Stemor fra hælvete!

[AnonymBruker]

Og ja, jeg snakker om MIN mor. Det er mor, bror og meg, og stefar og stebror. Jeg er voksen og besøker ikke særlig ofte, blir derfor enda mer bekymret for hva som skjer alle de ukene jeg IKKE er der!

-    Hun kjefter på han for alt mulig – velter et glass, søler, eller ikke gjør noe i det hele tatt; får kjeft.
-    Hun kjefter på ham fordi han spør om ting (?).
-    Hun nekter å hjelpe med leksene.
-    Hun synes han er uforskammet om han ikke kan spise opp middagen sin (heller ofte en stor porsjon til ham).
-    Hun nekter å la han passe på eller bære lillesøster (2).
-    Hun sender ham stygge blikk over middagsbordet.
-    Om lillesøster gjør noe galt i nærvær av ham, får han ALLTID skylda.
-    Om storebror ødelegger ting (Han har ødelagt Switch, TV, en kontroller og mer som har vært i barnas felleseie) får stesønn alltid skylda. Fører til at stesønn ikke kan være i nærheten av elektroniske duppeditter uten tilsyn.
-    Hun nekter å kjøpe ham mobil, selv om han er mellom 10 – 15. Han har ikke en eneste måte å kontakte andre på.
-    Han har et knøttlite rom, og mor ga det større rommet til lillesøster selv om stesønn er mye større. Her snakker vi BØTTEKOTTSTORT.
-    Nekter å utvide «bøttekottet» ved å rive veggen til deres walk-in closet, selv om foreldrene har et gigantisk soverom med masse plass.
-    Nekter å la ham delta på teater, selv om drømmen hans er å bli skuespiller.
-    Prøver å presse ham til å gi opp fødselsretten sin til lillesøster.
-    Sier mye sånt som «den buksa var stygg!» eller ler av hvordan han kler seg (igjen, fordi de aldri har brydd seg med å lære ham hvilke klær man tar på seg).
Jeg blir oppriktig bekymret for han, fordi han virker sint og lei seg nesten hele tiden når jeg er på besøk. Sitter stort sett inne hos meg hele tiden, fordi storebror nekter ham å være på sitt rom (hvor de elektroniske duppedittene er) og rommet hans er så lite. Han har også begynt å bruke veldig grovt språk og omtaler stemor som «f*tte» og at «han vil skyte henne med en rifle». Sier gjentagende at han vil flytte, men har ikke hjertet til å dra fra faren sin (skikkelig tøffel). Faren bare aksepterer dette, selv om sønn har sagt ifra flere ganger. Sier hun er «trøtt» og «sliten», og at «når X snakker til deg, bare vær stille. Hun liker ikke at folk sier imot henne».
Hva skal jeg gjøre? Han kan da ikke ha det sånn!
… Snakk om (ste)mor fra helvete.

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

Si deg enig med et di mor er ei fitte, men selvfølgelig ikke skyte henne. For hun er ei real drittfitte utfra hva du skriver, beklager å si det. 

Jeg ville meldt til barnevernet, UTEN TVIL. Jeg ville også meldt fra til hans mor (hvis hun er i bildet?). Det er ikke sikkert hun vet hva som foregår.

Anonymkode: bef14...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si deg enig med et di mor er ei fitte, men selvfølgelig ikke skyte henne. For hun er ei real drittfitte utfra hva du skriver, beklager å si det. 

Jeg ville meldt til barnevernet, UTEN TVIL. Jeg ville også meldt fra til hans mor (hvis hun er i bildet?). Det er ikke sikkert hun vet hva som foregår.

Anonymkode: bef14...c95

Du kan melde anonymt til barnevernet.

Anonymkode: bef14...c95

[DrueSmoothie]

Men da tenker jeg, hvor er faren til dette barnet oppi alt dette? Jeg hadde aldri i verden funnet meg i at noen fikk behandle, og forskjellsbehandle, mitt barn på denne måten!

Bor man under samme tak, så bor alle der på samme vilkår, ferdig snakket! Og alle skal ha det trygt, godt og hyggelig hjemme!

