Du som forblir barnløs: Hva tenker du om arven etter deg?

[AnonymBruker]

Ja'a, et lite dilemma for oss som er og forblir barnløse inn i evigheten. 

Iht. arveloven arver dine foreldre din arv skulle du dø før dem. Utover det er det søsken som har arveretten, og barn av søsken (nieser og nevøer) hvor søsken er død før deg. 

Men ditt privilegium er jo at du bestemmer dette helt selv. Det vil aldri følge noe pliktarv ovenfor deg ettersom du ikke har barn.

Og hva hvis du ender opp som stefar/stemor over mange år, skal noe av din arv gå til dem heller?

Jeg er og forblir barnløs. Jeg vet det. Ferdig snakka om det. Mine søsken har 1-2 barn hver, og blir derfor etter hvert mine arvinger med mindre jeg gjør noe med det selv. Jeg har pr. nå ingen nevneverdig kontakt med noen av dem som tilsier at dem rettmessig er mine arvinger. Ikke forlanger/ønsker jeg det heller i større grad. Men selv om jeg bare er i 30 åra, så har jeg allerede nå både verdier og formue nok til at noen andre vil "følge" med meg, og kanskje slåss om meg, den dagen jeg ligger i torva. Noen kommer nok også til å ta for gitt at dem arver meg, selv om jeg aldri noensinne vil nevne arven min for noen.

Så, hvis du er i samme situasjon, hva tenker du om arven etter deg? 

Anonymkode: 91827...856

[Cata]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så, hvis du er i samme situasjon, hva tenker du om arven etter deg? 

Anonymkode: 91827...856

Jeg tenker at jeg primært skal sørge for at det ikke blir noen arv   . 

Dernest så vil jeg ha kontroll med det jeg etterlater meg. Det er jo en viss sjanse for at det i allfall blir verdien av bolig igjen når jeg stryker med. Et sted må man nødvendigvis bo. Dermed har jeg skrevet testamente. Hvis min mor overlever meg så arver hun. Ellers så vil 50% gå til SOS barnebyer og de resterende 50% deles likt mellom to yngre slektninger. (Har ikke søsken så i dette tilfellet er det barn av søskenbarn som jeg har hatt god kontakt med opp gjennom årene.) 

[Gjest Råååsa]

Ungen til mannen arver meg, da jeg ikke har egne barn. Om det blir slutt skriver jeg testament slik at barnekreftavdelinga på mitt sykehus får arven min.

Endret 10. april 2021 av Råååsa

[AnonymBruker]

Har skrevet testamente, alt går til en dyrevernorganisasjon. 

Anonymkode: cbc07...959

[AnonymBruker]

Lite sannsynlig at det blir noe igjen her. Men om det gjorde, hadde jeg sørget for å bruke opp alt. Kunne til og med bestemt meg for å selge, for så å leie i stedet, så det ikke stod noe verdier igjen. 

Anonymkode: bf11f...6c9

[AnonymBruker]

Jeg er barnlos og vil ikke ha barn.

Jeg har i lengre tid spart til mi venninnes barn. Jeg har naa skrevet ett testament. Mine penger vil bli gitt til mi venninnes datter.

Anonymkode: 6ae2f...d54

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet testament og alt skal gå til min søster og hennes barn.

Anonymkode: 8f914...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har skrevet testamente, alt går til en dyrevernorganisasjon. 

Anonymkode: cbc07...959

Veldig forskjellige prioriteringer. Hadde heller tatt ut alt, og satt fyr på dem.

Anonymkode: bf11f...6c9

[AnonymBruker]

Tja, det spørs jo. 
Hadde ikke tenkt så mye over det om jeg var 30, med mindre jeg hatet familien min og ikke ville noe skulle gå til de. 
Men om jeg for eksempel fikk kreft eller noe annet som tilsa at jeg ville dø innen relativt kort tid, ville jeg brukt opp alt. 
Eventuelt pensjonert meg tidligere. 

Anonymkode: e435e...300

[AnonymBruker]

Alt kommer til å gå til søsknene mine, og eventuelt deres barn. Regner ikke med å ha så mange verdier bortsett fra et nedbetalt hus

Anonymkode: 2fd3e...492

[AnonymBruker]

Islam.net får arven min.

Anonymkode: 64f37...f3e

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på dette.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har skrevet testamente, alt går til en dyrevernorganisasjon. 

Anonymkode: cbc07...959

Jeg har tenkt på noe av det samme, har ikke kommet så langt at jeg har fått skrevet noe testamente ennå. Men jeg synes det er bedre å testamentere det meste til et veldedig formål som trenger det enn at slektninger som allerede har nok, og som man ikke har noe spesielt nært formål til, skal arve.

Anonymkode: 3c97a...7a9

[AnonymBruker]

Skulle jeg dø i dag er der helt greit at forelderene mine får det lille av verdi, da de trenger det. Om 10-15 år ville jeg satt det til småsøsken som er i etableringsfasen. 20+ år frem i tid hadde jeg testamentert til søsken sine barn. Skulle jeg ha nok av verdi en dag kunne det nok gått til noen andre formål også. Får se. 

