Stemor fra hælvete!

[AnonymBruker]

Akkurat nå så vet ikke stebroren sitt beste. Mulig han vil bli hos far for å beskytte han?

Er han hos moren sin i det hele tatt?

Jeg tenker at du enten er nødt til å ta det opp med stefar og si at sønnen hans blir hakket i hjel og at hvis han ikke tar tak kommer gutten til å bli ødelagt. Mulig han trenger å få inn konsekvensene i større grad og deretter kan bygge seg opp til å ta affære. Evt så kan du ta en anonym telefon til BV og høre om de har noen forslag på hvordan dette kan løses? Selv om de kommer inn i bildet er det ikke sikkert at de vil ta gutten ut, det er også mulig at de kan prøve å hjelpe til i første omgang. 

Anonymkode: ce218...de2

[AnonymBruker]

Her kan du bare ikke være ego, TS, et barn holder på å bli ødelagt. Du har plikt til å melde i fra. Jeg har selv meldt min egen voldelige stemor til bv så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: 24833...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her kan du bare ikke være ego, TS, et barn holder på å bli ødelagt. Du har plikt til å melde i fra. Jeg har selv meldt min egen voldelige stemor til bv så jeg vet hva jeg snakker om. 

Anonymkode: 24833...5af

Men jeg er usikker på om jeg har grunn nok til å gjøre det

Jeg finner ingen åpenbar mishandling på lista mi, men om det er fordi det faktisk ikke er noen, eller fordi jeg er så vandt med det, vet jeg ikke selv lenger.

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

å jo, hun vet VELDIG godt hva som foregår. Har truet med BV i mange år, men mor har også en ganske muggen fortid som hun ikke vil ha på papiret. 

Jeg har spurt ham om han kan snakke med sin mor igjen og prøve å overtale henne, men det er nytteløst. Han er så glad i faren sin, og han er livredd for hva stemor kommer til å gjøre om BV ikke slår gjennom med noe. 

Anonymkode: 30a3b...07b

Så du har med andre ord kommet med tomme trusler i mange år??

Anonymkode: 3f947...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du har med andre ord kommet med tomme trusler i mange år??

Anonymkode: 3f947...42c

Mor til stebroren min har truet hans far og stemor (min mor) med barnevernet mange ganger, men av mange forskjellige grunner. 

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

DrueSmoothie skrev (1 time siden):

Men da tenker jeg, hvor er faren til dette barnet oppi alt dette? Jeg hadde aldri i verden funnet meg i at noen fikk behandle, og forskjellsbehandle, mitt barn på denne måten!

Bor man under samme tak, så bor alle der på samme vilkår, ferdig snakket! Og alle skal ha det trygt, godt og hyggelig hjemme!

Pappa sa heller ingenting da stemor var beint frem ondskapsfull, og jeg tror det er fordi han ble behandlet likedan selv. Han var vant til det, og hadde "glemt" hva slags oppførsel man egentlig skal kunne forvente av en partner.

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Ja, jeg vet det. Det virker bare så fjernt; noen dager så er hun jo kjempesnill mot alle, baker kaker og boller, tar oss med til Hunderfossen osv... Og andre dager (de fleste dager) må vi tråkke på eggeskall rundt henne.

Det store problemet er at hun er god på å skjule det. I offentligheten er hun perfekt kledd og sminket med et strålende smil og gode manerer. Tuller og skratter og er kjempegrei.

Innad lukkede dører er det en helt annen sak, og jeg vet ikke HVORDAN jeg kan BEVISE ovenfor barnevernet at hun har "to forskjellige" personligheter. 

Anonymkode: 30a3b...07b

Det du beskriver er en sosiopat. Det er klassisk med denne sirkelen hvor det bygger seg opp, eksploderer, for så å bli påfallende hyggelig. Når du føler deg best etter eksplosjonen så er det noe galt et sted.