[AnonymBruker]

Faren hans da?? Han bare ser på at dette skjer uten å gripe inn??

Jeg hadde tatt et realt oppgjør med min mor! Og jeg hadde tatt det foran en samlet familie. Jeg hadde sagt rett ut at dette stopper nå! Jeg følger med, og skjer det èn ting til melder jeg til barnevernet. Jeg hadde forklart henne at det hun holder på med ødelegger gutten! 

Anonymkode: 46665...890

[Jajajane]

Dette må du ikke godta!! Ta en skikkelig prat med moren din, og si du kommer til å melde ifra hvis hun ikke endrer seg! Og for guds skyld, snakk med gutten. Vis han at du er der for han, og at du skal hjelpe han! Han er et barn, et BARN for f! 

 

Kjenner jeg ble rasende på moren din bare av å lese innlegget. Dette er ikke greit! Faren kan ikke være så tøffel, da burde han ikke få barn om han ikke er i stand til å beskytte dem!

 

Hvor er moren til gutten?! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Si deg enig med et di mor er ei fitte, men selvfølgelig ikke skyte henne. For hun er ei real drittfitte utfra hva du skriver, beklager å si det. 

Jeg ville meldt til barnevernet, UTEN TVIL. Jeg ville også meldt fra til hans mor (hvis hun er i bildet?). Det er ikke sikkert hun vet hva som foregår.

Anonymkode: bef14...c95

å jo, hun vet VELDIG godt hva som foregår. Har truet med BV i mange år, men mor har også en ganske muggen fortid som hun ikke vil ha på papiret. 

Jeg har spurt ham om han kan snakke med sin mor igjen og prøve å overtale henne, men det er nytteløst. Han er så glad i faren sin, og han er livredd for hva stemor kommer til å gjøre om BV ikke slår gjennom med noe. 

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

DrueSmoothie skrev (11 minutter siden):

Men da tenker jeg, hvor er faren til dette barnet oppi alt dette? Jeg hadde aldri i verden funnet meg i at noen fikk behandle, og forskjellsbehandle, mitt barn på denne måten!

Bor man under samme tak, så bor alle der på samme vilkår, ferdig snakket! Og alle skal ha det trygt, godt og hyggelig hjemme!

Far er en skikkelig tøffel, og begynner å bli veldig gammel. Helt siden min mor (da stemor i denne situasjonen) flyttet inn, har hun gjort en rekke endringer der de bor som krever at man følger opp dyr og pusser opp, vasker osv, og det har ikke far overskudd til. Han jobber heltid som lærer (stemor er ufør) og lever på hestene sine. Han kan ikke ta vare på alle de nye dyra som har kommet, en full jobb og da minst to barn (stebror (hans sønn) og lillesøster).

Og ja, hun forskjellsbehandler veldig. Til jul fikk storebror Xbox (den nyeste), lillesøster fikk et gigantisk dukkehus, og jeg (er voksen) fikk normale ting, mens stebror? Et switch-spill som var lagd i 1999. Switchen er jo ødelagt, så han får jo ikke spilt det...

 

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

Jajajane skrev (9 minutter siden):

Dette må du ikke godta!! Ta en skikkelig prat med moren din, og si du kommer til å melde ifra hvis hun ikke endrer seg! Og for guds skyld, snakk med gutten. Vis han at du er der for han, og at du skal hjelpe han! Han er et barn, et BARN for f! 

 

Kjenner jeg ble rasende på moren din bare av å lese innlegget. Dette er ikke greit! Faren kan ikke være så tøffel, da burde han ikke få barn om han ikke er i stand til å beskytte dem!

 

Hvor er moren til gutten?! 

Jeg vet  

Stemor vokste opp i et hus med mye alkohol o.l, ikke for å skape sympati med henne (nei og nei, det fortjener hun ikke!) men hun og søsknene hennes (våre onkler og tanter) har hatt voldsomme sinneproblemer. Selv om jeg er "gullungen" når jeg er på besøk, om jeg utfordrer henne, da skriker hun og kan ta meg hardt i armen. Hun er veldig kort og kompakt, og mye muskler skjuler seg under der. Gjør meg skikkelig redd, har alltid gjort det opp gjennom.

