Trodde du at du kom til å få barn?

[AnonymBruker]

Trodde du på at du kom til å få barn, eller ikke? Fikk du barn? Jeg sitter her nå i starten på 30-årene og ser ikke helt at det kommer til å skje. Er ikke så veldig optimistisk med tanke på at jeg ikke er i et forhold. Dessuten er jeg under utdanning, og må jo også jobbe noen år for å få kjøpt meg leilighet eller hus. Det føles så ekstremt langt borte! For min del må god jobb, leilighet, helst bil og mann være på plass før det kan skje. Hva med dere?

Anonymkode: c6ce9...968

[AnonymBruker]

Du må ikke ha bil og alt på plass. Du har ti år. Tenk på hvor du var for ti år siden. Er ikke det ganske lenge siden nå? Ting skjer i bølger. Ting skjer sakte, så plutselig fort, andre ganger gradvis. Du vet ikke. Det viktigste er å være åpen for det og se rundt deg.

Anonymkode: 2b0db...796

[AnonymBruker]

Jeg får første nå som 35 åring. Ønsker to til.

Skulle aldri ha barn. Ville ikke ha med eksen, men vi gikk fra hverandre. Så møtte jeg en ny mann som jeg opplevde ekte kjærlighet med. Da fikk jeg plutselig lyst på barn. 

Hadde fint vært barnløs hvis det hadde føltes riktig. Tror ikke man trenger barn for å føle seg komplett. 

Anonymkode: 02c71...6ec

[AnonymBruker]

Nei, trodde ikke det pga. diagnose som gjør det vanskelig. Så hadde egentlig slått det ifra meg fordi jeg visste det ville bli styr. Traff en mann hvis barn jeg så gjerne ville ha og ombestemte meg. Det tok noen år, men det gikk til slutt med hjelp av legevitenskapen 😊 Gjenstår å se om vi får til flere enn ett barn.

Anonymkode: ef0ce...a22

[Carala]

Jeg er i slutten av 20 årene. Samboer og to bonusbarn. Samboer ønsker ikke flere barn. Og jeg holder på med å slå meg til ro med at jeg nok aldri bli mamma. Jeg velger kjærligheten, og det kan nok bli fint det også 😊

Endret 10. april 2021 av Carala

[AnonymBruker]

Btw synes du er negativ til deg selv i innlegget. Ble slutt mellom meg og eksen da jeg var 31, etter 11 år sammen. Husker jeg følte folk rundt meg liksom syntes synd på meg, de gav meg følelsen du beskriver her. Nesten som at løpet var kjørt, å nei liksom, bli alene nå når jeg egentlig skulle få familie og bli etablert.

Gav f i det og bare koste meg. Tenkte jeg er heldig som er fri. Bare tilfeldig at jeg møtte ny mann raskt og vi ble stupforelsket. Jeg tenker jo barn kan man få helt til man bikker 40. Man kan også adoptere, det er ikke så vanskelig som ryktene tilsier. 

Du har jo ikke dårlig tid i det hele tatt. For all del ikke stress. Vet du hvem hun vakre skuespilleren Maria Bonnevie er? Tror hun fikk alle sine 3 barn etter hun fylte 40. 

Anonymkode: 02c71...6ec

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill!

Det kan hende jeg stresser over noe jeg ikke trenger å stresse over ja. Men alle rundt meg får barn/ har fått barn for lenge siden (jevnaldrende). Det er nok derfor jeg er bekymret på egne vegne. Adoptere eller å være fosterhjem har jeg faktisk tenkt på. Men det er noe helt eget ved å føde og oppdra sitt eget barn. Kanskje jeg kan gjøre begge deler, om jeg får sjansen til det

TS

Anonymkode: c6ce9...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for alle innspill!

Det kan hende jeg stresser over noe jeg ikke trenger å stresse over ja. Men alle rundt meg får barn/ har fått barn for lenge siden (jevnaldrende). Det er nok derfor jeg er bekymret på egne vegne. Adoptere eller å være fosterhjem har jeg faktisk tenkt på. Men det er noe helt eget ved å føde og oppdra sitt eget barn. Kanskje jeg kan gjøre begge deler, om jeg får sjansen til det

TS

Anonymkode: c6ce9...968

Ja men så får du et barn, også begynner de mase om nummer to. Så har du to barn, og da mener de du bør ha tre.

Så kommer tidsklemma. Jobb, småunger og du som er drittsliten. Pengene flyr ut, mini må ha ditt, mini må ha datt. Bare en smokk koster 100 spenn. Dere orker knapt å ha sex lenger og irriterer dere over hvor dårlig den andre er til å rydde.