Jeg har vært gjennom det selv. En stefar som bygde opp sinnet over 4-6 måneder (med trusler om vold, strenge straffer for alt mulig, hersing med oss) for så å slå når det eksploderte. Etterpå ble vi overøst med gaver, luksusreiser, klær osv. Etter det igjen måtte vi betale i form av fysisk arbeid. Etter en spontan tur til Monaco en gang ble jeg tvunget til å rake plenen hele høsten, tvert det falt et blad, for å gjøre opp for meg for en tur jeg ikke ville være med på. Jeg raket daglig i flere måneder, hadde blemmer på hendene. Han ble dødelig fornærma om jeg sa nei takk til gavene. Han blir svært lett krenket, tar alt personlig, er ekstremt narsisistisk og bygger fasade konstant. Hevet stemme, dødsblikk, hevet hånd, trusler om vold, holde deg fast, kritikk for ALT, konsekvenser for alt man gjorde og ikke gjorde. Det er skadelig. 

Din mor minner meg om han. Værsåsnill, meld fra til barnevernet. Du trenger ikke å bevise noe, det er barnevernet som skal undersøke. Det beste er om du får stebroren din til å være ærlig med dem. Han bør si at han er redd for å være ærlig, pga. konsekvensene. 

Anonymkode: 42b59...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men jeg er usikker på om jeg har grunn nok til å gjøre det

Jeg finner ingen åpenbar mishandling på lista mi, men om det er fordi det faktisk ikke er noen, eller fordi jeg er så vandt med det, vet jeg ikke selv lenger.

Anonymkode: 30a3b...07b

Det er åpenbar mishandling, selvfølgelig er det det. Det er psykisk vold det kjerringa driver med. 

Anonymkode: 42b59...50d

[AnonymBruker]

Noen ting med stebarn er vanskelig. Selvsagt har jeg stunder hvor jeg tenker at stebarnet som kun er her 30% av tiden selvsagt ikke trenger det største rommet i huset siden det oftest står tomt - jeg er da ikke interessert i å ha et 10 kvm verdt 90k kroner hver ubrukt i boligen min 70% av tiden! Men så kommer jeg på at jeg er voksen, at dette må jeg seriøst bare legge av meg. Jeg tror ingen rundt meg vet at jeg innimellom har blaff av slike tanker noen sekunder.

Forskjellen her er jo at selv om jeg har tenkt tanken noen sekunder, så tar jeg meg i det fordi jeg ønsker at stebarnet skal ha det så godt som mulig. Kanskje det er den store forskjellen? At de aller fleste ønsker oppriktig at stebarna skal ha det bra, og det klarer ikke moren din?

Supert at du legger merke til dette ts! Enda bedre om du faktisk gjør noe.

Anonymkode: 94755...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

TS her,

er også en massiv sorg rundt dette, fordi vi alle har blitt så godt kjent gjennom årene. Vi har tullet, badet, kranglet, lekt og hatt mange samtaler, stebror og jeg. Flytter han permanent til sin mor så vil vi mest sannsynlig miste kontakten, og jeg vil nok aldri kunne snakke med far eller stemor igjen. Det vil bli så massivt med bråk og forferdeligheter at jeg er redd vi mister kontakten for alltid.

Jeg er redd for at han vil hate meg for det jeg gjør. At han vil se på meg som den som ødela for han. Selv om han hater stemor så elsker han jo far. Jeg vil jo rive de to fra hverandre 😢

Anonymkode: 30a3b...07b

Hva om han til slutt ikke orker mer, og tar sitt eget liv? Det er ikke så uvanlig når noen opplever mobbing, og mobbing på hjemmebane er antagelig verre enn at det foregår andre steder. 

For det er mobbing din stebror opplever. Grusom mobbing, av stemor, i hjemmet. Stedet han virkelig burde være trygg. 