Nå (etter psykolog) kan jeg si, "DET gjør du IKKE igjen, ellers skjer X!". Da pleier hun å slippe taket. Stebror får ikke psykolog eller noen ting, så han blir jo helt fryst hver gang hun blir sint på ham. Det er også mange tegn på abuse her, i og med at hun følger en slags krets;

Alt er bra - Bygger opp til storm - skriking - alt er bra. Slik går det, hele tiden, hele året. Vi VET at det kommer om hun er blid. Det er nesten deilig rett etter at det er over.

Ang. far så kjefter mor på ham også. Hun utfordrer ham, surmuler og tar kontrollen totalt. 

Min far var slik også, skikkelig tøffel. Snill og god, men skikkelig tøffel. Kanskje min mor trives med sånne?

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far er en skikkelig tøffel, og begynner å bli veldig gammel. Helt siden min mor (da stemor i denne situasjonen) flyttet inn, har hun gjort en rekke endringer der de bor som krever at man følger opp dyr og pusser opp, vasker osv, og det har ikke far overskudd til. Han jobber heltid som lærer (stemor er ufør) og lever på hestene sine. Han kan ikke ta vare på alle de nye dyra som har kommet, en full jobb og da minst to barn (stebror (hans sønn) og lillesøster).

Og ja, hun forskjellsbehandler veldig. Til jul fikk storebror Xbox (den nyeste), lillesøster fikk et gigantisk dukkehus, og jeg (er voksen) fikk normale ting, mens stebror? Et switch-spill som var lagd i 1999. Switchen er jo ødelagt, så han får jo ikke spilt det...

 

Anonymkode: 30a3b...07b

Har du snakket med faren om din bekymring? Om det er noe han, du, dere sammen, kan gjøre? Har du spurt han hvordan han opplever dette selv?

Jeg tenker at jeg ville nok heller begynt der ennå gå i krig med din mor, for så å ha det som ett alternativ B dersom far ikke tar tak i det selv

Jeg var stemor selv i noen år for en tenåring som hadde hatt det på akkurat samme måte, da hos sin egen mor, hvor han fikk 2 yngre halvsøsken. Det endte med at han selv, som 10-åring, sa i fra på skolen at han ikke hadde det noe bra hjemme. Far var klar over det, men trodde ikke det var så ille. Han hadde sønnen annenhver helg, men hadde begynt å ane det siste tiden og tatt det opp med mor gang på gang. Her ble barnevernet kjapt koblet inn, og så fort far hørte det så reiste han og hentet sønnen sin, og siden har han bodd på fulltid hos sin far, etter eget ønske, og da kun besøkt mor når han selv har ønsket. 

De var igjennom flere runder med familievern, barnevern etc i denne perioden og far fikk alt medhold! Mor var jo ikke spes fornøyd men kan takke seg selv. 

Jeg snakket litt med stesønnen min rundt dette i blant. Ikke fordi jeg spurte (jeg ville ikke dra det opp) men fordi han gjerne fortalte selv på eget initiativ. Og når han da i midten av tenårene forteller hvordan hverdagen hans var, og hvor mye bedre han har det nå, så for all del.... Om du orker, gjør alt du kan for å endre denne situasjonen, på ene eller andre måten!!!

Anonymkode: d11e4...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Faren hans da?? Han bare ser på at dette skjer uten å gripe inn??

Jeg hadde tatt et realt oppgjør med min mor! Og jeg hadde tatt det foran en samlet familie. Jeg hadde sagt rett ut at dette stopper nå! Jeg følger med, og skjer det èn ting til melder jeg til barnevernet. Jeg hadde forklart henne at det hun holder på med ødelegger gutten! 

Anonymkode: 46665...890

Da hadde jeg nok blitt sparket ut av huset e.l

Ja, far er tøffel. Desverre.

