Har du hatt en lærer som ikke var så grei? Få ut frustrasjonen her!

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gymlærer som ikke var særlig grei. Tydelig at han likte godt elever som var flink. Jeg var ikke særlig flink, hadde aldri gått på fotball osv. Var også litt tjukk. Han fikk alle til å gjøre øvelser som turn, hinderløyper osv en og en mens alle så på. Viste tydelig misnøye når jeg ikke var flink og sa jeg måtte trene på fritiden. 

For min del forsvant all lyst til trening pga dette. Gikk også litt opp i vekt. Klarte ikke begynne å trene før jeg var 25. Tenkte hele tiden jeg måtte prestere.

Anonymkode: 1a2c8...d67

[Silva Pluvialis]

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4b9f1...449

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 time siden):

Selv har jeg hatt mange varme og omsorgsfulle lærere, men det har særlig vært en som har gjort svært negativt inntrykk.

Dette var en vikarlærer på barneskolen. Vi hadde høytlesning i et fag, og han hang ut den ene eleven etter den andre, både den som var nyankommen i klassen og den som hørte dårlig og dermed ikke klarte å lese helt perfekt. Den første ble hengt ut fordi hun ikke kunne norsk, og den andre ble presset til å gjenta høytlesningen flere ganger i mens alle hørte på fordi han ikke hadde lest godt nok i lærernes øyne. Skikkelig ydmykende.

Jeg tok til ordet, rakk opp hånda, og spurte hvorfor læreren rettet så mye på oss, og jeg nevnte at det kanskje var meningen at vi skulle lære ting bedre når vi ble eldre. Da rettet han sinnet mot meg og hang meg så til de grader ut, insinuerte at jeg var dum foran hele klassen. 

«Du sier så mye dumt du, unnskyld meg, men kan du ikke for engangs skyld si noe fornuftig?».

Jeg kan ikke glemme, ordene har brent seg fast på netthinnen helt ordrett. Jeg følte meg liten, redd, ydmyket og uvel. Ikke nok med det, læreren var rasende sint også. En stor, sterk og barsk mann som oste av sinne. Han forsvant ut, smalt døra igjen i raseri, og kom ikke tilbake.

Rett etter kom kontaktlæreren inn igjen i klasserommet. Han lurte på hva i alle dager som hadde skjedd, for alle elevene satt der med anspente skuldre og så vettskremte ut. Jeg også var redd, helt satt ut av hele opptredenen. Hvordan vikaren bare kunne komme busende inn i klassen, henge oss ut en etter en, for å så forlate klasserommet i halvveis raserianfall.

Hendelsen satt i meg lenge. Hver gang vi skulle ha denne vikaren måtte jeg enten ha en annen voksen i rommet eller så skulket jeg. Jeg var redd og slett redd for han, og ikke var jeg bare redd for han, men jeg ble redd for faget han underviste i også. I mange år etterpå utviklet jeg angstreaksjoner ved hver presentasjon i faget. På ungdomsskolen og litt på VGS måtte jeg ha tilrettelagt fremføring. Aldri ellers, bare akkurat i det faget. Fordi den læreren hadde skremt meg og ydmyket meg så til de grader. Og jeg begynte å forbinde faget med frykt fra den gang.

Jeg kjenner at jeg blir rasende av å tenke på det. Det er over 10 år siden, men jeg glemmer aldri. Hvordan en godt voksen mann kunne gå så til de grader over streken for hva som er akseptabel oppførsel mot barn i barneskolealder. Hvordan han kunne misbruke sin maktposisjon til å spre frykt hos alle elevene. Han skulle ha vært sparket, men er heldigvis gått av med pensjon for en del år siden.

Fyttikatta for en jævlig lærervikar! Jeg hadde gjort livet hans på skolen til et helvete om jeg hadde vært elev der! Sånn på en diskret måte. Puttet en møkkete tyggis i kaffekoppen hans, eller noe kjipt i maten hans, kastet nøklene hans i kloakken. Jo mer han skjelte ut elevene, jo verre ville det bli for ham. Ikke sånn at han ville bli alvorlig skadet men han ville merket det. Men måtte vel tenke meg nøye om siden han kunne jo blitt rasende på alle elevene og straffet hemningsløst rundt seg. 

Anonymkode: 891b4...cb5

[AnonymBruker]

jeg hadde en lærer som fikk meg til å stå foran hele klassen fordi han ville at alle skulle se hvordan en person med angst krympet seg i «rampelyset». legg til alle lærerne som overså grov mobbing og utfrysing ila hele barne og ungdomsskolen så er det vel trygt å si at jeg ikke likte noen av dem. ble ødelagt av angst og har levd et dårlig liv med mye fysisk og psykisk sykdom. ikke det at jeg kan laste lærerne for min elendighet, men mye kunne blitt gjort den gangen.

Anonymkode: 5e074...2c6

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Selv har jeg hatt mange varme og omsorgsfulle lærere, men det har særlig vært en som har gjort svært negativt inntrykk.

Dette var en vikarlærer på barneskolen. Vi hadde høytlesning i et fag, og han hang ut den ene eleven etter den andre, både den som var nyankommen i klassen og den som hørte dårlig og dermed ikke klarte å lese helt perfekt. Den første ble hengt ut fordi hun ikke kunne norsk, og den andre ble presset til å gjenta høytlesningen flere ganger i mens alle hørte på fordi han ikke hadde lest godt nok i lærernes øyne. Skikkelig ydmykende.

