Jeg er usynlig og uvesentlig

[AnonymBruker]

Ja, som det står i titttelen. Dette begynner å synke inn mer og mer, og det er så sårt. Og så skjønner jeg ikke hvorfor eller hva det er ved meg som er så lite .. viktig. Jeg er et menneske som ingen husker ansiktet eller navnet på. Ikke gamle skolekamerater, ikke gamle lærere, ikke tidligere kollegaer. Jeg har mennesker jeg anså som vennene mine, men jeg blir ikke invitert ved sammenkomster. Jeg får ikke vite at de har fått kjærester, fått barn osv. 

Jeg anser meg selv som blid, imøtekommende og omsorgsfull. Jeg tror jeg er oppegående, jeg har høy utdannelse og var ressurssterk. Jeg ble syk for noen år siden, og i årene som har gått har jeg nå mistet kontakten med alle. Og det er primært fordi jeg ikke har klart å ta kontakt lenger pga sykdom. For det gikk bare én vei. Så dette er slik det alltid har vært, ikke bare etter jeg ble syk. Det har bare forsterket det.

Jeg vokste opp i en familie hvor jeg var til bry, fikk juling og mye kritikk. Det letteste der var å være usynlig. Og så virker det som om denne overlevelsesstrategien har blitt hele meg. Jeg har en partner, men jeg føler meg ganske usynlig og uvesentlig for ham også. Han hører ikke etter når jeg snakker, og glemmer mesteparten jeg har sagt. Både praktiske ting ift barna og huset og annet prat. Han er alt jeg har av kontakt med andre, men han bryr seg katta om å pleie vår relasjon. Han prater ikke med meg om annet enn tv-serier, liksom. Hvis han må.
 

Nå har jeg som mange andre begynt å bli smågal av isolasjonen. Jeg var isolert før pandemien startet, men nå føles det så uendelig ensomt, og jeg føler meg så feil og til uønsket. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare å endre dette når jeg er så usynlig i alle settinger? Jeg er ikke en som klager utad og oser negativitet. Jeg er blid og veldig interessert i de jeg møter. Men nå møter jeg jo ingen lenger.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg vet at dette er et kjedelig syteinnlegg. Men jeg har det så vondt med dette og trenger sårt å ventilere.

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg selv igjen fra slik jeg var før. Har du lest om selvutslettende personlighet: https://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

Jeg måtte lære meg å ta mer plass, da ble jeg mer interessant og også bedre likt. Det er greit å si folk imot hvis man ikke er enig, men det er også greit å ikke bli likt av alle. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 3f1b0...044

[SoWhat?]

Jeg leste innlegget ditt, og så måtte jeg sende meld til venner. Bare ønske god helg i det minste. For jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet av å lese det du skrev!  Jeg tar lite initiativ selv, og det er nesten alltid andre som tar kontakt. Det er ikke fordi jeg ikke liker dem eller noe. Jeg liker dem veldig godt, og har stort sett bare positive og bra ting å si om dem. Men jeg har vært elendig på initiativ. Skal virkelig skjerpe meg på det! 

Er jo ikke riktig at man skal føle seg som du gjør! Ikke rettferdig heller. 

Kan du ikke snakke med mannen din? 

Jeg syns forresten ikke det du skrev var sytete. 

Ps. Viktig det brukeren over skriver. IKKE forvent å bli likt av alle. Det er ikke noe poeng heller! 

Endret 9. april 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar! Jeg var livredd ingen ville svare her inne heller..

Jeg skal lese om selvutslettende personlighet! Men jeg er ikke en stille person, jeg prater og har meninger og har i alle fall trodd at jeg kunne ta plass. Jeg er politisk interessert og kan fint stå foran mennesker og opptre feks. Men jeg er også konfliktsky. Bortsett fra med mannen min, det har jeg jobbet hardt med å få til noen form for kommunikasjon i snart 15 år. Uten hell.

Anonymkode: cc201...31c

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for fine svar! Jeg var livredd ingen ville svare her inne heller..

Jeg skal lese om selvutslettende personlighet! Men jeg er ikke en stille person, jeg prater og har meninger og har i alle fall trodd at jeg kunne ta plass. Jeg er politisk interessert og kan fint stå foran mennesker og opptre feks. Men jeg er også konfliktsky. Bortsett fra med mannen min, det har jeg jobbet hardt med å få til noen form for kommunikasjon i snart 15 år. Uten hell.