Min sønn ble mobbet lenge, uten at vi voksne skjønte det eller fikk vite om det. Heldigvis fikk jeg vite om det før det ble fatalt og uopprettelig. I ettertid har jeg fått vite at datoen for å gi seg selv lov til å slippe mer var satt. 

Det, eller at han blir psykisk syk for livet, er verre enn hva du risikerer ved at han flytter til sin mor. 

Meld fra til barnevernet. 

Anonymkode: c11cd...6b7

[AnonymBruker]

For det første er jo denne faren en dott som lar stemor behandle sønnen på denne måten! 
Hvorfor er ikke barnet mer hos mor? Har mor også utfordringer? 

Her MÅ du faktisk gjøre noe! Når barnet fantaserer om å ta stemor av dage så har det gått alt for langt! Jeg vet ikke om du har forsøkt å kontakte mor for å forhøre deg om hun kan ta mer av omsorgen, men dersom alle andre utveier er forsøkt så må du melde bekymring til barnevernet! 

At du ikke kommer til å tørre å besøke din mor etterpå er svada og vissvass og spiller ingen rolle. Du kan ikke risikere at et barn blir ødelagt for alltid for at du skal føle deg trygg på å besøke din psykisk ustabile mor! 

Anonymkode: 9f083...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

For det første er jo denne faren en dott som lar stemor behandle sønnen på denne måten! 
Hvorfor er ikke barnet mer hos mor? Har mor også utfordringer? 

Her MÅ du faktisk gjøre noe! Når barnet fantaserer om å ta stemor av dage så har det gått alt for langt! Jeg vet ikke om du har forsøkt å kontakte mor for å forhøre deg om hun kan ta mer av omsorgen, men dersom alle andre utveier er forsøkt så må du melde bekymring til barnevernet! 

At du ikke kommer til å tørre å besøke din mor etterpå er svada og vissvass og spiller ingen rolle. Du kan ikke risikere at et barn blir ødelagt for alltid for at du skal føle deg trygg på å besøke din psykisk ustabile mor! 

Anonymkode: 9f083...159

Men HVA skal jeg skrive for noe?!

Det jeg har skrevet her er jo ikke så ille at barnevernet kommer til å bry seg stort, og det er problemet! Ja, vi er psykisk redde for henne, men hun er aldri voldelig. Mange ganger når jeg er på besøk så er hun trivelig (mot meg). I tillegg til det så mistrives ikke gutten SÅ mye. Han kan jo le og prate (bare ikke med stemor).

En ting jeg kanskje ville sagt er at jeg og min stebror har lært oss å lese tegn i stemors adferd for å se om hun er sint eller ikke. Deretter velger vi med omhu hva vi sier og gjør slik at vi ikke gjør henne sinna. Men dette er jo ikke i nærheten av nok! Tenk om ikke gutten mener det samme, da! Da henlegger de saken, alt går tilbake til normalt, og relasjonen til min mor er ødelagt. 

Jeg må ha noe å "ta henne på", jeg bare vet ikke hva det er...

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

Det er helt forferdelig, TS! Jeg skjønner din frustrasjon veldig godt, du føler det ekstra hardt på deg, fordi du opplevde mye i det samme i ditt barndom, høres det ut som, så du kjenner deg igjen.

Jeg kan ikke se noe løsning her, når han ikke vil flytte til mora og du vil ikke melde til Barnevernet, annet enn at du fortsetter å være støtte for ham, både når du er der, og kanskje også (over nett) når du ikke er hjemme. Greia er at bare én voksen som bryr seg, en voksen som hjelper og støtter, kan være nok til å overleve mindre enn perfekte barndomsår uten ødeleggende traumer. Jeg tror det betyr mye for ham nå å kunne være hos deg når du er der, og det vil bety enda mer i fremtid, at han hadde noen han kulle slappe av hos, og kunne snakke til og stole på. 