Jeg pleier å sitte på med henne til terminalen, så det er absolutt en stor risiko å si noe når jeg er der. Da kan hun finne på å tvinge meg til å gå til holdeplassen (minst 1 mil). Har selvsagt ikke gjort det, men jeg tenker meg at hun kan finne på noe sånt.

Far blir behandlet kjempestygt også, men han tør ikke annet enn å støtte henne, så om jeg hadde gjort det foran "en samlet familie" ville jeg ikke fått medhold fra noen. Storebror liker ting som de er, far er pingle, lillesøster er to år og stebror blir fryst som en stokk.

I tillegg begynner stemor BARE å skrike. Skriking, skriking, skriking. Kaller meg manipulator når jeg ber henne roe seg...

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

å jo, hun vet VELDIG godt hva som foregår. Har truet med BV i mange år, men mor har også en ganske muggen fortid som hun ikke vil ha på papiret. 

Jeg har spurt ham om han kan snakke med sin mor igjen og prøve å overtale henne, men det er nytteløst. Han er så glad i faren sin, og han er livredd for hva stemor kommer til å gjøre om BV ikke slår gjennom med noe. 

Anonymkode: 30a3b...07b

Barnet skal ikke måtte trenge å snakke med sin mor om denne saken. Hun vet det allerede, så han har gjort det han kan. Han har fortalt, og lenger enn det skal ikke han måtte ta ansvar for. Det gir ham på en måte ansvar for å ordne opp i ting selv, og det er en byrde et barn aldri skal bære. 

Du derimot, som er voksen, du har et ansvar her. Å se på at hun mobber og hetser barnet, gjør deg på en måte medskyldig. Du ser hva som skjer, du vet det så innmari godt, men velger å ta en prat - en prat hvor du ikke kommer noen vei! 

Du har en god sak her hos barnevernet. Du er ikke "mannen i gata" med mistanker. Du VET hva som skjer. Når du VET, så har du et ansvar. 

At du nevner at hun er ustabil, tar deg hardt i armen, skriker og sånne ting, viser at hun veldig enkelt også kan ty til vold hos de andre barna, både stesønn og hennes egne. Du har et ansvar, TS, jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Jeg skjønner at din stebror er redd for hva som skjer om BV gir blaffen, men vil du risikere et barns, kanskje alle barnas, ve og vel om BV velger å ikke gripe inn? Du har gått hos psykolog, men kanskje kan du forhindre dine søsken i å trenge det samme.

Anonymkode: bef14...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du snakket med faren om din bekymring? Om det er noe han, du, dere sammen, kan gjøre? Har du spurt han hvordan han opplever dette selv?

Jeg tenker at jeg ville nok heller begynt der ennå gå i krig med din mor, for så å ha det som ett alternativ B dersom far ikke tar tak i det selv

Jeg var stemor selv i noen år for en tenåring som hadde hatt det på akkurat samme måte, da hos sin egen mor, hvor han fikk 2 yngre halvsøsken. Det endte med at han selv, som 10-åring, sa i fra på skolen at han ikke hadde det noe bra hjemme. Far var klar over det, men trodde ikke det var så ille. Han hadde sønnen annenhver helg, men hadde begynt å ane det siste tiden og tatt det opp med mor gang på gang. Her ble barnevernet kjapt koblet inn, og så fort far hørte det så reiste han og hentet sønnen sin, og siden har han bodd på fulltid hos sin far, etter eget ønske, og da kun besøkt mor når han selv har ønsket. 

De var igjennom flere runder med familievern, barnevern etc i denne perioden og far fikk alt medhold! Mor var jo ikke spes fornøyd men kan takke seg selv. 

Jeg snakket litt med stesønnen min rundt dette i blant. Ikke fordi jeg spurte (jeg ville ikke dra det opp) men fordi han gjerne fortalte selv på eget initiativ. Og når han da i midten av tenårene forteller hvordan hverdagen hans var, og hvor mye bedre han har det nå, så for all del.... Om du orker, gjør alt du kan for å endre denne situasjonen, på ene eller andre måten!!!

Anonymkode: d11e4...647

Jeg vet at det riktige er å skippe over tøffelpappaen og stokkestesønn og egentlig bare si fra til barnevernet. Av egoistiske grunner gjør jeg ikke det.

