Skummelt med opplæring..

[AnonymBruker]

Blah.. jeg føler meg så liten og dum i opplæringssituasjonen på den nye jobben. Veldig glad for ny jobb, har vært sykmeldt for angst og depresjon for to år siden, klart å jobbe deltid et år nå, og nå har jeg startet i ny jobb. Har det bedre, men kjenner angsten og litt vanskelig å konsentrere meg.. og arbeidsgiver vet selvfølgelig ikke om mine utfordringer. Presser meg igjennom, og det blir nok lettere når jeg bare kan sitte med jobben for meg selv. Men hodet mitt tenker når jeg får instrukser «følg med!» «konsentrer deg» «se ut som du konsentrerer deg». Uff.. jeg hater opplæring. føler meg så dum og som en belastning.. Noen som har kjent på det samme? noen som har noen gode råd, eller oppløftende ord? 

 

Anonymkode: 6c77a...2b3

[AnonymBruker]

Synes de snakket til deg veldig frekt oC nedlatende. Forstår godt at angst kan dukke opp igjen i slike situasjoner hvor du er i opplæring, men ingen som skal snakke sånn til nye kollegaer!!! Skulle tro de var ute etter å få deg til å mistrives. Håper det bedrer seg for deg ts ❤️ Ellers ville jeg kanskje ikke blitt i den jobben. Å bli snakket slik til er nedverdigende. Og du fortjener mye bedre! Lykke til. 

Anonymkode: 2aac1...c82

[AnonymBruker]

Hva slags jobb er dette? Det høres ikke veldig konstruktivt ut at de bjeffer kommandoer til deg. 

Anonymkode: 17e51...a4d

[AnonymBruker]

Var det ikke i hodet til TS de kommandoen kom da? Ikke fra kollegaene vel...

Anonymkode: 24075...02e

[AnonymBruker]

Jeg tenker du gjør lurt i å snakke med sjefen. Fortell kort om problemene (tidligere problemer?) og forklar at det gjerne er derfor du kan se litt sliten ut / ukonsentrert osv. Hvis det stemmer at det ser ut som du ikke følger med i det hele tatt, så kan jo de som gir deg opplæring gå til sjefen selv. Da er det greit å være i forkant. Det er også lettere for sjefen å ta hensyn og det blir gjerne lettere i fremtiden å ha en åpen dialog når du først har klart å manne deg opp. 

Anonymkode: c1338...b70

[Taluno]

Det beste rådet er å prøve slutte snakke deg selv ned. 

Noe av det jeg lærte i terapi var at det er ingen som snakker så stygt om deg, eller tenker så stygt om deg, som det du selv gjør. Det er ingen som er så kritisk til deg som det du selv er. 

Jeg har selv vært hardt rammet av angst, og jeg har også hatt folk på opplæring. Noen har behov for lang tid til opplæring, og må bli forklart ting med teskje hundre ganger, det har aldri plaget meg når jeg har lært opp folk. At folk ser fraværende ut plager meg heller ikke, for det er krevende være ny i jobb, og det er mye som skal prosesseres. Det jeg ikke aksepterer er om nyansatte sitter med nesa i telefonen når jeg prøver lære de ting. 

Det er kun helt elementære ting jeg forventer folk skal skjønne etter få beskjeder, som f.eks lås døra når du stenger, stemple inn/ut, ta ut søpla på slutten av dagen, kom tidsnok og gi beskjed ved forsinkelser/fravær.