 

Anonymkode: 7ecf4...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Pappa sa heller ingenting da stemor var beint frem ondskapsfull, og jeg tror det er fordi han ble behandlet likedan selv. Han var vant til det, og hadde "glemt" hva slags oppførsel man egentlig skal kunne forvente av en partner.

Det du beskriver er en sosiopat. Det er klassisk med denne sirkelen hvor det bygger seg opp, eksploderer, for så å bli påfallende hyggelig. Når du føler deg best etter eksplosjonen så er det noe galt et sted.

Jeg har vært gjennom det selv. En stefar som bygde opp sinnet over 4-6 måneder (med trusler om vold, strenge straffer for alt mulig, hersing med oss) for så å slå når det eksploderte. Etterpå ble vi overøst med gaver, luksusreiser, klær osv. Etter det igjen måtte vi betale i form av fysisk arbeid. Etter en spontan tur til Monaco en gang ble jeg tvunget til å rake plenen hele høsten, tvert det falt et blad, for å gjøre opp for meg for en tur jeg ikke ville være med på. Jeg raket daglig i flere måneder, hadde blemmer på hendene. Han ble dødelig fornærma om jeg sa nei takk til gavene. Han blir svært lett krenket, tar alt personlig, er ekstremt narsisistisk og bygger fasade konstant. Hevet stemme, dødsblikk, hevet hånd, trusler om vold, holde deg fast, kritikk for ALT, konsekvenser for alt man gjorde og ikke gjorde. Det er skadelig. 

Din mor minner meg om han. Værsåsnill, meld fra til barnevernet. Du trenger ikke å bevise noe, det er barnevernet som skal undersøke. Det beste er om du får stebroren din til å være ærlig med dem. Han bør si at han er redd for å være ærlig, pga. konsekvensene. 

Anonymkode: 42b59...50d

Jeg tror ikke hun er en sosiopat, altså. Hun har et veldig godt forhold til datteren sin (min halvsøster). Hun er 2 år. Jeg vet ikke så mye om forholdet til helsønnen sin, bare at han velger jo å bo der så det må jo være en grunn (annen enn skole)?

Faren din er mye verre en moren min, vil jeg tørre å påstå. I verste fall så skriker moren vår til oss, hun var og er aldri fysisk voldelig. Problemet er at man blir psykisk redd for henne, og man må alltid sjekke etter tegn på hvor langt hun er kommet i "syklusen". Skikkelig vanskelig, altså, men ikke så ille som din far..

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt forferdelig, TS! Jeg skjønner din frustrasjon veldig godt, du føler det ekstra hardt på deg, fordi du opplevde mye i det samme i ditt barndom, høres det ut som, så du kjenner deg igjen.

Jeg kan ikke se noe løsning her, når han ikke vil flytte til mora og du vil ikke melde til Barnevernet, annet enn at du fortsetter å være støtte for ham, både når du er der, og kanskje også (over nett) når du ikke er hjemme. Greia er at bare én voksen som bryr seg, en voksen som hjelper og støtter, kan være nok til å overleve mindre enn perfekte barndomsår uten ødeleggende traumer. Jeg tror det betyr mye for ham nå å kunne være hos deg når du er der, og det vil bety enda mer i fremtid, at han hadde noen han kulle slappe av hos, og kunne snakke til og stole på. 

 

Anonymkode: 7ecf4...816

Takk

Ja, det var ganske likt med min mor før jeg valgte å knuse broen vår for nesten et år. Etter det har hun skjerpet seg skikkelig.

Jeg tror det som trengs for å gjøre klart for en endring er at far involverer seg. Han tørr jo ikke på grunn av kona si, og ligger liksom litt i dvale. Så jeg tror at om sønnen flytter til mor for en stund vil han "våkne" opp. 

Dessverre har han ikke mobil eller kommunikasjonsapper på mobilen sin. Hvis han vil noe sted må han sykle, og jeg bor 1 t unna med bil 😐

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men HVA skal jeg skrive for noe?!