Stesønn vil jo helt klart bo hos sin mor fulltid om barnevernet kommer inn i bildet, og det betyr at jeg må besøke min mor alene... det tør jeg ikke om noe sånt for medhold. Da kan jeg rett og slett ikke besøke henne lenger, av frykt for min egen mentale helse. Egoistisk, men når stebror er der så er det litt tryggere.

Det hjelper ikke å snakke med far - sønn har prøvd mange ganger allerede. Om jeg gjør det får jeg bare beskjeden:

"Mor er sliten, og på grunn av X (sykdom) så er hun ofte sånn og slik. Om hun begynner å kjefte, bare ikke svar. Hun liker det ikke når folk sier imot henne".

Sagt det til både meg og stesønn, og selvfølgelig skaper det stor frykt i begge to. Selv i voksen alder føler jeg at JEG er den slemme om jeg kutter kontakten. Da blir jo moren min uten stesønn OG meg, og jeg føler at hun ikke vet hvor grusom hun er...

Anonymkode: 30a3b...07b

[Lorieen]

Du må berge denne gutten, ts! Hvor gammel er du selv? Du må melde fra til barnevernet så gutten kan få bo et sted der noen bryr seg om ham. Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg rett og slett hadde tatt gutten med meg derfra og latt ham bo hos meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet skal ikke måtte trenge å snakke med sin mor om denne saken. Hun vet det allerede, så han har gjort det han kan. Han har fortalt, og lenger enn det skal ikke han måtte ta ansvar for. Det gir ham på en måte ansvar for å ordne opp i ting selv, og det er en byrde et barn aldri skal bære. 

Du derimot, som er voksen, du har et ansvar her. Å se på at hun mobber og hetser barnet, gjør deg på en måte medskyldig. Du ser hva som skjer, du vet det så innmari godt, men velger å ta en prat - en prat hvor du ikke kommer noen vei! 

Du har en god sak her hos barnevernet. Du er ikke "mannen i gata" med mistanker. Du VET hva som skjer. Når du VET, så har du et ansvar. 

At du nevner at hun er ustabil, tar deg hardt i armen, skriker og sånne ting, viser at hun veldig enkelt også kan ty til vold hos de andre barna, både stesønn og hennes egne. Du har et ansvar, TS, jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Jeg skjønner at din stebror er redd for hva som skjer om BV gir blaffen, men vil du risikere et barns, kanskje alle barnas, ve og vel om BV velger å ikke gripe inn? Du har gått hos psykolog, men kanskje kan du forhindre dine søsken i å trenge det samme.

Anonymkode: bef14...c95

Ja, jeg vet det. Det virker bare så fjernt; noen dager så er hun jo kjempesnill mot alle, baker kaker og boller, tar oss med til Hunderfossen osv... Og andre dager (de fleste dager) må vi tråkke på eggeskall rundt henne.

Det store problemet er at hun er god på å skjule det. I offentligheten er hun perfekt kledd og sminket med et strålende smil og gode manerer. Tuller og skratter og er kjempegrei.

Innad lukkede dører er det en helt annen sak, og jeg vet ikke HVORDAN jeg kan BEVISE ovenfor barnevernet at hun har "to forskjellige" personligheter. 

Anonymkode: 30a3b...07b

[AnonymBruker]

TS her,

er også en massiv sorg rundt dette, fordi vi alle har blitt så godt kjent gjennom årene. Vi har tullet, badet, kranglet, lekt og hatt mange samtaler, stebror og jeg. Flytter han permanent til sin mor så vil vi mest sannsynlig miste kontakten, og jeg vil nok aldri kunne snakke med far eller stemor igjen. Det vil bli så massivt med bråk og forferdeligheter at jeg er redd vi mister kontakten for alltid.

Jeg er redd for at han vil hate meg for det jeg gjør. At han vil se på meg som den som ødela for han. Selv om han hater stemor så elsker han jo far. Jeg vil jo rive de to fra hverandre 😢

Anonymkode: 30a3b...07b

[Smurfii]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg vet det. Det virker bare så fjernt; noen dager så er hun jo kjempesnill mot alle, baker kaker og boller, tar oss med til Hunderfossen osv... Og andre dager (de fleste dager) må vi tråkke på eggeskall rundt henne.

