Datter på 13 år legger på seg

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 13 år som har lagt på seg en del siste halve året. Vet ikke hvor mye, da jeg ikke spør henne om det og heller ikke vil at hun skal veie seg og bli opptatt av det. 

Men, det er veldig åpenbart at hun har lagt på seg. Har måtte kjøpe en del nye klærne det siste også, for ting blir for trangt. Hun er egentlig blitt vanske lubben...
 

Jeg vet jo at puberteten i seg selv kan foresake dette, men det er liksom ikke kun «former» hun legger på seg. 
 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan oppfordre henne til mer aktivitet og sunnere mat (hun og venninne kjøper snacks selv for ukepenger) uten at det blir oppfattet veldig negativt for henne. Såklart råder jeg henne til å ikke spise mye usunt og til å bevege seg mer mtp god helse nå og senere i livet. 
Jeg ønsker bare for henne å slippe å legge mye mer på seg slik at det blir enda vanskeligere for henne når hun blir eldre. 
 

Hjemme har vi et sunt kosthold og er aktive. Men hun ønsker ikke være med på turer og diverse (Forståvidt naturlig mtp alderen). Jeg har spurt henne om hun vil være med meg ut nå når våren har kommet ute, for å løpe litt, gjøre litt egenvektstrening osv. Jeg sier det hadde vært koselig å gjøre dette sammen og sier jeg selv hadde trengt litt motivasjon med en «treningskompis». Men nei. Ikke interessert. 
 

Så jeg trenger råd og tips!! 

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

Kan du ikke spørre henne om hun tenker over det da? 
hvis dette blir et tabu emne blir det mye vanskeligere å få gjort noe med. 

Si at du ser det og at hvis hun trenger hjelp så finner dere en kostplan sammen. 

min datter på 10 er også litt lubben, men vi snakker åpent om det og finner løsninger. 
Da kan hun gråte over hvor kjipt d er når hun trenger det, og vi kan planlegge sammen når hun trenger det. 
Jeg forstår din vegring mot å ta temaet opp, men tro meg- din datter er allerede klar over problemet. 

Legger du lokk på samtalen, men samtidig hele tiden gir hint om kosthold og trening blir det bare vanskeligere for henne. 

Anonymkode: 89085...934

[AnonymBruker]

La henne være, ellers så ender hun med spiseforstyrrelser slik mange andre jenter gjør i den alderen.

Hun går det av seg med tiden når hun blir eldre. Du kan heller si ifra når hun virkelig begynner bli tykk. At hun har et par små kg ekstra gjør ikke skade. 

Anonymkode: b24e0...b1b

[AnonymBruker]

Viktig at dere fortsetter med sunt kosthold hjemme, og jeg synes faktisk hun kan tvinges til å bli med på fjellturer og lignende. 

Gikk selv opp 10 kg på ett år i den alderen, fikk påvist pcos noen år senere..

Anonymkode: 48c8e...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

La henne være, ellers så ender hun med spiseforstyrrelser slik mange andre jenter gjør i den alderen.

Hun går det av seg med tiden når hun blir eldre. Du kan heller si ifra når hun virkelig begynner bli tykk. At hun har et par små kg ekstra gjør ikke skade. 

Anonymkode: b24e0...b1b

Spiseforstyrrelsen vet jeg alt om, dessverre. Og jeg har selvfølgelig ingen planer om å risikere at hun havner der 🙄
 

Et par ekstra kg er det heller ikke. Det hadde jeg aldri i verden reagert på.

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

Mine barn på den alderen får beskjed om å bli med på tur. Noen ganger er de pottesure, men det er deres valg.

Men nå hadde jo ikke dette hjulpet nevneverdig på overvekt. Det høres ut som om det er hva som går inn i datteren din sitt tilfelle som er problemet. Sønnen min er som meg, han elsker søtt og klarer ikke å styre seg. Med bestemødre som heller ikke har noen grenser så blir det rett og slett for mye. Jeg har begynt å snakke med han om at det er mye diabetes i familien og hva det innebærer. Hvis vi er borte og det blir litt mye så minner jeg han på at han ikke vil ha diabetes. Jeg synes det er enklere å ha noe slikt helt konkret å skylde på enn å knytte det til hans kropp som noe feilaktig. Han har ikke blitt irritert av at jeg kommer med diabetes-argumentet, og han er en person som sier det hvis det er noe galt.

