Filofobi (engelsk: philophobia) - frykten for forelskelse. Andre her som har det slik?

[AnonymBruker]

Jeg er en 26 år gammel kvinne , og så lenge jeg kan huske har jeg følt på en enorm sterk frykt når det kommer til forelskelse og det å knytte seg emosjonelt til noen av motsatt kjønn . De positivt ladde følelsene folk flest forbinder med å være forelsket eller betatt av noen , opplever jeg derimot som sterk panikk , en tyngende og trykkende angst hele døgnet med kvalme/ oppkast , voldsom hjertebank , søvnproblemer og null appetitt , og egentlig bare et evig kaos på innsiden som holder på å spise meg opp . . Jeg går til behandling hos en fagperson fra før , men jeg føler ikke jeg klarer å løse opp i denne floken .

For noen uker siden var det en mannlig venn som fortalte han begynte å få følelser for meg . Jeg har en stund kjent på følelser for han tilbake , men har gjort alt i min makt for å skyve dem bort fordi det føles for skremmende og overveldende å forholde seg til . Først ble jeg glad og smigret av betroelsen hans , men noen timer senere ble jeg helt ødelagt av angst og hang over toalettet og kastet opp . Angsten satt i mange dager etterpå . Skulle egentlig møte han noen dager senere, men jeg klarte ikke på grunn av dette . Kan ikke engang se for meg hvordan jeg skal klare å møte han igjen . Det er vanskelig å sette ord på det hele , men jeg kjenner panikken tiltar bare ved tanken på at han hadde kysset meg eller at vi faktisk hadde forsøkt å innlede et forhold . En liten del av meg ønsker det på en måte , men samtidig setter tanken meg helt ut . Bare tanken på å binde seg til han /noen, får meg til å føle meg fanget og kvelt, pluss det jeg beskrev over .  Jeg har ingen anelse om hvordan håndtere dette lengre, og vet ikke hvor lenge jeg holder ut å ha det slik  Er det andre der ute som har det på lignende måte ? Føler meg bare så fryktelig alene om å føle på dette , og hadde bare vært litt godt å høre fra noen som forstår eller kjenner seg igjen . 

Anonymkode: b7aab...034

[AnonymBruker]

Eksen min led nok av noe sånt. Selv om vi faktisk var sammen, så virker det som han håndterte det ved å tenke at han kunne slå opp. 

Anonymkode: 32ad4...da6

[Emma_123]

Uff, vennen, dette kan ikke være lett å leve med. Det er kjempefint at du allerede prater med en fagperson og er utforskende om temaet og prøver å finne ut av det. 

Jeg har og har hatt deler av dette selv.  Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å føle seg kvelt og fanget av bare tanken på å binde seg til noen. Som en skrev over her så kan det være litt lettende (faktisk, selv om det er brutalt for den andre parten) å tenke at en kan avslutte relasjonen til den andre når som helst. 

Har en sagt ja til et forhold så kan en avslutte det neste dag. Ikke at det er en kjekk ting, me det er mulig. Du kan stoppe opp og puste akkurat når du kjenner at du trenger det.. du kan ta ting i ditt tempo.. et forhold og forelskelse skal være gøy og deilig. ❤️☀️

 

Du kan gjerne google tilknyttningsstil. 👈🏻 Det finnes en trygg måte å knytte seg til andre på, en angstfull en, en distansert måte osv. 

Når en har en trygg tilknyttningsstil å knytte seg til andre på så føler en glede og trygghet i møte med andre mennesker. Dette er det optimale. De fleste mennesker er sosiale vesener og liker å knytte bånd til andre mennesker.

Ellers tenker det er lurt å ta babyskritt her. En god ting kan være å begynne å forbinde intime relasjoner og forhold med positive tanker og følelser. ❤️For eksempel bevisst utsett deg selv for bilder av par som har det kjekt i lag, kysser, smiler, er forelsket, elsker hverandre. Du kan lese litt dikt om forelskelse og kjærlighet. Du trenger ikke å tenke på et forhold mellom deg og en annen, men bare forhold generelt. Lese historier om dype vennskap. Se på filmer der mennesker knytter tette og gode bånd med hverandre. 

Når du leser, ser og tenker på disse tingene kan du manipulere din egen hjerne til å føle gode følelser rundt noe du nå føler vonde følelser rundt. 

 

Grunnen til at du nå føler vonde følelser rundt intime forhold kan være mange. Noen som har det slik kan ha opplevd virkelig traumatiske ting i barndommen eller i tidligere forhold mens slike som meg ikke har opplevd noe som skiller seg ut sånn helt spesifikt, jeg får bare en fanget-følelse når noen kommer nært på. Det kan derfor her være best å fokusere fremmover, enn bakover i tid. 

Jeg ville helt klart fortalt dette til han som er interessert i deg fordi han kan bli veldig såret av at du virker av og på, han kan få et hekt på deg.  

 

❤️

 

Endret 8. april 2021 av Emma_123
Ordfeil

[AnonymBruker]

Emma_123 skrev (På 8.4.2021 den 19.56):

Uff, vennen, dette kan ikke være lett å leve med. Det er kjempefint at du allerede prater med en fagperson og er utforskende om temaet og prøver å finne ut av det. 

Jeg har og har hatt deler av dette selv.  Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å føle seg kvelt og fanget av bare tanken på å binde seg til noen. Som en skrev over her så kan det være litt lettende (faktisk, selv om det er brutalt for den andre parten) å tenke at en kan avslutte relasjonen til den andre når som helst. 

