Søvnproblemer hos barn

[dyptvann]

Vi har et barn som er ca fem måneder i disse dager som suger all livskraften ut av mor og far der vi går rundt som følelsestomme zombier. 

Krabaten sover ufattelig dårlig og har inntil nylig kun sovet i vogn i bevegelse eller i vippestol på dagtid. Jeg skriver nylig, for nå har hun sluttet med det og. Så fort bevegelsen har stoppet har hun våknet. På kveldstid bruker mor og far (mest mor) opptil tre timer for å få henne til å legge seg. Det går i bading, amming, byssing og synging. I løpet av natten våkner barnet enten hver time og må ammes eller våkner midt på natten, er lys våken og ligger og pludrer. Det har vært helt ekstremt siden medio februar og vi begge er helt utslitte. Far sover på gjesterom da det er lite/ingenting som han kan gjøre siden barnet uansett krever amming. Dette er gjort for å prøve å fordele den energien vi har i forskjellige kurver, men dette gjør også at far føler seg utilstrekkelig. 

Selv med de utfordringer vi har med å få hun til å sove, sover hun de tre anbefalte lurene på dagtid. 

De klassiske tipsene vi får, er at vi må senke servicetilbud på kveldstid (samtidig ønsker vi ikke å bruke Ferbers metode) eller å gi grøt før leggetid (jeg er så ufattelig lei dette tipset), for barn sover så godt når de er mette. Vi prøver å gi grøt, men foreløpig er ikke grøt en favoritt. 

Ordtaket "sover som et barn" er mer en torturmetode for oss enn en beskrivelse av at barnet sover godt. Mor viser tegn til barseldepresjon (det hjelper ikke akkurat at hele fuckings Norge er stengt ned og dagene i permisjon blir ekstra lange og kjedelige).

Mangel på søvn går åpenbart utover forholdet mellom mor og far og små bagateller kan bli gjenstand for krangel/misnøye. 

Hva gjør vi? Hvordan kommer vi ut av denne spiralen? 

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å vite hva du legger i «ufattelig dårlig», det er jo veldig vanlig med sånne problemer i denne alderen. Hvor lange er lurene på dagen og hvor mye sover hun totalt på dagtid? Når legges hun for kvelden? Dette kan godt være 4 month sleep regression fortsatt, det kan være for kort våkentid, for lange/sene lurer etc. Nattesøvnen var helt lik for vår i denne alderen, det var vanvittig slitsomt. Vi hadde masse søvnproblemer frem til 6 mnd alder, det ble stabilt bedre fra da, men vi startet med little ones søvnprogram da vår var ca 3 mnd, da fikk vi veldig praktiske løsninger på å sove i egen seng og kutte eksterne søvnassosiasjoner (ikke skrikekur, var der hele tiden og trøstet) samt fast timeplan for lurer med våkentid som gjorde at dagsøvnen ble veldig mye enklere. Kan ikke love at søvnen mirakuløst blir bedre men det var veldig greit å ha noe håndfast å forholde seg til, det kan jo også for eksempel være fars «prosjekt» sånn at han føler han hjelper til. Ellers hjalp det veldig for meg å komme meg ut i frisk luft på dagtid, måtte liksom det for å overleve. Og tegn til depresjon får du bare ta tak i og be om hjelp for så snart du kan, viktig at du klarer å fungere i hverdagen ❤️

Anonymkode: ca8a9...871