Anonymkode: 4302f...fb9

[AnonymBruker]

Min 12 åring er vel det jeg vil kalle, litt tjukk... Hun har blitt sånn de siste 2 årene, så på bilder fra henne for 2 år siden😪 Da var hun ganske slank

Nå passer hun ingen bukser mere, vil kun gå i fæle joggebukser på skolen. Hun bruker rundt str 38 i bukser og er 160 cm+. Vanligvis er jo ikke dette en så stor vekt for en voksen. For et barn er det mye. Hun hiver i seg mat etter skolen og da mengdevis. Vi kan ikke ha frokostblandinger, druer (spiser en hel pakke om hun er alene) og usunn mat ellers i hus. Venninnene hennes pirker i mat, mens hun spiser store mengder. Har hun kjeks kan hun fint spise en hel pakke uten å tenke over det. 

Jeg er fortvilet! Føler med deg TS

 

Anonymkode: fe88f...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine barn på den alderen får beskjed om å bli med på tur. Noen ganger er de pottesure, men det er deres valg.

Men nå hadde jo ikke dette hjulpet nevneverdig på overvekt. Det høres ut som om det er hva som går inn i datteren din sitt tilfelle som er problemet. Sønnen min er som meg, han elsker søtt og klarer ikke å styre seg. Med bestemødre som heller ikke har noen grenser så blir det rett og slett for mye. Jeg har begynt å snakke med han om at det er mye diabetes i familien og hva det innebærer. Hvis vi er borte og det blir litt mye så minner jeg han på at han ikke vil ha diabetes. Jeg synes det er enklere å ha noe slikt helt konkret å skylde på enn å knytte det til hans kropp som noe feilaktig. Han har ikke blitt irritert av at jeg kommer med diabetes-argumentet, og han er en person som sier det hvis det er noe galt.

Anonymkode: 4302f...fb9

Ja, det er nok mest det som går inn som er problemet ja. Jeg kjører henne feks ikke til skolen, fordi jeg mener hun trenger å bevege seg (uavhengig av vekten). Og det sier jeg jo til henne. 
 

Når jeg begrenser henne på søtt og diverse, så sier jeg at det ikke er bra for kroppen hennes, at det også er min jobb å sørge for at hun spiser bra og at man over tid kan utvikle livsstilssykdommer og overvekt. Men disse tingene vet hun jo egentlig selv også. 

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min 12 åring er vel det jeg vil kalle, litt tjukk... Hun har blitt sånn de siste 2 årene, så på bilder fra henne for 2 år siden😪 Da var hun ganske slank

Nå passer hun ingen bukser mere, vil kun gå i fæle joggebukser på skolen. Hun bruker rundt str 38 i bukser og er 160 cm+. Vanligvis er jo ikke dette en så stor vekt for en voksen. For et barn er det mye. Hun hiver i seg mat etter skolen og da mengdevis. Vi kan ikke ha frokostblandinger, druer (spiser en hel pakke om hun er alene) og usunn mat ellers i hus. Venninnene hennes pirker i mat, mens hun spiser store mengder. Har hun kjeks kan hun fint spise en hel pakke uten å tenke over det. 

Jeg er fortvilet! Føler med deg TS

 

Anonymkode: fe88f...d7d

Ja, det er utrolig fortvilende! 🥺

 

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

Vet ikke om man kan kjøre en strengere linje, ikke ha snop i hus, ha lørdagsgodt, planlegg middager sammen, ikke lag for mye mat men akkurat nok til en porsjon til alle i familien, si at nå skal hele familien ta tak i kosthold. Finn oppskrifter sammen på sunn mat, spør henne om dette ser godt ut skal vi prøve dette til middag på onsdag? Ta med hele familien på tur, alle skal før det er tid til venner/ fritid osv 

Anonymkode: 31202...f0d

[AnonymBruker]

Jeg ble også lubben i 12 - 13 årsalderen. Hadde en flink pappa som spurte om jeg ville bli med han på et opplegg med jogging og tilnærmet Grethe Roede diett (ikke helt slavisk) fordi HAN ønsket å gå ned litt, og ønsket selskap 😉. Tok ikke så lang tid før valpefettet mitt forsvant. Men hvordan du skal hjelpe datteren din på rett måte vet jeg ikke. Jo mer overvektig hun blir, dess verre er det jo å få det bort. Har de helsesøster på skolen hennes? 