Anonymkode: 96ddc...990

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tenkt på dette.

Jeg har tenkt på noe av det samme, har ikke kommet så langt at jeg har fått skrevet noe testamente ennå. Men jeg synes det er bedre å testamentere det meste til et veldedig formål som trenger det enn at slektninger som allerede har nok, og som man ikke har noe spesielt nært formål til, skal arve.

Anonymkode: 3c97a...7a9

Problemet med dette er at slektninger ikke ser på det selv som om at dem har nok til å bli unnlatt fra testamentet ditt. Ingen får nok. Og mye vil ha mer. I verste fall kan det hende du får sure folk rundt deg den dagen du dør, og folk ikke møter opp i begravelsen din, ikke steller graven din og legger deg for hat. Arv, eventuelt unnlatelse av arv, gjør det med folk. 

Jeg er ingen tilhenger av veldedighet egentlig. Det er altfor mye snusk, feilprioriteringer og gutteklubber som putter pengene i egen lomme. Du vet faktisk ikke hva du gir til. Hvis jeg skulle sett den veien så må det bli til noe annet enn veldedighet, som f.eks forskning. Da har i alle fall pengene et bedre formål. 

TS.

Anonymkode: 91827...856

[Cata]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I verste fall kan det hende du får sure folk rundt deg den dagen du dør, og folk ikke møter opp i begravelsen din, ikke steller graven din og legger deg for hat.

Vil noen bli sure på meg etter jeg er død for at de ikke arvet meg, så skal de jammen få lov. Tviler på noen gidder stelle graven min uansett.

[AnonymBruker]

Cata skrev (Akkurat nå):

Vil noen bli sure på meg etter jeg er død for at de ikke arvet meg, så skal de jammen få lov. Tviler på noen gidder stelle graven min uansett.

Si ikke det da. Siden du er så snill og god så hadde jeg lett tatt i på oppgaven med å stelle graven din, hadde jeg bare visst hvem du var  

Men arv er litt kinkig her altså. Hvis du er opptatt av ettermæle. 

Kanskje man skulle skrevet en ukjent i "nød" som arver. Da hadde du i alle fall blitt ivaretatt selv om slektningene dine har boikottet deg  

Anonymkode: 91827...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Problemet med dette er at slektninger ikke ser på det selv som om at dem har nok til å bli unnlatt fra testamentet ditt. Ingen får nok. Og mye vil ha mer. I verste fall kan det hende du får sure folk rundt deg den dagen du dør, og folk ikke møter opp i begravelsen din, ikke steller graven din og legger deg for hat. Arv, eventuelt unnlatelse av arv, gjør det med folk. 

Jeg er ingen tilhenger av veldedighet egentlig. Det er altfor mye snusk, feilprioriteringer og gutteklubber som putter pengene i egen lomme. Du vet faktisk ikke hva du gir til. Hvis jeg skulle sett den veien så må det bli til noe annet enn veldedighet, som f.eks forskning. Da har i alle fall pengene et bedre formål. 

TS.

Anonymkode: 91827...856

Gjør det noe om man har sure folk rundt seg når man dør? Man er jo død. Om noen steller med graven min eller ikke spiller jo liten rolle, jeg ligger jo ikke i kisten og tenker at graven min ser kjip ut.. Ikke trenger man en grav heller, ingen i min familie har gravstein.

Anonymkode: cbc07...959

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det skal gå til mine tantebarn. 

Anonymkode: 4f1a2...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gjør det noe om man har sure folk rundt seg når man dør? Man er jo død. Om noen steller med graven min eller ikke spiller jo liten rolle, jeg ligger jo ikke i kisten og tenker at graven min ser kjip ut.. Ikke trenger man en grav heller, ingen i min familie har gravstein.

Anonymkode: cbc07...959

Jeg synes i alle fall det er greit å kunne bevare et visst ettermæle. Ikke at det egentlig betyr noe sånn sett. Men jeg kjenner jo på det da. Selvfølgelig, ender jeg opp med fraværende familie etter min foreldres død, hvor søsken og onkelbarn svikter med sitt fravær, så har ikke ettermæle noe å si. Ja nei, kanskje jeg bare må se det an. Det er jo ikke bare bare å testamentere bort noe heller. Det må jo bevitnes av objektive vitner.

Anonymkode: 91827...856

[Cata]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si ikke det da. Siden du er så snill og god så hadde jeg lett tatt i på oppgaven med å stelle graven din, hadde jeg bare visst hvem du var  

Awww, så snilt

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje man skulle skrevet en ukjent i "nød" som arver. Da hadde du i alle fall blitt ivaretatt selv om slektningene dine har boikottet deg  

Tror ikke de boikotter meg bevisst pga. noe sånt, det aldeles ikke sikkert jeg kommer til å dø der de bor så det er mer snakk om det praktiske. Den ene bor i Oslo og der bor ikke jeg, den andre bor på fødestedet mitt og der bor jeg ikke heller - men det kan jo være jeg ender opp der igjen før jeg stryker med. Om den som bor der kommer til å huske på å slenge litt blomster og vann på graven min er vel mer uvisst.