Anonymkode: cc201...31c

Du bør finne på noe som vekker han. Overrask han eller sjokker han 🙂 ett eller annet som fanger interessen hans. Jeg bruker ikke å råde folk til å gå fra noen sånn uten at det mishandling osv. For det er ikke så lett som det er sagt. Men jeg må si at du er veldig tålmodig.... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for fine svar! Jeg var livredd ingen ville svare her inne heller..

Jeg skal lese om selvutslettende personlighet! Men jeg er ikke en stille person, jeg prater og har meninger og har i alle fall trodd at jeg kunne ta plass. Jeg er politisk interessert og kan fint stå foran mennesker og opptre feks. Men jeg er også konfliktsky. Bortsett fra med mannen min, det har jeg jobbet hardt med å få til noen form for kommunikasjon i snart 15 år. Uten hell.

Anonymkode: cc201...31c

Du kan være selvutslettende og utadvendt. ☺️ Det finnes andre negative leveregler på samme nettside så kikk litt rundt, det er veldig nyttig info om man kjenner seg igjen på noe. 

Anonymkode: 3f1b0...044

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (4 minutter siden):

Du bør finne på noe som vekker han. Overrask han eller sjokker han 🙂 ett eller annet som fanger interessen hans. Jeg bruker ikke å råde folk til å gå fra noen sånn uten at det mishandling osv. For det er ikke så lett som det er sagt. Men jeg må si at du er veldig tålmodig.... 

Ja, kanskje det😊Hjemme er jeg ganske livlig, og kan tulle mye. Tror ikke jeg er en tørrpinn heller.  Jeg kommer ikke til å gå fra han, vi har barn og han har flere sider enn bare denne. Dessuten er vel problemet aller mest at jeg bare har han. Og at jeg er utrolig uintressant😩

Anonymkode: cc201...31c

[Danseskjørt]

Klem til deg, ts❤️ Skulle ønske jeg kjente deg, for du hørtes ut som et skikkelig fint menneske. 

[AnonymBruker]

Tuttifrutt skrev (50 minutter siden):

Klem til deg, ts❤️ Skulle ønske jeg kjente deg, for du hørtes ut som et skikkelig fint menneske. 

Tusen takk❤️Det varmer skikkelig å høre det! 

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner meg selv igjen fra slik jeg var før. Har du lest om selvutslettende personlighet: https://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

Jeg måtte lære meg å ta mer plass, da ble jeg mer interessant og også bedre likt. Det er greit å si folk imot hvis man ikke er enig, men det er også greit å ikke bli likt av alle. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 3f1b0...044

Nå har jeg lest litt om temaet, og jeg kjenner meg igjen i noe av det, spesielt når jeg var yngre. Men jeg er i stor grad i kontakt med følelsene mine og egne ønsker, jeg er en grubler av rang. Jeg er veldig opptatt av at det skal være god stemning. Men føler ikke at jeg undertrykker følelser av den grunn, og sier i fra hvis jeg er uenig i noe stort sett, dog alltid på en ydmyk måte. Jeg tar nok ikke stor plass. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor jeg er så anonym i absolutt alle settinger.

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå har jeg lest litt om temaet, og jeg kjenner meg igjen i noe av det, spesielt når jeg var yngre. Men jeg er i stor grad i kontakt med følelsene mine og egne ønsker, jeg er en grubler av rang. Jeg er veldig opptatt av at det skal være god stemning. Men føler ikke at jeg undertrykker følelser av den grunn, og sier i fra hvis jeg er uenig i noe stort sett, dog alltid på en ydmyk måte. Jeg tar nok ikke stor plass. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor jeg er så anonym i absolutt alle settinger.

Anonymkode: cc201...31c

Man vil aldri kjenne seg 100% igjen i noe, men det er en del øvelser på samme side på hvordan ikke fortsette å være «usynlig». 

Anonymkode: 3f1b0...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man vil aldri kjenne seg 100% igjen i noe, men det er en del øvelser på samme side på hvordan ikke fortsette å være «usynlig». 

Anonymkode: 3f1b0...044

Ja, jeg så det og de skal jeg absolutt ta med meg videre! Tusen takk for tipset😊

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

Voldelig barndom kan jo føre med seg noen hang ups. Tenkt på at du kanskje underbevisst prøver å tifredsstille folk som egentllig ikke bryr seg fordi det er en dynamikk du kjenner fra før?

