Usynliggjøring fra kollega

[AnonymBruker]

Jeg opplever stadig å bli usynliggjort av en kollega på jobben. Han unnlater konsekvent å nevne mitt bidrag når ting skal presenteres, og virker som han tror jeg ikke har noen særlig kompetanse (forteller meg f.eks hvordan jeg skal gjøre ting, selv om jeg egentlig har bedre greie på det enn han). Jeg har kanskje vært litt for naiv og har tenkt at dette vil ordne seg over tid når han ser at jeg er grei og at jeg kan det jeg driver med, men det blir ikke bedre. 
Problemet er at det er veldig vanskelig å si fra uten å virke selvopptatt. At han «glemmer» å nevne meg når han presenterer ting er jo i og for seg en bagatell, men når det er helt konsekvent så er det ganske irriterende. Han kommer garantert til å nekte for det, så jeg lurer på om noen har noen gode råd om hvordan man kan ta tak i dette?

Anonymkode: 49039...900

[Doge]

Ta det opp med han eller nærmeste leder, med eksempler. 

[AnonymBruker]

Veldig interessant tema! Har opplevd det samme. Følger...

Forresten, tror ikke at det er en god idé å ta det opp med ledelsen. Da oppleves man som "vanskelig" eller "barnslig". 

Anonymkode: 37664...671

[AnonymBruker]

Gå til verneombud og tv. Så får de ta en prat med vedkommende. Man skal oppføre seg profesjonelt på jobb. Dusten der er en liten drittunge

Anonymkode: 621f8...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gå til verneombud og tv. Så får de ta en prat med vedkommende. Man skal oppføre seg profesjonelt på jobb. Dusten der er en liten drittunge

Anonymkode: 621f8...802

Men føler det blir veldig overkill å gå til leder eller verneombud? Jeg er ganske sikker på at jeg da blir oppfattet som sutrete. Det er jo ikke så alvorlig, det er ikke snakk om direkte mobbing eller trakassering.

Jeg vurderer å ta det opp direkte med han, men siden han innerst inne er en liten unge (enig der), så er jeg usikker på hvordan han tar det. Hvor direkte bør man være i så fall?

Anonymkode: 49039...900

[Sessan_]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men føler det blir veldig overkill å gå til leder eller verneombud? Jeg er ganske sikker på at jeg da blir oppfattet som sutrete. Det er jo ikke så alvorlig, det er ikke snakk om direkte mobbing eller trakassering.

Jeg vurderer å ta det opp direkte med han, men siden han innerst inne er en liten unge (enig der), så er jeg usikker på hvordan han tar det. Hvor direkte bør man være i så fall?

Anonymkode: 49039...900

Har du en god kollega i avdelingen/gruppa di som du kan lufte dette for? Kanskje den kollegaen legger merke til det hvis du nevner det? I så fall kan denne kanskje bli din «allierte» som kan korrigere han underveis?
«Anders, du glemte Berit sitt bidrag.»

«Nå glemte du å nevne Berit sitt bidrag igjen Anders.»

«Også må vi ikke glemme Berit sitt bidrag, som var veldig viktig for prosjektet. Jeg vet ikke helt hvorfor du glemmer det hver gang Anders?»

Dette krever selvfølgelig en god alliert, som er trygg på seg selv og tør å stå i det da. Men gjort riktig så kan dette bli ganske ubehagelig for Anders, hvis han outes og tas på det i plenum hele tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gå til verneombud og tv. Så får de ta en prat med vedkommende. Man skal oppføre seg profesjonelt på jobb. Dusten der er en liten drittunge

Anonymkode: 621f8...802

Hei,

Verneombud har ingen oppgave å løse 1-1 konflikter. Hvis fler opplever dette så tar vo tak i det. Men prat gjerne med vo så vo er klar over situasjonen. Kanskje fler har tatt opp med vo? Da må vi ta det videre. Selv har jeg faste møter med leder og tar opp ting som rører seg på avd. så leder er klar over stemninger/misnøye/ positive tilbakemld osv. 

Men vo kan evt bli med om støtte hvis personen skal ta det med leder. 

Anonymkode: 6ae8e...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men føler det blir veldig overkill å gå til leder eller verneombud? Jeg er ganske sikker på at jeg da blir oppfattet som sutrete. Det er jo ikke så alvorlig, det er ikke snakk om direkte mobbing eller trakassering.

Jeg vurderer å ta det opp direkte med han, men siden han innerst inne er en liten unge (enig der), så er jeg usikker på hvordan han tar det. Hvor direkte bør man være i så fall?

Anonymkode: 49039...900

Sånne hendelser irriterer og skaper misnøye og irritasjon blant kollegaer. Skal ikke bagatellisere det, for over tid bygger det seg opp irritasjon.

Anonymkode: 6ae8e...1a9

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplever stadig å bli usynliggjort av en kollega på jobben. Han unnlater konsekvent å nevne mitt bidrag når ting skal presenteres, og virker som han tror jeg ikke har noen særlig kompetanse (forteller meg f.eks hvordan jeg skal gjøre ting, selv om jeg egentlig har bedre greie på det enn han). Jeg har kanskje vært litt for naiv og har tenkt at dette vil ordne seg over tid når han ser at jeg er grei og at jeg kan det jeg driver med, men det blir ikke bedre. 
Problemet er at det er veldig vanskelig å si fra uten å virke selvopptatt. At han «glemmer» å nevne meg når han presenterer ting er jo i og for seg en bagatell, men når det er helt konsekvent så er det ganske irriterende. Han kommer garantert til å nekte for det, så jeg lurer på om noen har noen gode råd om hvordan man kan ta tak i dette?