Anonymkode: 01775...198

[AnonymBruker]

Jeg ser du ikke har tenkt å ta det opp, og det er fint. Noen går jo gjennom litt diverse fasonger i løpet av tenårene, kan være liten og lubben og så noen år senere skyte til værs og bli en pipestilk som er høyere enn alle gutta. Mange er litt feite i sånn 12årsalder, valpefett som man kaller det. Det er vel kanskje litt genetisk, hør med mannen din hvordan han og evt søstre var i tenårene.

Koshold er jo 90% av dette, og det ene dere faktisk kan gjøre er jo å lage sunnest mulig mat til middag og ha sunnest mulig ting i skapene. Ikke tvangsslanke noen såklart, men det er kanskje mulig å gjøre små grep med middager og i matvareinnkjøp som ikke nødvendigvis er merkbart men som kutter kalorier.

Anonymkode: 22c4e...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble også lubben i 12 - 13 årsalderen. Hadde en flink pappa som spurte om jeg ville bli med han på et opplegg med jogging og tilnærmet Grethe Roede diett (ikke helt slavisk) fordi HAN ønsket å gå ned litt, og ønsket selskap 😉. Tok ikke så lang tid før valpefettet mitt forsvant. Men hvordan du skal hjelpe datteren din på rett måte vet jeg ikke. Jo mer overvektig hun blir, dess verre er det jo å få det bort. Har de helsesøster på skolen hennes? 

Anonymkode: 01775...198

Det er akkurat dette jeg har forsøkt. Men hun er overhode ikke interessert....🙄

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser du ikke har tenkt å ta det opp, og det er fint. Noen går jo gjennom litt diverse fasonger i løpet av tenårene, kan være liten og lubben og så noen år senere skyte til værs og bli en pipestilk som er høyere enn alle gutta. Mange er litt feite i sånn 12årsalder, valpefett som man kaller det. Det er vel kanskje litt genetisk, hør med mannen din hvordan han og evt søstre var i tenårene.

Koshold er jo 90% av dette, og det ene dere faktisk kan gjøre er jo å lage sunnest mulig mat til middag og ha sunnest mulig ting i skapene. Ikke tvangsslanke noen såklart, men det er kanskje mulig å gjøre små grep med middager og i matvareinnkjøp som ikke nødvendigvis er merkbart men som kutter kalorier.

Anonymkode: 22c4e...01c

Vi spiser veldig sunt. Og de andre i huset er slanke. Selv var hun slank frem til i høst..har heller ikke godteri, kjeks og div i skapene i ukedagene. Heller ikke nugatti. Ungene i huset her får lørdagsgodtet og brus på lørdager, evt et glass på fredager også. 
 

Jeg veldig kun magre produkter som feks mager rømme, ekstra lett melk, grovt brød, yoghurt er kun den double 0- varianten,mager smøreost osv. Så klarer ikke helt se hvor jeg kan kutte så mye...
 

Søstera til pappan hennes er tynn, og har alltid vært det. 
 

Men; hun spiser mye uten at jeg vet det (kjøper selv etter skolen og når hun er ute med venner med lommepenger), spiser nudler ig div etter skolen når hun blir med venninner hjem, baker muffins og Gud vet hva! Hos andre altså...
 

Anonymkode: b8c40...5e3

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi spiser veldig sunt. Og de andre i huset er slanke. Selv var hun slank frem til i høst..har heller ikke godteri, kjeks og div i skapene i ukedagene. Heller ikke nugatti. Ungene i huset her får lørdagsgodtet og brus på lørdager, evt et glass på fredager også. 
 

