"Spis deg fri"

[AnonymBruker]

Hva er din erfaring? Fungerer det for deg? Aldri mel sukker og mel. Syns det er strengt. Driver å leser boka, har kommet halvveis. Resten av livet uten form for noe godt, høres kjipt ut. 

Anonymkode: 8aa24...033

[AnonymBruker]

*aldri mer sukker og mel. 

Anonymkode: 8aa24...033

[AnonymBruker]

Nei det gidder jeg ikke. Går fint ned ved å spise brød, ris, poteter og egentlig litt av alt. 

Anonymkode: 8bfa7...faa

[AnonymBruker]

Aldli mel godteli!💗

Anonymkode: 0d2e9...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er din erfaring? Fungerer det for deg? Aldri mel sukker og mel. Syns det er strengt. Driver å leser boka, har kommet halvveis. Resten av livet uten form for noe godt, høres kjipt ut. 

Anonymkode: 8aa24...033

Har lest boka. Aldri mer sukker, styr unna alkohol, mel og helst be en bønn eller skriv dagbok hver dag. 

Nei takk...og jeg spiser ganske lavkarbo, med noen sprekker her og der. 

Anonymkode: efaeb...c24

[AnonymBruker]

Jeg følger dette, og det fungerer veldig bra for meg. Jeg føler endelig jeg har kontroll. Tankekjør rundt mat er stoppet og jeg koser meg mye mer med måltidene. For meg var det var overraskende lett å slutte med mel. Savner ikke mel og sukker. 

 Jeg gjør unntak når jeg er bedt på middag hos andre. Jeg blir ikke trigget av det og klarer å følge rutinene etterpå. Når noen har tatt seg bryet med å lage mat til meg har jeg bestemt meg for å nyte det (uansett ikke stort problem nå for tiden 😅). 

Anonymkode: 72449...424

[Uakseptabel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er din erfaring? Fungerer det for deg? Aldri mel sukker og mel. Syns det er strengt. Driver å leser boka, har kommet halvveis. Resten av livet uten form for noe godt, høres kjipt ut. 

Anonymkode: 8aa24...033

Selvhøytidelige folk som må finne noe å tro på i livet. De fleste faller av etter hvert og finner noe nytt å bli frelst i. De er kjipe å ha på besøk og. Før kunne du lage en vanlig kake og folk spiste. Nå er det bare kjipt når svaret er "nei takk jeg spiser ikke sånt" "har begynt på diett"
Har da vært mange mirakeldietter siden sukkeret fikk skylden. Hvorfor øker likevel problemene spør jeg? De eldre ler av det der. De var slankere, i bedre form, det var mer fysisk aktivitet og plikter! Men det vil ikke folk høre, så det er et evig jag etter en diett der man kan holde seg slank uten å bevege seg, kunne spise ting som smaker godt uten å få dårlig helse. 
Jeg er så glad jeg er ferdig med det der. Stakkars folk som sitter igjen i det. 
Noen må ligge unna enkelte matvarer av sine årsaker, og da er det innafor. men alt det andre er komisk å være vitne til

[Lisa Rowe]

Nei. Jeg teller kalorier og proteininntak, men ellers spiser jeg det jeg vil. Synes det gir en mye større frihet enn å ha "nei-mat". Sukker, karbohydrater, fett, gluten... Det er ikke fienden. For mange kalorier totalt er. 

[AnonymBruker]

Alle slike dietter gjør fallhøyden veldig stor fordi du "feiler" hvis du spiser noe utenom planen og gjør det dermed lettere å mislykkes og føle seg dårlig fordi man ikke klarte det. Man er liksom enten "av" eller "på" istedet for å finne en balanse som man kan leve resten med resten av livet. 

Syns også det er ganske teit at man skal veie grønnsaker. Spiser du litt mer grønnsaker enn det sto i planen så har du mislyktes 🤨🤨 eh, nei. Dette vil jeg ikke inn i. 

Har ikke tro på ja-mat og nei-mat. Å lære seg å begrense seg av det som er mindre bra for kroppen og spise mer av grønnsaker etc er en mye mer bærekraftig tilnærming. 

Spis deg fri er ren business som alle andre slike konsepter. 

Anonymkode: adc22...d6f

[Galanga]

Har lest boka av ren nysgjerrighet, men det et bare enda en trendy kur som spiller på lifestyle og mental/fysisk helse.

Jeg er av prinsipp helt imot alle kostholdsråd som inneholder nei-mat, med mindre man er påvist allergisk eller uansett ikke liker maten det er snakk om. 

For det første er det for de allerfleste ikke gjennomførbar i lengden og vips har du feilet, og for det andre tar det mye livsglede fra meg å ikke «få lov» å kose meg med noe innimellom. Jeg spiser lite sukker, men av og til og det skikkelig deilig med en stor skillingsbolle rett fra bakeren, når det er det jeg har lyst på. Å nekte meg selv det fører til dårlige tanker og det er absolutt ikke det samme å «bare ta en håndfull bær»🙄

Jeg spiser bær når jeg vil ha bær, ikke når jeg har lyst på focaccia liksom. 
 