Det jeg har skrevet her er jo ikke så ille at barnevernet kommer til å bry seg stort, og det er problemet! Ja, vi er psykisk redde for henne, men hun er aldri voldelig. Mange ganger når jeg er på besøk så er hun trivelig (mot meg). I tillegg til det så mistrives ikke gutten SÅ mye. Han kan jo le og prate (bare ikke med stemor).

En ting jeg kanskje ville sagt er at jeg og min stebror har lært oss å lese tegn i stemors adferd for å se om hun er sint eller ikke. Deretter velger vi med omhu hva vi sier og gjør slik at vi ikke gjør henne sinna. Men dette er jo ikke i nærheten av nok! Tenk om ikke gutten mener det samme, da! Da henlegger de saken, alt går tilbake til normalt, og relasjonen til min mor er ødelagt. 

Jeg må ha noe å "ta henne på", jeg bare vet ikke hva det er...

Anonymkode: 30a3b...07b

Jo, kjære deg. 
Det du har skrevet her er mer enn nok til at barnevernet vil undersøke. 
Både tingene hun gjør og måten hun behandler dere, men ikke minst måten hun får dere til å føle dere. 
Her skal du bare melde (anonymt om du vil) og fortelle helt åpent og ærlig hvordan du opplever situasjonen. Du trenger hverken legge tykt på eller skjule noe.

Det er viktig at du handler, så raskt som mulig! En slik oppvekst er svært skadelig og setter spor. Ikke bare at han plages nå, men dette vil følge ham inn i voksenlivet og hindre ham i å nå sitt fulle potensiale og livskvalitet resten av livet.

Du skal ikke bekymre deg for hvor gutten skal bo, og hva som skal skje etterpå. Dette finner barnevernet ut av, de er ekspertene. For alt vi vet kan de tilby tilstrekkelig med hjelp i hjemmet.

Det er flott av deg at du klarer å se hvordan gutten har det (ikke alltid lett å se når man står tett oppi det selv) Du er en flott storesøster. Du er sterk nok til å redde gutten!❤️

Anonymkode: 4ea32...8c7

[Gjest Laffatus]

Har ikke barn rett på mobil eller ipad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg er usikker på om jeg har grunn nok til å gjøre det

Jeg finner ingen åpenbar mishandling på lista mi, men om det er fordi det faktisk ikke er noen, eller fordi jeg er så vandt med det, vet jeg ikke selv lenger.

Anonymkode: 30a3b...07b

....og det er ganske så skremmende. Listen din er full av psykisk mishandling.

Anonymkode: 1908d...4b2

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg leser lista på nytt er det vel ikke egentlig SÅ ille. Man kan jo overleve med det, kan man ikke?

Noen dager er jeg en cm fra å rapportere, mens andre dager synes jeg det ikke høres så ille ut. Barnevernet er jo for barn som virkelig er mishandlede, og jeg vet ikke hva som kvalifiseres som mishandling! Kan også forestille meg at stesønn ikke tørr å si noen ting (eller kanskje ikke oppfatter det som dårlig) og saken blir henlagt...

 

Anonymkode: 30a3b...07b

Barnevernet er IKKE bare for barn som blir slått eller seksuelt misbrukt. Dette barnet er utsatt for psykisk vold! 

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Skjønner du står i et vanskelig dilemma. Anbefaler deg selv å få hjelp en periode, da vil du stå sterkere. Det er psykisk mishandling av guttendu beskriver, og det er jo faktisk traumatisk og ødeleggende for deg. Anbefaler deg å ta lydopptak når moren din gjør dette, jeg har aldri sagt det før, men mener det er riktig. Du bør absolutt involvere barnevernet på et tidspunk, men få litt mer bevis og søk noen som kan støtte deg i prosessen enten i kommune eller psykolog. Så bra han har deg.

Anonymkode: 43120...6fb

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har en psykisk lidelse av noe slag

Anonymkode: 9e530...3ee