Katten vår syter...

[Ainaen]

Heisann!!!

Vi har en katt som nå er 4 mnd gammel. Helt siden vi fikk henne har hun sutret veldig mye. Jeg sier sutret for vi finner ingen andre forklaringer på mjauingen. Noen ganger får hun liksom ikke nok oppmerksomhet og da går hun opp i fanget vårt og mjauer skikkelig sørgmodig Det verste er faktisk om natta. Hun kommer på døra, kravser og mjauer verre enn verst!!! Høres nesten ut som om hun har det vondt innimellom, men det har jeg vondt for å tro....For det går merkverdig fort over... Vi føler på en måte at vi har en aldri så liten sutre- og oppmerksomhetssyk katt!!

Noen andre som har det sånn???

Eller kanskje noen andre som har noen tips til hvordan vi kan få bukt med dette her???Vi har begge hatt mange katter i våre liv, men aldri har vi opplevd noe sånt. Vi har både hatt søskenkatter og "ensomme" katter.. Jeg skjønner det liksom ikke helt. Og vi har egentlig aldri skjemt bort katten... Når hun setter i gang med sytingen så overser vi hun eller sier strengt nei.

hm... Trenger råd!!

Vet ikke om det har noe å si, men det er en vanlig hunkatt, langhåret skogskatt.

[Gypsy]

Jeg har en slik prate-sutre-mjaue katt.

Min er hannkatt, og 5 mnd gammel.

Han er spesielt ille på klagingen når det regner ute, og er spesielt avhengig av meg.

Så fort jeg forsvinner på badet eller soverommet, setter han i gang et sutrekor uten like.

Han er også slik at han ikke får nok oppmerksomhet, og tar aldri nei for et nei.

Det hjelper ikke uansett hvor mange ganger man dytter han bort, han går på, like ivrig og like klengete- hver gang.

[Ainaen]

På en måte godt å høre at det er flere som sliter med samme problemet, men ... Kanskje noen kan hjelpe meg og Gypsy med vårt katteproblem?? hehe

[Saeria]

Kanskje enda en katt til å holde den første i aktivitet kunne vært noe? Da har de jo selskap i hverandre.

[Gjest Spacegirl]

Katten min var også veldig sutrete og masete. Skulle ha kos og oppmerksomhet hele tiden, og taklet ikke å være alene. Ble kjempefornærma hvis han ikke fikk være med i butikken f.eks . Men det ble mye bedre da jeg fikk en katt til. Nå holder de hverandre med selskap når ikke jeg har mulighet til å være der. Så nå er det bare når han kommer inn etter å ha vært lenge ute, at han klager og maser om kos. Men det er jo bare koselig så lenge det ikke blir hele tiden

[Gjest Gjest]

Vi har en katt som nå er 4 mnd gammel. Helt siden vi fikk henne har hun sutret veldig mye. ... Når hun setter i gang med sytingen så overser vi hun eller sier strengt nei.

hm... Trenger råd!!

←

Katten din er jo fortsatt en kattunge. Det er helt naturlig for kattunger å ha kontaktbehov, og da oppsøker de menneskene sine. Det er bare en måned tid siden katten din ble skilt fra de trygge omgivelsene med kattemor og søskenflokk. Jeg ville vært veldig forsiktig med å avvist en kattunge når den kommer bort til deg for kos og selskap. Husk på at mye av den adferden katten lærer nå som kattunge vil den ta med seg videre i sitt voksne liv. Og de aller fleste vil ha en katt som er menneskekjær og som har tillitt til menneskene sine. For når du sier "nei" til katten, hva er det du vil oppnå med det? Noen katter har dessuten bare munndiare, og da kan det holde å bare svare katten med et mjau. Den føler seg utrygg og har behov for en bekreftelse om at det er noen der for den.

På akkurat dette punktet tror jeg katte- og hundeoppdragelse skiller seg mye fra hverandre. Hunder må læres opp til å beherske seg når de møter nye mennesker og ikke klynke i ett kjør. Med katter er noe av det viktigste å bygge opp tillitt og å opprettholde de sosiale egenskapene katten har utviklet gjennom tilværelsen med kattefamilien sin. At katten er kosete både mot fremmede og deg er bare positivt, dette er det viktig å opprettholde også i voksen alder (synes nå jeg).

Mange blir nok overrasket over hvor mye det krever å få seg en kattunge etter de først har anskaffet seg en. De er såpass avhengige av oppmerksomhet at man ikke bør la de være hjemme alene mer enn en 4 timers tid. En løsning på dette er som nevnt tidligere her å få seg en katt til. Da får de selskap i hverandre og kan leke mye sammen

[MiniMjau]

Den er jo fortsatt kattunge og skal holdes inne et par-tre måneder til, til den blir sterilisert/kastrert. Kanskje den kjeder seg inne? Har den tilstrekkelig med leker, klorestokker osv? Er den alene på dagen når du er på jobb? Da er det jo naturlig at den blir selskapssyk..

[Gjest Varg-Menja]

Kattene mine er også veldig pratsomme, men jeg ser det ikke som noe problem. Det er jo kattens måte å kommunisere på, og noen katter "snakker" mye, andre lite. Synes ikke man skal avvise katten, da vil de bare bli mere masete. Når noen av kattene mine kommer og mjauer og kurrer til meg småprater jeg tilbake med vennlig stemme og klapper dem litt.

Feks når kattungen kommer løpende mot deg, kurrer og/eller har halen rett opp, bør du klappe kattungen oppå hodet, for å si at "hei, jeg har sett deg og hører hva du sier". (Det samme som kattemor gjør når hun hilser dem ved å slikke dem på hodet.)

[Gjest gjest1]

Pus er også en skravlete pusekatt, og han har lært bort sine skravle(u)vaner til pusekjæresten sin, som i utgangspunktet knapt kunne mjaue - det var ikke lyd i henne da hun kom til oss. Og når hun skulle mjaue kom det bar et sprukkent lite knirk... nå skravler hun like mye som ham.... Jeg pleier å skravle tilbake til dem når de snakker til meg.

[Gjest Gjest]

Søsteren min og forloveden hennes har to katter, den ene er en mammadalt av en hunnkatt som gråter med en gang søster forsvinner, den andre er en selskapssyk hannkatt katt som skal kose og leke 24\7 og gråter hver gang forloveden forsvinner.

Jeg tror de hadde blitt gærne i huset om de ikke hadde to katter, for nå holder de hverandre med selskap. Hannkatten er kjempeglad for å ha en annen katt å leke med, og hunnkatten er nok glad for å ikke være den eneste katten, selv om hannkatten er ganske klengete på henne også.

[*Lene*]

Kanskje enda en katt til å holde den første i aktivitet kunne vært noe? Da har de jo selskap i hverandre.

←

Jepp... Dette gjorde vi!

Jeg har hatt en katt før som mjauet hele natten og dagen, så jeg holdt på å bli gal!!

Da vi skaffet oss katt for noen uker siden, snakket vi med omplasseringen for dyr (der vi hentet kattene) og fortalte om problemet med kattunger som mjauet.

De anbefalte da en katt nr 2, slik at de hadde selskap i hjverandre, og "avlastet" oss på en måte..

Det funker kjempebra!!!! Kattene våre er brødre, og de gjør ALT sammen. Får de ikke kos av oss, ligger de og koser med hverandre.

Så nudelige atte!

Kort summert: Skaff dere en katt til