Det eneste som et gjennomførbar for meg er kaloritelling (teller aktivt når jeg vil gå ned i vekt og passiv når jeg skal holde vekten). På den måten kan jeg spise akkurat det jeg har lyst til, samtidig som jeg automatisk spiser sunt for å holde meg innenfor kalorivinduet.

La på meg (må nesten si med vilje...) når Corona kom i fjor. Hadde full skjerping som nyttårsforsett i år og har gått ned 13 kilo siden 1januar 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg følger dette, og det fungerer veldig bra for meg. Jeg føler endelig jeg har kontroll. Tankekjør rundt mat er stoppet og jeg koser meg mye mer med måltidene. For meg var det var overraskende lett å slutte med mel. Savner ikke mel og sukker. 

 Jeg gjør unntak når jeg er bedt på middag hos andre. Jeg blir ikke trigget av det og klarer å følge rutinene etterpå. Når noen har tatt seg bryet med å lage mat til meg har jeg bestemt meg for å nyte det (uansett ikke stort problem nå for tiden 😅). 

Anonymkode: 72449...424

Hvordan ser måltider ut hos deg, hva lager du å spise gjennom en dag?

Anonymkode: d7684...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Alle slike dietter gjør fallhøyden veldig stor fordi du "feiler" hvis du spiser noe utenom planen og gjør det dermed lettere å mislykkes og føle seg dårlig fordi man ikke klarte det. Man er liksom enten "av" eller "på" istedet for å finne en balanse som man kan leve resten med resten av livet. 

Syns også det er ganske teit at man skal veie grønnsaker. Spiser du litt mer grønnsaker enn det sto i planen så har du mislyktes 🤨🤨 eh, nei. Dette vil jeg ikke inn i. 

Har ikke tro på ja-mat og nei-mat. Å lære seg å begrense seg av det som er mindre bra for kroppen og spise mer av grønnsaker etc er en mye mer bærekraftig tilnærming. 

Spis deg fri er ren business som alle andre slike konsepter. 

Anonymkode: adc22...d6f

Hensikten med å veie maten er å vite at en har spist nok og fått i seg nok grønnsaker. Det er veldig gode porsjoner (hvertfall for meg). Når en har bestemt på forhånd hva en skal spise og vet at en har spist nok i forhold til det kroppen trenger, trenger en ikke tenke hva om ..., bare litt til etc. så for meg som tenkte mye på mat og overspiste har dette vært god hjelp.

Men viktig å ikke tenke svart hvitt. For noen trigger mye sukker og hvitt mel overspising, og derfor er det ikke anbefalt. Jeg oppdaget at jeg blir trøtt av mat med mye sukker og mel, så fikk raskt mye mer energi da jeg begynte med dette som gjorde det lett å fortsette. Men om en spiser det en dag er det bare å godta og fortsette, og eventuelt reflektere over hva i situasjonen som gjorde det. 

Når det er sagt så er noen av rådene litt for ekstreme for meg. Jeg spiser som nevnt over mat jeg får servert hos andre. Men tar en porsjon og ikke to eller tre. 

Når det gjelder matglede er ikke den blitt mindre, snarere tvert i mot.  Jeg koser meg med måltidene og spiser nok mer variert nå. Snacks som kos savner jeg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 72449...424

[AnonymBruker]

Jeg har hørt lydboka og tenker at dette fungerer nok bra for noen som virkelig har et langvarig forstyrret forhold til mat, slanking og overspising.
Det er klart det er lettere å ikke overspise eller spise noe som ikke er "lov" når det er så tydelige regler og du har kostplan med oppgitt mengde du skal spise. 
Men for en med forholdsvis normalt forhold til kropp og mat som skal ned noen kilo så er det absolutt ikke interessant å innføre et så strengt regime. 

Anonymkode: 8cf19...b26

[AnonymBruker]

Aldri hørt om dette før, men ser det nesten er slik jeg spiser. 

Jeg spiser aldri sukker eller hvetemel. (med unntak av at det sikkert er tilsatt mat her og der)

Og jeg spiser tre måltider hver dag, aldri utenom. Og spiser mel aldri stappmett. 

Men ikke ta fra meg rødvinen min 😳

Anonymkode: 8b482...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hensikten med å veie maten er å vite at en har spist nok og fått i seg nok grønnsaker. Det er veldig gode porsjoner (hvertfall for meg). Når en har bestemt på forhånd hva en skal spise og vet at en har spist nok i forhold til det kroppen trenger, trenger en ikke tenke hva om ..., bare litt til etc. så for meg som tenkte mye på mat og overspiste har dette vært god hjelp.

Men viktig å ikke tenke svart hvitt. For noen trigger mye sukker og hvitt mel overspising, og derfor er det ikke anbefalt. Jeg oppdaget at jeg blir trøtt av mat med mye sukker og mel, så fikk raskt mye mer energi da jeg begynte med dette som gjorde det lett å fortsette. Men om en spiser det en dag er det bare å godta og fortsette, og eventuelt reflektere over hva i situasjonen som gjorde det. 

Når det er sagt så er noen av rådene litt for ekstreme for meg. Jeg spiser som nevnt over mat jeg får servert hos andre. Men tar en porsjon og ikke to eller tre. 