Jeg veldig kun magre produkter som feks mager rømme, ekstra lett melk, grovt brød, yoghurt er kun den double 0- varianten,mager smøreost osv. Så klarer ikke helt se hvor jeg kan kutte så mye...
 

Søstera til pappan hennes er tynn, og har alltid vært det. 
 

Men; hun spiser mye uten at jeg vet det (kjøper selv etter skolen og når hun er ute med venner med lommepenger), spiser nudler ig div etter skolen når hun blir med venninner hjem, baker muffins og Gud vet hva! Hos andre altså...
 

Anonymkode: b8c40...5e3

Vi er jo livredde for at barna våre skal få spiseforstyrrelser - og derfor er det lett å få berøringsangst for tematikken. 

Jeg vil tro at den "forsiktige" hintinga du driver med kan være like skadelig i så måte. Bare lett produkter, spørsmål om å drive egentrening med styrke etc. Det kan godt være du er gjennomskua og følelsen av å ikke være god nok for mamma kan drive fram. (Sier på ingen måte at det MÅ være sånn - men viktig å tenke over!)

Da er det i min bok mer realt å ta det opp. På en riktig måte. Med masse kjærlighet. Har hun det bra? Hvordan er kroppspresset på skolen? Har hun opplevd noe hun trenger å snakke om? 

Prøv å sikre deg at maten hun inntar ikke er for å dempe følelser. 

Jeg har en venn som spiste seg opp for å bli mindre attraktiv - da han hadde en morfar som forgrep seg på ham. (Jeg kjente ham ikke som ung, så dette har han fortalt etter vi ble kjent). 

Jeg understreker igjen at jeg ikke kjenner din datter eller din situasjon - men det kan være lurt å være innom disse tankene også. Det må jo være poenget med å ta opp dette på et forum anonymt - slik at du kan få flere perspektiver.

 

[AnonymBruker]

Jeg var som din datter. Er fra en familie der vi alltid har spist sunn mat, gått turer, aldri hatt snopeskuff og slike ting, alle har drevet med en idrett. Vi hadde litt ekstra god mat på lørdager, litt chips og snop i skåler på bordet på kvelden, altså et sunt og normalt kosthold. Da jeg begynte på ungdomsskolen sluttet jeg med min idrett og sammen med venninner hadde vi kosekvelder hele tiden, brukte lommepengene våre på chips, dip, smågodt, bakte boller og cupcakes, vi så film, spilte gitar-hero og singstar, altså mye usunn mat og stillesittende aktiviteter. Jeg la veldig mye på meg i løpet av åttende klasse rundt 10 kg, og fortsatte å legge på meg (ikke like mye så fort). 

Mamma ble nok fortvilet og prøvde å snakke om det, men hun ville ikke presse meg til noe og var sikkert redd jeg skulle få en spiseforstyrrelse eller noe. Da jeg ble 18 kjøpte hun en ny sykkel til meg og sa hun dessverre ikke hadde tid til å kjøre meg rundt om kring lengre, jeg kunne enten ta lappen eller sykle, jeg hadde også yngre søsken som skulle kjøres til fritidsaktiviteter og venner. Hun sa også at det var slutt på å bli kjørt til skolen, det var ikke langt å gå og kjøreturen var akkurat en såpass omvei at det ble veldig stress på morgenen. Jeg ble skikkelig sinna, men begynte å sykle. Jeg fikk mer energi av å sykle, begynte å sykle mer. Mamma inviterte meg også med på sykkelturer med henne, hun var veldig mye sprekere enn meg og det var motiverende å forsøke å holde følge. Vi begynte også å gå fjellturer. Jeg ble mer aktiv, begynte å gå ned i vekt og fordi jeg var fullstendig klar over at jeg hadde for mange ekstra kilo begynte jeg heller å ta smarte valg i matveien, sluttet med all den kosen utenom og gikk tilbake til det kostholdet jeg har vokst opp med. Nå er jeg voksen med egne barn, jeg er normalvektig, i aktivitet og hjemme hos oss har vi samme kosthold jeg vokste opp med. 