Lettere sagt enn gjort, men jeg tror mye av jobben er å omkode hodet og slutte å høre på de meldingene om at du ikke skal høres/synes, at du er uvesentlig osv. Du trenger ikke tro på alt dine foreldre fortalte deg.

Tror du rett og slett bare bevisst må ta et valg om å slutte å fortelle deg selv negative ting om deg selv. Trykk på den mentalestoppknappen og si "god nok" for hver gang disse tankene dukker opp. Det er nettopp bare tanker og ikke virkeligheten.

Kanskje du også kan melde deg på noe du har lyst til etter coronaen roer seg for å treffe noen nye folk. Mye man kan gjøre for å få litt forandring på tilværelsen.

Anonymkode: 01e1d...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Voldelig barndom kan jo føre med seg noen hang ups. Tenkt på at du kanskje underbevisst prøver å tifredsstille folk som egentllig ikke bryr seg fordi det er en dynamikk du kjenner fra før?

Lettere sagt enn gjort, men jeg tror mye av jobben er å omkode hodet og slutte å høre på de meldingene om at du ikke skal høres/synes, at du er uvesentlig osv. Du trenger ikke tro på alt dine foreldre fortalte deg.

Tror du rett og slett bare bevisst må ta et valg om å slutte å fortelle deg selv negative ting om deg selv. Trykk på den mentalestoppknappen og si "god nok" for hver gang disse tankene dukker opp. Det er nettopp bare tanker og ikke virkeligheten.

Kanskje du også kan melde deg på noe du har lyst til etter coronaen roer seg for å treffe noen nye folk. Mye man kan gjøre for å få litt forandring på tilværelsen.

Anonymkode: 01e1d...fb8

Jeg har vel ikke koblet det sammen så konkret, men jeg føler meg ofte som ei patetisk bikkje som logrer for alle. 
 

Jeg har faktisk prøvd å jobbe mye med disse tankene, men det er en lang prossess. Og dette er automatiske tanker, ikke definerte tanker. En slags oppfattelse av hvem jeg er. Jeg merker at jeg er så sliten mentalt også, av meg selv, av manglende respons fra omgivelsene. Men jeg håper at jeg kan klare å snu dette etter koronaen. Men det blir en så stor jobb når jeg ikke har noen og i tillegg er som jeg er.

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja, kanskje det😊Hjemme er jeg ganske livlig, og kan tulle mye. Tror ikke jeg er en tørrpinn heller.  Jeg kommer ikke til å gå fra han, vi har barn og han har flere sider enn bare denne. Dessuten er vel problemet aller mest at jeg bare har han. Og at jeg er utrolig uintressant😩

Anonymkode: cc201...31c

Når verden åpner igjen sørger du for å melde deg på et kurs som gjør at du treffer nye mennesker. Kurset må vare flere kurskvelder slik at mannen din våkner litt og ser at du har interesser og blir interessant for ham igjen. Når du møter nye mennesker på kurset må du huske at du er helt ny for dem og kan dermed påvirke hvordan du vil at de skal oppfatte deg. Førsteinntrykket har så utrolig mye å si. Og hvis du klarer å huske at du selv former hvem du vil være, så kan du fake it till you make it. Ingen der vet at du går ut av konfortsona akkurat da. De tror du er sånn. 

Anonymkode: f5cab...5b9

[AnonymBruker]

Sånn er det TS. Noen av oss er dessverre mer ubetydelige enn andre, og føler mye på det du sier også. Er vel naturlig darwinisme innerst inne, det er kun det sterke som overlever. Spørsmålet jeg stiller deg som jeg også ofte stiller til meg selv: Er man sterk nok til å gjøre noe med det eller skal vi dø alene?

Anonymkode: 90633...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånn er det TS. Noen av oss er dessverre mer ubetydelige enn andre, og føler mye på det du sier også. Er vel naturlig darwinisme innerst inne, det er kun det sterke som overlever. Spørsmålet jeg stiller deg som jeg også ofte stiller til meg selv: Er man sterk nok til å gjøre noe med det eller skal vi dø alene?

Anonymkode: 90633...db7

Jeg synes TS høres kjempesterk ut. Hun har kommet seg gjennom en voldelig barndom og har nå en familie for seg selv.

Jeg ser ærlig talt ikke sammenhengen mellom å være sterk og synlig, hvis det er det du mener. Det finnes masse folk som tar stor plass nettopp fordi de er avhengige av bekreftelse. Jeg vil ikke kalle det sterk.