Anonymkode: 49039...900

Hersketeknikker...han vet sannsynligvis at du er dyktig, men han må sørge for at du ikke virker dyktigere enn han fordi han er faglig svakere enn deg.

Begynn å sett grenser ved å sette han på plass. Når han driver med mansplaining så "takk for informasjon, men du trenger ikke å forklare meg noe jeg allerede vet".

En annen måte er å bruke alle ressurser og kunnskaper du har til å gjøre en så god jobb at de skjønner at det er han som er faglig svak. Du må tørre å ta litt plass.

En annen vei er rett og slett bare å la det gå inn det ene øret og ut det andre mens du søker nye jobber.

Anonymkode: 7f33d...b27

[AnonymBruker]

Hvorfor er det hele tiden han som skal presentere når det også er basert på ditt bidrag? Dere burde jo vekslet på dette slik at det ikke fremstår som at det er han som gjør alt. 

Andre måter å sørge for at ditt arbeid blir markert som ditt er f. eks. usynlig digitalt vannermerke i dokumenter/arbeider og/eller at du formulerer ting på en slik måte at "alle" skjønner at det er du som har laget/stått for arbeidet. Akkurat det krever nok at det er en bedrift der folk har vært i jobb en stund og jobbet sammen med en viss kontinuitet slik at man kjenner hverandre på hvordan man beskriver ting både muntlig og skriftlig. Det fungerer ikke så bra i veldig store bedrifter der de færreste kjenner hverandre inngående eller der det er høyt gjennomtrekk, men det kan jo kanskje være en mulighet der du jobber. 

En annen mulighet er å ta det opp direkte, noen ganger er en nødt til å konfrontere hvis ingenting annet hjelper. Og da er det som regel bedre å vise seg voksen å ta det opp med den det gjelder før man løper til ledelsen. Hvis det fortsatt ikke fungerer så får man velge om man skal ta kampen med fagforening/ledelse eller søke ny jobb. 

Anonymkode: 71a0a...507

[AnonymBruker]

Neste gang han utelater deg fra noe du har et betydelig bidrag i så går du bort til ham og gir beskjed. "Truls, neste gang du presenterer vårt arbeid så nevner du meg på linje med de andre."

Ikke noe "beklager om jeg har missforståt eller overreagerer, men du skjønner jeg opplever... unnskyld blablabla". 

Ta plassen din og ikke vent på at andre skal gi den til deg. Du trenger ikke være krass, kritisk eller sur i stemmen, men gi en kort og klar beskjed. Hvor du ikke beklager at du tar det opp eller forklarer at du ber om det. Menn gir beskjeder. De ber ikke, spør ikke, unnskylder ikke. De tar plassen. 

Anonymkode: 964df...ec1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Neste gang han utelater deg fra noe du har et betydelig bidrag i så går du bort til ham og gir beskjed. "Truls, neste gang du presenterer vårt arbeid så nevner du meg på linje med de andre."

Ikke noe "beklager om jeg har missforståt eller overreagerer, men du skjønner jeg opplever... unnskyld blablabla". 

Ta plassen din og ikke vent på at andre skal gi den til deg. Du trenger ikke være krass, kritisk eller sur i stemmen, men gi en kort og klar beskjed. Hvor du ikke beklager at du tar det opp eller forklarer at du ber om det. Menn gir beskjeder. De ber ikke, spør ikke, unnskylder ikke. De tar plassen. 

Anonymkode: 964df...ec1

Veldig gode poenger. Viktig å ikke la seg plukke på nesen.

TS: Kolleagen din er en kødd for å si det på godt norsk. Sett skapet på plass selv om det kan oppleves vanskelig. Du kommer lenger med å sette grenser der og da enn å løpe til ledelsen/tillitsvalgt.

Anonymkode: 7f33d...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men føler det blir veldig overkill å gå til leder eller verneombud? Jeg er ganske sikker på at jeg da blir oppfattet som sutrete. Det er jo ikke så alvorlig, det er ikke snakk om direkte mobbing eller trakassering.

Jeg vurderer å ta det opp direkte med han, men siden han innerst inne er en liten unge (enig der), så er jeg usikker på hvordan han tar det. Hvor direkte bør man være i så fall?

Anonymkode: 49039...900

Jo, dette er faktisk en form for trakassering. Veldig ofte brukt av ledere. Det er for å vise makt, for å sette deg på plass. Så her må du bruke makt tilbake. Neste gang legger du frem arbeidet dere har gjort. Og du legger tydelig velt på ditt bidrag. 

Konsekvensene av å la dette skure og gå, er ikke bare at det blir kjipt å gå på jobb, men faktisk at du kan bli hengende etter lønnsmessig og karrieremessig. Mange måler arbeidet som blir gjort og tar det med inn i lønnssamtaler og i vurderingen av hvem som skal rykke opp i stilling. Så ta plassen din. 

Anonymkode: 72198...d9f