]

Hvis noen hadde spurt hadde jeg sagt noe sånt som «jeg har ikke så mye kontakt med de. Hadde en vanskelig barndom, så det ønsker jeg ikke å snakke om» 

Anonymkode: 4ab02...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har vært i lignende situasjon før, og løste det ved bare å svare lett 'nei, du, det er ikke så mye kontakt der'. Dersom noen er sosialt tilbakestående og fortsetter å grave, må man si det litt fastere: 'Jeg orker faktisk ikke å snakke om det.'

Anonymkode: 73758...976

Denne har jeg forsøkt, da repliserte dama at "åja, så det er så mye greier ja" og hadde da fått en ny bit med info hun kunne bryne seg på. Men skjønner hva du mener, jeg forsøker å være seig, kjedelig, kort og tørr i svara sånn at de forhåpentligvis går lei snart...

Anonymkode: 2de87...622

[Surrin]

For all del, ikke fortell noe negativt om deg selv. Det blir bare brukt mot deg ved en senere anledning, f.eks. ved forfremmelse eller hvis du gjør en tabbe i jobben, eller i en annen sladdesammenheng. Du har da ingen informasjonsplikt overfor kolleger. Bare begynn å snakke om været, spør hva kollegaen vil gjøre når koronarestriksjonene er over osv. 

[AnonymBruker]

Husker det var noen få som var veldig åpne om fortiden sin på høgskolen, disse fikk masse cred og støtte pga. dette, samtidig får man jo også et stempel grunnet fortiden sin... På en måte kan det jo hjelpe andre også å være ærlig og åpen, hvorfor skal det være tabu liksom? På en annen side kan det føre med seg mye sladder og baksnakking også, spesielt på kvinnedominerte arbeidsplasser eller steder der prestasjon er i fokus..

Anonymkode: 2de87...622

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, men er redd ene forelder skal bli kjent igjen da det er mange på dens alder og er denne forelder som har driti seg mest ut mot meg. Blir bare så usikker, på en måte føler jeg alle er så hyggelige og forteller om det ene og det andre, det er jo veldig i vinden å være "åpen" osv. Men er jo de færreste som egentlig snakker så mye om familie når jeg tenker meg om. Det er bare det at jeg aldri blir kvitt de nyskjerrige damene som graver etter ting. Hvem skoler gikk du på, kjenner du datra mi, hva tok du som valgfag? Osv osv. Når jeg plutselig begynner å svare på noe må noe annet i livshistorien svares på liksom, da det er detaljer de klarer å grave fram som må ha mer forklaring...

Anonymkode: 2de87...622

Men herregud da, hvem i alle dager er det som interesserer seg for hvilke valgfag kollegaen tok på ungdomsskolen? Det får da være måte på å spørre og grave.

Du skylder dem ikke å si noe som helst. I utgangspunktet hadde jeg ikke anbefalt deg å snakke om det som ny på en arbeidsplass, og i hvert fall ikke her når det er så mange nysgjerrige og sikkert sladreglade folk. Mulig det er for sent nå, men i verste fall kunne du ha sagt at familien din har flyttet, bare bodde der noen år eller noe. Jeg er vanligvis ikke for å lyve, men man vet aldri hvordan sånne folk reagerer når de får noe (i deres øyne) skikkelig saftig sladder å sette tenna i.

[AnonymBruker]

Du forteller det du er komfortabel med. De ønsker jo bare å bli kjent med deg, det betyr ikke at de "graver". 

Anonymkode: 71c43...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du forteller det du er komfortabel med. De ønsker jo bare å bli kjent med deg, det betyr ikke at de "graver". 

Anonymkode: 71c43...0d1

Hadde det bare vært så lett, er så vanskelig å sette grenser uten at jeg føler meg avslørt på en måte. Når det sitter flere ansatte som har jobbet der lenge rundt deg og du får spørsmål om hvem du er i "byen" så er det vanskelig, uansett hva man svarer så blir det liksom feil når man prøver å skjule noe slik som meg..."Joda, det vil jeg helst ikke snakke om" ååååå, hvorfor det??? så du prøver å skjule noe du da?" Dette har gitt blod på tann og gjort de ennå mer nyskjerrige. Eller sier man det som det er "joda det er den familien jeg tilhører, ÅÅÅÅÅ, hvordan var det å vokse opp der???" Som sagt, vanskelig når folk har kjennskap til noe av familien og ønsker å tømme meg for info jeg ikke ønsker å gi ut... Føler generelt det er vanskelig å "begynne" på nytt i egen by desverre...

Anonymkode: 2de87...622

[Gjest Dævendøtte]

Si minst mulig er mitt stalltips!

 

[AnonymBruker]

Si at dere er tilflyttere, at dere ikke har noen tilhørighet. Eller bare at du ikke har så mye kontakt med slekta. Om de spør om skole kan du si at du gikk på skole et annet sted. 

Viktigst av alt, snu spørsmålet. Hvor gikk du på skole, hvilke fag hadde du? Mange elsker å snakke om seg selv, så du kan slippe unna på denne måten. Eller utbroder på den måten at du sier "jeg studerte engelsk fordi jeg ville til England, da jeg var barn." Så snakker du videre om England og spør om de har vært der. Klønete eksempel, men da gikk du fra hva du gjorde på skolen til å snakke om England og kanskje videre derfra til situasjonen i Storbritannia under pandemien. Snakk deg bort, rett og slett. 

Anonymkode: 6ae4a...96d

[AnonymBruker]

Hadde aldri sagt noe om fortiden. Jeg var dum da jeg var yngre og fortalte på min arbeidsplass om min sykdom. Ble anbefalt av helsepersonell og si det. Det slo skikkelig tilbake på meg seinare. Det var baksnakking samt sjefen brukte min sykdom mot meg. Jeg måtte bare slutte.  Si minst mulig på jobb om deg selv. Det fører som regel ikke noe bra med seg. 

Anonymkode: 761c3...b7a

[AnonymBruker]

Min erfaring er også negativ her. Jeg åpnet meg opp etter 2 år i jobb, fordi sjefen var opptatt av åpenhet, at alle skulle bli godtatt, "vi er mennesker", osv. Vel, det var kun fordi han hadde et psyko kontrollbehov og ville styre oss til og med på fritiden. Jeg fant det ut for sent, jeg fortalte om en barndom med vold i nære relasjoner. Da begynte han å teste hvor langt han selv kunne gå, og ble like voldelig som min tidligere stefar (psykisk og materiell vold). Helt psykt. Jeg forsto hva som foregikk alt for sent. Så nei, ikke si noe. Du aner hvem du kan stole på på jobb. 

Anonymkode: 654e2...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min erfaring er også negativ her. Jeg åpnet meg opp etter 2 år i jobb, fordi sjefen var opptatt av åpenhet, at alle skulle bli godtatt, "vi er mennesker", osv. Vel, det var kun fordi han hadde et psyko kontrollbehov og ville styre oss til og med på fritiden. Jeg fant det ut for sent, jeg fortalte om en barndom med vold i nære relasjoner. Da begynte han å teste hvor langt han selv kunne gå, og ble like voldelig som min tidligere stefar (psykisk og materiell vold). Helt psykt. Jeg forsto hva som foregikk alt for sent. Så nei, ikke si noe. Du aner hvem du kan stole på på jobb. 

Anonymkode: 654e2...741

Du aner ikke *

Anonymkode: 654e2...741