Det store problemet er at hun er god på å skjule det. I offentligheten er hun perfekt kledd og sminket med et strålende smil og gode manerer. Tuller og skratter og er kjempegrei.

Innad lukkede dører er det en helt annen sak, og jeg vet ikke HVORDAN jeg kan BEVISE ovenfor barnevernet at hun har "to forskjellige" personligheter. 

Anonymkode: 30a3b...07b

Kontakte barnevernet asap? Det må jo være noe du kan ta henne på🤯 Kjerringa virker sykt ustabil! stakkars stakkars barna💗😰

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (4 minutter siden):

Du må berge denne gutten, ts! Hvor gammel er du selv? Du må melde fra til barnevernet så gutten kan få bo et sted der noen bryr seg om ham. Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg rett og slett hadde tatt gutten med meg derfra og latt ham bo hos meg.

Jeg skulle ønske, men jeg studerer og bor hjemme hos egen far enda. Har ikke spart opp nok til å kunne bo alene, og hvis jeg husker riktig så må man vel det for å kunne adoptere. Ville uansett ikke gått av mange praktiske grunner. Det som i så fall ville skjedd var at han ville flyttet permanent til mor.

Og mor er ansvarsfull, snill og grei. Kanskje litt kontrollerende og dårlig med tiden, men stesønn trives hos henne. 

Anonymkode: 30a3b...07b

[DrueSmoothie]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg vet det. Det virker bare så fjernt; noen dager så er hun jo kjempesnill mot alle, baker kaker og boller, tar oss med til Hunderfossen osv... Og andre dager (de fleste dager) må vi tråkke på eggeskall rundt henne.

Det store problemet er at hun er god på å skjule det. I offentligheten er hun perfekt kledd og sminket med et strålende smil og gode manerer. Tuller og skratter og er kjempegrei.

Innad lukkede dører er det en helt annen sak, og jeg vet ikke HVORDAN jeg kan BEVISE ovenfor barnevernet at hun har "to forskjellige" personligheter. 

Anonymkode: 30a3b...07b

Du skal ikke bevise noe som helst. Du skal sende inn en bekymringsmelding, vær gjerne anonym hvor du forteller om det du skriver her. Så kan jo moren din tro at det f eks er noen på skolen som har fanget det opp etc. For du vet jo IKKENOE om dette og er veldig overrasket

Så er det barnevernet som skal utrede dette. Og de vil bla ta en prat med stesønnen, alene, hvor han får ro til å snakke uten at noen byter inn eller er der så han ikke tør å si noe.

Min venninne var i en sak nå nylig (ikke i nærheten av din sak), da barnenes far etter de gikk fra hverandre hadde ett voldsomt temperament, og hun merket at barna kviet seg for å reise til han etc. Så hun tok selv kontakt med familievernkontoret for å få hjelp, og det første de gjorde var å snakke med barna, uten de voksne tilstede. Og hun har bare gode opplevelser med det. Det samme med stesønnen jeg hadde, han ble også hørt uten hverken mor eller far tilstede og fikk si sin versjon av saken.

Det er ganske normalt at et barn vil forsvare sine foreldre, selv om de er aldri så kjipe med han, og dette er de nok fullt klar over, og stiller nok også spørsmål deretter. 

Endret 9. april 2021 av DrueSmoothie

[AnonymBruker]

Når jeg leser lista på nytt er det vel ikke egentlig SÅ ille. Man kan jo overleve med det, kan man ikke?

Noen dager er jeg en cm fra å rapportere, mens andre dager synes jeg det ikke høres så ille ut. Barnevernet er jo for barn som virkelig er mishandlede, og jeg vet ikke hva som kvalifiseres som mishandling! Kan også forestille meg at stesønn ikke tørr å si noen ting (eller kanskje ikke oppfatter det som dårlig) og saken blir henlagt...

 

Anonymkode: 30a3b...07b