Trenger råd fra dere som har tospråklige barn

[EXIA]

Hei!Jeg har termin om ikke lenge og hqr begynt å tenke på dette med språk når mor og far har ulike morsmål. Jeg er født og oppvokst i et annet land, men har bodd i Norge i mange år. Mannen min er norsk og vi snakker norsk hjemme. Jeg har tenkt at jeg kommer til å snakke morsmålet mitt til barnet, mens far vil snakke norsk. Det jeg lurer på er om hvor konsekvent jeg bør være på dette. Skal jeg f.esk snakke morsmålet mitt til barnet også når vi er sammen med andre som ikke forstår det?Tenker på mannens familie o.l. Av hensynet til dem bør jeg kanskje snakke norsk slik at de forstår hva som blir sagt. Men på en annen side, blir ikke barnet forvirret av at jeg stadig skifter språk? Det finnes sikkert noe forsking på dette, men tenkte jeg skulle høre her om noen har noen tips og råd å dele.

[Milky]

Er ikke forelder men et tospråklig «barn». Fra jeg var liten snakket mamma spansk med meg og «tvang» det på, pappa snakket norsk. Hun snakket alltid spansk med meg uansett. Den dag i dag snakker jeg begge flytende. Så endret hun det av en eller annen grunn med mine yngre søsken. De kan ikke snakke flytende, men forstår alt. De er dog mye dårligere enn meg på spansken. Jeg ble ikke forvirret men husker jeg synes det var flaut å snakke spansk foran andre som ikke forstod det . Men den dag idag er jeg evig takknemlig for at jeg kan et ekstra språk!

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring selv, men hørte denne podcasten i går. Den tar opp alt det du spør om og kommer med mange nyttige tips som jeg tror du vil ha glede av.

https://www.listennotes.com/podcasts/ekko-samfunnspodden/språk-33-utfqesBlQIG/

Anonymkode: b6e1b...114

[tirben]

Du bør alltid snakke morsmålet ditt når du snakker direkte til barnet.  Regner med at fellesspråket i familien blir norsk? Eller snakker far også ditt språk? 

Synes uansett at begge skal være konsekvente ved direkte tale til barnet,  men at barnet godt kan høre at du snakker norsk til andre.  

[AnonymBruker]

Her har far et annet språk, og snakker sitt til barna. Jeg er opptatt av han han holder på sitt når vi er hjemme, dersom jeg ikke er en del av samtalen. Jeg forstår stort sett hva han sier uansett. I familiesammenkomster snakker han mest norsk til de. 

Lest en del om dette selv, var nemlig sikker på at far måtte være veldig konsekvent. Det er visst ikke nødvendig, barna skjønner at det er to språk, selv om man ikke er konsekvent.

Nå er eldste barnet bare 2,5, så vi kan ikke skryte så veldig av hvordan dette vil gå, men barnet er helt tydelig bevisst på at pappa sier sånn og mamma sier sånn, og kan godt oversette ord til resten av familien. Ler også når pappa snakker og sier "neeeei" for så å gjenta det pappa sier på norsk. 

Tror barnet etterhvert må "tvinges" til å svare pappa på rett språk. Kanskje noen ha erfaring med det? 

Anonymkode: 1b1af...f67

[AnonymBruker]

Milky skrev (10 minutter siden):

Er ikke forelder men et tospråklig «barn». Fra jeg var liten snakket mamma spansk med meg og «tvang» det på, pappa snakket norsk. Hun snakket alltid spansk med meg uansett. Den dag i dag snakker jeg begge flytende. Så endret hun det av en eller annen grunn med mine yngre søsken. De kan ikke snakke flytende, men forstår alt. De er dog mye dårligere enn meg på spansken. Jeg ble ikke forvirret men husker jeg synes det var flaut å snakke spansk foran andre som ikke forstod det . Men den dag idag er jeg evig takknemlig for at jeg kan et ekstra språk!

Vart du tvunget til å svare på spansk? Hva gjorde hun annerledes med dine søsken? 

