Frykt med tanke på å få et barn til

[AnonymBruker]

Hei.

Da jeg ble gravid med første barnet mitt, fikk jeg hyperemesis og jeg trodde oppriktig at jeg ikke skulle klare meg! På det verste måtte jeg kave meg ned på legekontoret til fots med spypose, kollapset der og ble kjørt med ambulanse til sykehuset.

Etter denne opplevelsen, føler jeg meg ganske traumatisert og jeg kjenner på en enorm frykt for å bli gravid igjen og gjenoppleve dette!

Nå er mini snart 5 år og snakker konstant om babyer både hjemme, i barnehagen og hos besteforeldre. Jeg ble kjæreste med bestevennen min i 2018 (kjent hverandre siden 2011), vi har vært forlovet siden slutten av 2019 og skal gifte oss juli 2021, og vi tenker veldig mye på fremtiden sammen.

Han har snakket mye om at det å få barn er noe han ønsker å få oppleve sammen med meg fra starten av, siden han ikke kom inn i bildet før mini her var 1,5 år.

Jeg kjenner at jeg gruer meg og er veldig redd, selv om ønsket er veldig sterkt til stede hos meg også.

Har dere noen råd? 🙏

Anonymkode: c1e68...4f1

[AnonymBruker]

Jeg hadde også hyperemesis i forrige svangerskap og føler med deg.

Denne gangen har jeg bare mye kvalme og oppkast, men overhodet ingenting som første gangen. Og det føles som det blir litt mindre for hver uke (noe hyperemesisen aldri gjorde). Om du virkelig vil, så prøv. Men ikke gjør det om det bare er for ungen og mannen.

Anonymkode: 089bc...358

[AnonymBruker]

Uten at jeg husker tallene helt, vet jeg at det økt sannsynlighet for å få hyperemesis igjen når man har hatt det, men det det likevel er størst sjanse for at man ikke får det igjen i senere svangerskap. 

Jeg hadde det i første svangerskap. Og jeg var også redd andre gang. Jeg var plaget av kvalme og oppkast i andre svangerskap også, men det ble absolutt ikke like alvorlig. Jeg var innlagt for væskebehandling én gang det svangerskapet, i uke 8, tror jeg, og akkurat da var jeg helt fortvilt og forventet et mareritt de neste månedene. En lege jeg snakket med da, sa at man kan forvente å være kvalm i neste svangerskap når man har hatt ekstrem kvalme, men at det sannsynligvis ikke blir like ille, og at jeg fortsatt kunne håpe på betydelig bedring de neste ukene. Og jeg ble betydelig bedre også, en del kvalm og kastet opp innimellom fram til fødsel, men med daglige kvalmefrie perioder og dager uten oppkast.  

Anonymkode: ab620...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har snakket mye om at det å få barn er noe han ønsker å få oppleve sammen med meg fra starten av

Har du snakket med han hva det muligens vil si i ditt tilfelle? Altså hvilken start det blir? Kommer han til å stille opp og ta seg av 5-åringen hvis du er nede for telling eller må far ta 100%?

Siden han sier at han ønsker å oppleve dette sammen med deg, ser han for seg en hyggelig graviditetstid hvor hans innsats blir å være en helt som kjører ut midt på natta og kjøper sjokolade til deg?

Jeg mener faktisk ikke å være negativ, men jeg hadde i hvert fall tatt lettere på det hvis mannen virkelig forsto worst case scenario.

Anonymkode: 6a7cd...e04

[AnonymBruker]

Jeg har slitt veldig med å prate om det med noen, men vi snakket om det her om dagen og jeg forklarte godt hvordan jeg opplevde det. Han ble veldig emosjonell og syntes det var veldig synd at jeg opplevde det slik, og han hadde full forståelse for at jeg synes det er skummelt og at om jeg ikke klarer å ta sjansen igjen så er det også helt greit.

Han virker veldig klar på at han vil ta ansvar for 5-åringen, hjemmet og støtte meg så godt han kan. Biologisk far ønsker ikke å være inne i bildet, og har ikke vært det siden barnet var 1 år så her er det bare oss to.

Anonymkode: c1e68...4f1

[AnonymBruker]

Går det an å ta en prat med lege eller jordmor i forkant? Legge en slagplan for hvis du blir like dårlig? Det er jo ikke sikkert at du blir det, men kanskje hvis dere avtaler hvordan det skal håndteres så blir det mindre skremmende?

Anonymkode: 7ac3c...784