Jeg skulle ønske mamma hadde gjort det med sykkelen eller noe annet litt før, aner ikke om jeg hadde vært motivert da🤷‍♀️ men jeg visste jo jeg veide for mye, men jeg fikk liksom ikke til å gjøre noe med det og vekten vare økte. Var utrolig kjipt å gå gjennom tenårene lubben og fin. Jeg skjønner at det er utrolig vanskelig å snakke om, man ønsker jo ikke å si til datteren sin at hun er feit, man ønsker ikke å si noe feil som kan føre til spiseforstyrrelse, men det må og være fortvilende å se datteren sin legge på seg. Overvekt er vanskelig å få bukt med når det har satt seg. Kanskje du kan snakke med helsesøster på skolen? Ble en lang fortelling fra meg, men jeg ville bare fortelle at det er verdt å snakke om å få gjort noe med, men forstår at det er vanskelig. 

Anonymkode: fad05...9b6

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (1 minutt siden):

Vi er jo livredde for at barna våre skal få spiseforstyrrelser - og derfor er det lett å få berøringsangst for tematikken. 

Jeg vil tro at den "forsiktige" hintinga du driver med kan være like skadelig i så måte. Bare lett produkter, spørsmål om å drive egentrening med styrke etc. Det kan godt være du er gjennomskua og følelsen av å ikke være god nok for mamma kan drive fram. (Sier på ingen måte at det MÅ være sånn - men viktig å tenke over!)

Da er det i min bok mer realt å ta det opp. På en riktig måte. Med masse kjærlighet. Har hun det bra? Hvordan er kroppspresset på skolen? Har hun opplevd noe hun trenger å snakke om? 

Prøv å sikre deg at maten hun inntar ikke er for å dempe følelser. 

Jeg har en venn som spiste seg opp for å bli mindre attraktiv - da han hadde en morfar som forgrep seg på ham. (Jeg kjente ham ikke som ung, så dette har han fortalt etter vi ble kjent). 

Jeg understreker igjen at jeg ikke kjenner din datter eller din situasjon - men det kan være lurt å være innom disse tankene også. Det må jo være poenget med å ta opp dette på et forum anonymt - slik at du kan få flere perspektiver.

 

Jeg er helt enig, og har snakket med henne om disse tingene. Jeg er derfor ganske trygg på at hun har det bra. 
 

Kroppspresset som er nå med blant annet sosiale medier er helt hinsides, og der får man nok ikke gjort mer en å snakke om det. Noe vi gjør jevnlig..

Anonymkode: b8c40...5e3

[AnonymBruker]

Hva med å forsøke å pense henne inn på noe som kan bli en varig hobby/interesse i livet? Hun er jo i en perfekt alder til å finne noe å engasjere seg i utover skole og venner. Hobby/idrett/dyrehold el? Noe som rett og slett opptar henne så mye at å bake muffins hele tiden blir litt kjedelig? 😄

Jentene får mer muskler de og, i tillegg til at de øker fettandelen i kroppen (og skal det). Men økning i muskler kommer gjerne litt senere i puberteten. Muskler er viktig i forbrenningen, så ting kan ligne seg litt mer ut senere (men ikke nok dersom hun spiser alt for mye..)

 

 

Anonymkode: 3c52e...3e0

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

La henne være, ellers så ender hun med spiseforstyrrelser slik mange andre jenter gjør i den alderen.

Hun går det av seg med tiden når hun blir eldre. Du kan heller si ifra når hun virkelig begynner bli tykk. At hun har et par små kg ekstra gjør ikke skade. 

Anonymkode: b24e0...b1b

Man får ikke spiseforstyrrelser av normal prat i trygge rammer om kosthold med foreldrene sine. 

[AnonymBruker]

La henne være. Jeg husker selv da mamma "hintet" om at jeg kanskje måtte gjøre en endring. Endring ble det, jeg ble spiseforstyrret og er det den dag i dag også, 25 år senere. 

Hun finner tidsnok ut av det selv, at hun har lagt på seg og ønsker å endre på det. Når hun gjør det og du merker hun spiser mindre og sunnere, da må du være der for henne og komme med tips og råd om sunn og næringsrik mat. 

Anonymkode: 28b4b...ac0