Når det gjelder matglede er ikke den blitt mindre, snarere tvert i mot.  Jeg koser meg med måltidene og spiser nok mer variert nå. Snacks som kos savner jeg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 72449...424

Men er det ikke mer konstruktivt å ta tak i dette enn å til evig tid unngå symptomet?

La oss si synet av busser trigget stress hos meg. Det konstruktive er da å lære seg av med buss=stress, ikke å unngå busser livet ut. Å unngå sukker fordi en her og nå har en usunn psyke er som å unngå å fly fordi en har flyskrekk. Behagelig på kort sikt, ren idioti på lang sikt.

Overspising er en spiseforstyrrelse, og skala behandles som en psykisk lidelse, ikke som en grunn til å oppsøke dietter. 

Anonymkode: ae6b4...ab2

[AnonymBruker]

Har forsøkt det. Opplegget fungerer, følger noen på insta og de har gått ned masse. 

Men for meg ble det for rigid, spesielt med tenåringsdatter i hus. Det med å hele tiden veie maten, spise en viss mengde osv. Men det vanskeligste var egentlig det man ikke kan spise. 

Jeg fulgte opplegget noen måneder og gikk ned i vekt. Men for meg ble det for vanskelig å ha dette kostholdet på lang sikt, det ble for mye styr, vanskelig når jeg spiste borte, aldri kunne ta seg et kakestykke osv. 

Men å kutte sukker og hvetemel kjente jeg var bra for kroppen min. Selv om jeg ikke følger opplegget forsøker jeg å holde meg unna sukker og hvetemel, jeg bruker en del av oppskriftene (men veier ikke maten). 

Anonymkode: 795ab...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er det ikke mer konstruktivt å ta tak i dette enn å til evig tid unngå symptomet?

La oss si synet av busser trigget stress hos meg. Det konstruktive er da å lære seg av med buss=stress, ikke å unngå busser livet ut. Å unngå sukker fordi en her og nå har en usunn psyke er som å unngå å fly fordi en har flyskrekk. Behagelig på kort sikt, ren idioti på lang sikt.

Overspising er en spiseforstyrrelse, og skala behandles som en psykisk lidelse, ikke som en grunn til å oppsøke dietter. 

Anonymkode: ae6b4...ab2

En kan gjøre begge deler. Ta tak i problemet og løse det med kosthold. Enig i at dette ikke er for de som skal ned noen kilo, men de som har et problematisk forhold til overspising. Sukker og mel påvirker også hormonene og trigger overspising. Holder en stabilt blodsukker er det lettere å unngå overspising. Men også jobbe med forholdet til mat. Boka gir flere metoder for dette. Etter å spist slik over lengre tid frister ikke søtsaker særlig. 

Det er vel heller ikke slik at hjelpen står i kø for å få bukt med overspising.

Anonymkode: 72449...424

[Minosa]

Det virker ikke som det er mye frihet i dette opplegget. Tvert i mot fremstår argumentene som at du er en frafallen om du er så uheldig å innta en liten smak av de syndige stoffer sukker og mel. Det minner om en religiøs sekt der du må følge opplegget slavisk for å lykkes. Forskningen det bygger på er også tynn og kritisert av flere. 

[AnonymBruker]

Det opplegget er noe sprøyt! Det kan ikke være godt for kroppen å bare spiste to måltidet per dag. Så vidt jeg husker er det det de anbefaler! Dessuten handler slanking ofte mer om det psykologiske aspektet ved mat. Mange har egne hindre å komme over før man er klar for en livsstilendring. Det husker jeg ikke om boka tar opp. Jeg har nå slanket meg noen kilo i det siste vha vektklubben til VG. Det går fint. Da kan jeg spiste brød til frokost for eksempel, hvis jeg vil, men da blir jeg også mer sikker på at jeg må innta færre kalorier resten av dagen. Man må kunne leve i samfunnet etter slankinga også. Jeg skal aldri bli en person som må ta med egen mat til sosiale arrangement fordi “jeg kan ikke spiste noe av det de andre spiser.”

Spis alt, men med måte!

Anonymkode: fd398...22a

[AnonymBruker]

On 4/10/2021 at 4:03 PM, AnonymBruker said:

Men er det ikke mer konstruktivt å ta tak i dette enn å til evig tid unngå symptomet?

La oss si synet av busser trigget stress hos meg. Det konstruktive er da å lære seg av med buss=stress, ikke å unngå busser livet ut. Å unngå sukker fordi en her og nå har en usunn psyke er som å unngå å fly fordi en har flyskrekk. Behagelig på kort sikt, ren idioti på lang sikt.

Overspising er en spiseforstyrrelse, og skala behandles som en psykisk lidelse, ikke som en grunn til å oppsøke dietter. 

Anonymkode: ae6b4...ab2

Man tar jo tak i det når man er på matbutikken. I begynnelsen kan det være veldig vanskelig å gå rett forbi varene som søtsuget ditt helst vil ha. Men det er en befrielse når søtsuget skipper taket!

Anonymkode: fd398...22a