Jeg tok til ordet, rakk opp hånda, og spurte hvorfor læreren rettet så mye på oss, og jeg nevnte at det kanskje var meningen at vi skulle lære ting bedre når vi ble eldre. Da rettet han sinnet mot meg og hang meg så til de grader ut, insinuerte at jeg var dum foran hele klassen. 

«Du sier så mye dumt du, unnskyld meg, men kan du ikke for engangs skyld si noe fornuftig?».

Jeg kan ikke glemme, ordene har brent seg fast på netthinnen helt ordrett. Jeg følte meg liten, redd, ydmyket og uvel. Ikke nok med det, læreren var rasende sint også. En stor, sterk og barsk mann som oste av sinne. Han forsvant ut, smalt døra igjen i raseri, og kom ikke tilbake.

Rett etter kom kontaktlæreren inn igjen i klasserommet. Han lurte på hva i alle dager som hadde skjedd, for alle elevene satt der med anspente skuldre og så vettskremte ut. Jeg også var redd, helt satt ut av hele opptredenen. Hvordan vikaren bare kunne komme busende inn i klassen, henge oss ut en etter en, for å så forlate klasserommet i halvveis raserianfall.

Hendelsen satt i meg lenge. Hver gang vi skulle ha denne vikaren måtte jeg enten ha en annen voksen i rommet eller så skulket jeg. Jeg var redd og slett redd for han, og ikke var jeg bare redd for han, men jeg ble redd for faget han underviste i også. I mange år etterpå utviklet jeg angstreaksjoner ved hver presentasjon i faget. På ungdomsskolen og litt på VGS måtte jeg ha tilrettelagt fremføring. Aldri ellers, bare akkurat i det faget. Fordi den læreren hadde skremt meg og ydmyket meg så til de grader. Og jeg begynte å forbinde faget med frykt fra den gang.

Jeg kjenner at jeg blir rasende av å tenke på det. Det er over 10 år siden, men jeg glemmer aldri. Hvordan en godt voksen mann kunne gå så til de grader over streken for hva som er akseptabel oppførsel mot barn i barneskolealder. Hvordan han kunne misbruke sin maktposisjon til å spre frykt hos alle elevene. Han skulle ha vært sparket, men er heldigvis gått av med pensjon for en del år siden.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

jeg hadde en lærer som fikk meg til å stå foran hele klassen fordi han ville at alle skulle se hvordan en person med angst krympet seg i «rampelyset». legg til alle lærerne som overså grov mobbing og utfrysing ila hele barne og ungdomsskolen så er det vel trygt å si at jeg ikke likte noen av dem. ble ødelagt av angst og har levd et dårlig liv med mye fysisk og psykisk sykdom. ikke det at jeg kan laste lærerne for min elendighet, men mye kunne blitt gjort den gangen.

Anonymkode: 5e074...2c6

Huff, for noen umenneskelige lærere!

Min var av den "eldre" sorten. Hadde inntrykk av at rektor lot de eldre holde på som de ville. Var vel vanskelig å snu om på de. Min lærer var litt beryktet også. Var nok ikke uten grunn. Helt sykt at ingen gjør noe når "alle" vet hva som foregår. 

Jeg også opplevde å måtte stå foran klassen, måtte lese tekster om igjen 10 ganger hvis jeg ikke leste ordentlig. Merket at læreren likte å utsette de "svake" elevene for dette.

Anonymkode: 1a2c8...d67

[Silva Pluvialis]

.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[little fairy]

Gjenferdet skrev (19 timer siden):

Det var nettopp det, jeg var redd, så jeg turte ikke å gjøre noe. Jeg skjønte jo at en liten jente ikke hadde noe å stille opp med mot en stor, sterk og sint eldre mann. 

Jeg husker godt at det var et barn som ikke ville lese høyt. Hun var nettopp kommet fra utlandet og var ikke så kjent med klassen enda. Læreren svarte bare «hvis hun ikke kan norsk heller så kan vi bare gå videre». Alle bare måpte. 

Så kom han til en gutt med hørselsproblemer. Han ble, som sagt, tvunget til å lese flere ganger. Stakkars fyren, han prøvde jo så godt han kunne, men måtte lese om igjen én 3-4 ganger før læreren utbrøt «nei, dette var ikke noe bra, så vi kan bare gå videre».

Det var helt sprøtt å høre på hvor grenseløst frekk han var. Hvor berettiget han følte seg. Hvordan han misbrukte sin maktposisjon for å skremme og ydmyke samtlige i klassen.

Han var også rasist, men var samtidig gift med en mørkhudet dame. Så plutselig i en time presterte han å si at «jeg er ikke rasist», og jeg hadde så lyst til å smelle tilbake «nei, det var da godt, for da hadde du ikke vært gift lenger», men jeg turte ikke, han hadde nærmest drept meg, eller i alle fall skjelt meg så til de grader ut at jeg hadde fått fullstendig panikk.

Han hadde kanskje respekt over seg, men han skremte vettet av meg og sikkert andre også. Han skaffet seg respekt gjennom å være respektløs, for ingen turte å si han imot for da ville han klikket. Jeg var sjeleglad for at han ble pensjonert før mitt yngre søsken startet på den skolen, for å si det sånn. 

Nei, han der hadde ikke respekt over seg. Han må ha LIKT å ydmyke og få andre til å frykte han!