Klesvasken hoper seg opp, og på vei hjem fra jobb tenker du bare på alt du skal rekke. Lage middag, vaske tøy, gjøre rent, kjøre mini hit og dit, hjelpe med lekser, høre på mas. Hvor blir det av tiden til å legge seg i badekaret med en hårkur? Gå seg en tur og bare sitte og nyte, og ikke føle at noen eier tiden din ( mann og barn)

Venninnekvelder kan du nesten glemme.

Utseende ditt kommer til å forfalle.

Du vil være uopplagt på jobb.

Du vil se din partner fra sider du aldri trodde du ville. Skuffende sider.

Osv, osv.

Ikke idealiser så veldig det livet du ikke har. Det er en utopi at mann og barn gir lykke. Over 50% går fra hverandre. De vil ha nye partnere, og forretrekker barna på 50% i stede for 100%. De er samfunnsmessig forpliktet til å si at barna er alt for dem og deres største kjærlighet.

Bare tull. Synes ikke du skal idealisere dette så mye. Det er ikke sånn det blir, at når du finner mann og barn faller alt på plass. Kanskje lengter du tilbake da, til hvordan det er nå. 

 

 

 

Anonymkode: 02c71...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja men så får du et barn, også begynner de mase om nummer to. Så har du to barn, og da mener de du bør ha tre.

Så kommer tidsklemma. Jobb, småunger og du som er drittsliten. Pengene flyr ut, mini må ha ditt, mini må ha datt. Bare en smokk koster 100 spenn. Dere orker knapt å ha sex lenger og irriterer dere over hvor dårlig den andre er til å rydde.

Klesvasken hoper seg opp, og på vei hjem fra jobb tenker du bare på alt du skal rekke. Lage middag, vaske tøy, gjøre rent, kjøre mini hit og dit, hjelpe med lekser, høre på mas. Hvor blir det av tiden til å legge seg i badekaret med en hårkur? Gå seg en tur og bare sitte og nyte, og ikke føle at noen eier tiden din ( mann og barn)

Venninnekvelder kan du nesten glemme.

Utseende ditt kommer til å forfalle.

Du vil være uopplagt på jobb.

Du vil se din partner fra sider du aldri trodde du ville. Skuffende sider.

Osv, osv.

Ikke idealiser så veldig det livet du ikke har. Det er en utopi at mann og barn gir lykke. Over 50% går fra hverandre. De vil ha nye partnere, og forretrekker barna på 50% i stede for 100%. De er samfunnsmessig forpliktet til å si at barna er alt for dem og deres største kjærlighet.

Bare tull. Synes ikke du skal idealisere dette så mye. Det er ikke sånn det blir, at når du finner mann og barn faller alt på plass. Kanskje lengter du tilbake da, til hvordan det er nå. 

 

 

 

Anonymkode: 02c71...6ec

Ville ikke vært foruten jeg as. 

Anonymkode: c6a54...320

[AnonymBruker]

Det er fantastisk med barn. Fantastisk givende, men også fantastisk krevende.

Anonymkode: 0a4f2...35f

[AnonymBruker]

Nei, har aldri hatt lyst på barn. Da jeg var 28 ble jeg uplanlagt gravid, og følte da at jeg ikke hadde noen såkalte gyldige grunner for abort. Hadde utdannelse, jobb osv. 

Sett i ettertid burde jeg ha tatt abort fordi jeg i utgangspunktet ikke hadde ønske om barn. Misforstå meg rett, ungen er fin og flott og gir en annen dimensjon på livet osv osv. Men det  helvete som er med faren, kunne jeg ha vært foruten! 
 

Det blir med det ene barnet. Jeg er 40 år nå.

Anonymkode: 8999c...23a

[AnonymBruker]

Det finnes mange måter å leve på. Barn trenger ikke være en del av det. Kan være nok med en bra mann og en hund, jobb, venner og fritid. Lev det livet du ønsker og ikke stress 🙂👍

Anonymkode: ad1cc...cb8

[-Danielle-]

Jaa ❤️ Jeg har alltid hatt lyst til å bli mamma! Lekte mye med dukker som liten jente, og barbiedukker til langt opp i ungdomskolen  Begynte sterkt å kjenne på ønsket om barn i det øyeblikket jeg bikket 20 år, og heldigvis hadde jeg en kjæreste som ønsket det samme. Men jeg lot fornuften seire og skaffet meg en utdannelse først, og vi klarte å vente til jeg var 24 år. Barna er nå livet mitt og vi elsker familielivet.