Anonymkode: fdcb3...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes TS høres kjempesterk ut. Hun har kommet seg gjennom en voldelig barndom og har nå en familie for seg selv.

Jeg ser ærlig talt ikke sammenhengen mellom å være sterk og synlig, hvis det er det du mener. Det finnes masse folk som tar stor plass nettopp fordi de er avhengige av bekreftelse. Jeg vil ikke kalle det sterk.

Anonymkode: fdcb3...7df

Enig i at det er et bra utgangspunkt for å komme seg videre ja, det er en indikasjon på styrke. Men så må man komme seg ennå lenger også, og det er da man finner ut om man er blant de sterke eller ikke. 

Ser poenget ditt, samtidig er det et styrketegn å faktisk tørre å ta plass selv om man innrømmer for seg selv at man er usikker. Det finnes mange av de som ikke tør, og som heller råtner bort alene uten å tørre å hevde seg selv i livet. Det er som regel de det går verst med. Jeg vil aldri betegne det å trosse sin usikkerhet og likevel gjøre noe med det som et tegn på svakhet. Fake it till' you make it. 

Anonymkode: 90633...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sånn er det TS. Noen av oss er dessverre mer ubetydelige enn andre, og føler mye på det du sier også. Er vel naturlig darwinisme innerst inne, det er kun det sterke som overlever. Spørsmålet jeg stiller deg som jeg også ofte stiller til meg selv: Er man sterk nok til å gjøre noe med det eller skal vi dø alene?

Anonymkode: 90633...db7

Ja, det er definitivt slik at noen er mer anonyme enn andre i alle fall. 
Jeg vet ikke hvor vidt jeg er sterk eller svak, jeg har vært veldig syk i mange år nå, og da føler jeg meg naturlig nok ikke så sterk. Men jeg kommer nok ikke til å dø alene. Det er vel heller ikke problemet mitt. Jeg vil bare slutte å være så himla usynlig for alle rundt meg. Jeg tør å prate, jeg har egne meninger. Jeg blir så motløs at det er vanskelig å orke å brette opp armene og ta tak. Men det skal jeg når ting åpner opp igjen. Det må jeg bare. 
 

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg synes TS høres kjempesterk ut. Hun har kommet seg gjennom en voldelig barndom og har nå en familie for seg selv.

Jeg ser ærlig talt ikke sammenhengen mellom å være sterk og synlig, hvis det er det du mener. Det finnes masse folk som tar stor plass nettopp fordi de er avhengige av bekreftelse. Jeg vil ikke kalle det sterk.

Anonymkode: fdcb3...7df

Takk for gode ord! Godt med en påminnelse om det. Og jeg skal ta det med meg også, at jeg ikke trenger bekreftelse fra alle rundt meg. 
 

Og så tenker jeg litt at jeg må vel ikke være så veldig sterk alltid? Og at man ikke trenger å være sterk for å få lov til å synes, heller? 

Anonymkode: cc201...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Når verden åpner igjen sørger du for å melde deg på et kurs som gjør at du treffer nye mennesker. Kurset må vare flere kurskvelder slik at mannen din våkner litt og ser at du har interesser og blir interessant for ham igjen. Når du møter nye mennesker på kurset må du huske at du er helt ny for dem og kan dermed påvirke hvordan du vil at de skal oppfatte deg. Førsteinntrykket har så utrolig mye å si. Og hvis du klarer å huske at du selv former hvem du vil være, så kan du fake it till you make it. Ingen der vet at du går ut av konfortsona akkurat da. De tror du er sånn. 

Anonymkode: f5cab...5b9

Ja, jeg har planer om det. Jeg skal i alle fall komme meg mye mer ut så fort det lar seg gjøre. Men jeg skal ikke gjøre det for å fange oppmerksomheten til mannen min. Jeg skal gjøre det for min skyld. Jeg tenker jeg må jobbe mer med å bryte mønsteret jeg har med å prøve å tekkes ham og alle rundt meg for å klare å ta plass.

Jeg satte ham på plass i dag. Jeg spurte ham om noe, og fikk bare et tomt blikk til svar. Og etter at jeg påpekte det (glefset) ble det mer respons i ca tre minutter. Orker ikke å fortsette å ta hele ansvaret i den dynamikken der. Jeg blir helt dårlig av det. Føler meg så uviktig og usynlig som sagt.

Anonymkode: cc201...31c