Anonymkode: 1b1af...f67

[AnonymBruker]

Sier som andre, snakk morsmålet ditt når du snakker direkte med barnet. Når det er flere med i samtalen, snakker du norsk. 

Anonymkode: 3bf3f...69d

[Milky]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vart du tvunget til å svare på spansk? Hva gjorde hun annerledes med dine søsken? 

Anonymkode: 1b1af...f67

Jepp jeg var tvunget. Hvis jeg ikke snakket på spansk så ble jeg ignorert😂 var irriterende men lærte hvertfall språket. Det hun gjorde annerledes med søsken var vel det å ikke tvinge dem. Hun hadde ikke energi til det så hun bare lot det være. Litt dumt da de sliter med å kommunisere med mors side av familien som bor i utlandet og kun snakker spansk. 

[AnonymBruker]

Legger til: Jeg ville nok også lest en del bøker og slikt på ditt morsmål, med tanke på ordforråd. Det er jo grenser for hva man når over i dagligdagse samtaler.

Anonymkode: 3bf3f...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her har far et annet språk, og snakker sitt til barna. Jeg er opptatt av han han holder på sitt når vi er hjemme, dersom jeg ikke er en del av samtalen. Jeg forstår stort sett hva han sier uansett. I familiesammenkomster snakker han mest norsk til de. 

Lest en del om dette selv, var nemlig sikker på at far måtte være veldig konsekvent. Det er visst ikke nødvendig, barna skjønner at det er to språk, selv om man ikke er konsekvent.

Nå er eldste barnet bare 2,5, så vi kan ikke skryte så veldig av hvordan dette vil gå, men barnet er helt tydelig bevisst på at pappa sier sånn og mamma sier sånn, og kan godt oversette ord til resten av familien. Ler også når pappa snakker og sier "neeeei" for så å gjenta det pappa sier på norsk. 

Tror barnet etterhvert må "tvinges" til å svare pappa på rett språk. Kanskje noen ha erfaring med det? 

Anonymkode: 1b1af...f67

Her blir barnet oppfordret til å svare på samme språk som det blir spurt i..ble en rar setning men du forstår nok hva jeg mener 😉 

Funker fint hos oss iallefall 😊

 

Anonymkode: 18516...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vart du tvunget til å svare på spansk? Hva gjorde hun annerledes med dine søsken? 

Anonymkode: 1b1af...f67

Eg ville ha ikkje tvinga barnet til å svare på spansk/barnet sitt 2.språk. Mi erfaring er at det vil komme med tida. Vi snakka 3 språk heime, engelsk som fellesspråk. Far var veldig konsekvent på å bare snakke hans språk til barnet. Då barnet var ca 5 år og vi var i lag med andre barn som snakka dette språket, løsna det plutseleg. Før dette hadde han alltid svara far på norsk med med nokre få ord på far sitt språk. 
Etter at han begynte å snakke far sitt språk og  var saman med andre som bare skjønte norsk synest han det var flaut/ubehagelig å svare på far sitt språk og svarte heller på norsk. No er han større og bryr seg ikkje. 
Vi hadde tenkt å kutte ut engelsk som fellesspråk,men av div grunnar gjorde kunne vi ikkje dette. Barnet lærte også å snakke veldig godt engelsk. Far bør snakke mest muleg sitt språk til barnet, men ikkje tving det til å svare på samme språk. Det er så verdifullt at barnet kan far sitt språk også,mest med tanke på å holde godt kontakt med familie i heimlandet til far. Lykke til! 

Anonymkode: 39565...b75

[tirben]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Legger til: Jeg ville nok også lest en del bøker og slikt på ditt morsmål, med tanke på ordforråd. Det er jo grenser for hva man når over i dagligdagse samtaler.

Anonymkode: 3bf3f...69d

Ja, dette er viktig.  Les bøker på ditt språk til barnet, lær barnet barnesanger på ditt språk  og prøv å finn barnefilmer på ditt språk også.