Har en sagt ja til et forhold så kan en avslutte det neste dag. Ikke at det er en kjekk ting, me det er mulig. Du kan stoppe opp og puste akkurat når du kjenner at du trenger det.. du kan ta ting i ditt tempo.. et forhold og forelskelse skal være gøy og deilig. ❤️☀️

 

Du kan gjerne google tilknyttningsstil. 👈🏻 Det finnes en trygg måte å knytte seg til andre på, en angstfull en, en distansert måte osv. 

Når en har en trygg tilknyttningsstil å knytte seg til andre på så føler en glede og trygghet i møte med andre mennesker. Dette er det optimale. De fleste mennesker er sosiale vesener og liker å knytte bånd til andre mennesker.

Ellers tenker det er lurt å ta babyskritt her. En god ting kan være å begynne å forbinde intime relasjoner og forhold med positive tanker og følelser. ❤️For eksempel bevisst utsett deg selv for bilder av par som har det kjekt i lag, kysser, smiler, er forelsket, elsker hverandre. Du kan lese litt dikt om forelskelse og kjærlighet. Du trenger ikke å tenke på et forhold mellom deg og en annen, men bare forhold generelt. Lese historier om dype vennskap. Se på filmer der mennesker knytter tette og gode bånd med hverandre. 

Når du leser, ser og tenker på disse tingene kan du manipulere din egen hjerne til å føle gode følelser rundt noe du nå føler vonde følelser rundt. 

 

Grunnen til at du nå føler vonde følelser rundt intime forhold kan være mange. Noen som har det slik kan ha opplevd virkelig traumatiske ting i barndommen eller i tidligere forhold mens slike som meg ikke har opplevd noe som skiller seg ut sånn helt spesifikt, jeg får bare en fanget-følelse når noen kommer nært på. Det kan derfor her være best å fokusere fremmover, enn bakover i tid. 

Jeg ville helt klart fortalt dette til han som er interessert i deg fordi han kan bli veldig såret av at du virker av og på, han kan få et hekt på deg.  

 

❤️

 

Tusen takk for svaret ditt og at du viser forståelse , det betyr mye mer enn du tror !!❤ 

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du også skriver , og jeg har googlet litt om tilknytningsstiler men ikke funnet så mye om det . Men jeg fant nettopp en interessant kanal på YouTube , kanskje den kan være noe for deg også å undersøke ? Legger linken her til lista med videoklipp rundt tilknytning og utfordringer der (det er på engelsk) så kan du sjekke ut hvis du vil 😊 

Jeg kan sette fingeren på et par ting som nok påvirker noe i dag , men samtidig er jeg ikke sikker siden jeg har kjent på dette så og si hele livet . Så jeg skjønner liksom ikke hvordan jeg skal overkomme det  Men jeg tar med meg tipsene du kom med , for det var en interessant måte å jobbe på . Og tenker mye handler om å scanne hvilke følelser og tanker som dukker opp når angsten kommer . Jeg vet også at jeg sliter veldig med å sette grenser . (Akkurat den delen har nok noe å gjøre med ting fra barndommen og tidlig ungdomsår). Det føles på et vis som jeg ikke har kontroll , fordi jeg hverken kjenner grensene mine særlig godt og har vansker med å stole på følelsene mine . Dette tror jeg gjør at jeg lett kan ta mindre gode valg (på impuls) og derfor gir meg følelsen av manglende kontroll , siden jeg ikke stoler på meg selv . Rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg føler, og hva som er riktig for meg ..

Men tusen takk igjen, og jeg skal prøve å være mer åpen med vennen min rundt dette. Det skylder jeg han, og det jeg vil minst er å såre han. 

Anonymkode: b7aab...034

[AnonymBruker]

Handler det om å være redd for å forelske seg? Ja, det er jeg alltid redd for. 

Anonymkode: d4218...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Handler det om å være redd for å forelske seg? Ja, det er jeg alltid redd for. 

Anonymkode: d4218...48f

Ja , det har jo med det å gjøre , uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor den enorme frykten tiltrer . 

Hvordan opplever du din redsel for å forelske deg ? Er det noen spesifikke grunner som ligger bak, eller kun mest en sterk følelse av frykt ?

Anonymkode: b7aab...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja , det har jo med det å gjøre , uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor den enorme frykten tiltrer . 

Hvordan opplever du din redsel for å forelske deg ? Er det noen spesifikke grunner som ligger bak, eller kun mest en sterk følelse av frykt ?

Anonymkode: b7aab...034

Jeg personlig er redd for det men i mitt tilfelle har det med ett traume å gjøre så jeg vet ikke om filofobi er det som gjelder da.

Jeg har ødelagt det som kunne ha blitt midt livs kjærlighet pga av det, ei som var forelska i meg. jeg slapp henne aldri inn og kjente følelser for henne men jeg var så redd for å elske henne tilbake og fikk de samme tegnene TS beskrev, 

Da vi var 25 år gikk hun videre og hun skrev senere ett brev til meg at hun hadde vært forelska i meg siden jeg vi var 14 år gamle og sa det altid kom til å være en plass til meg i hjertet hennes og var så lei seg for at jeg aldri så henne.

Jeg så henne og hadde følelser for henne men var alt for redd til å forelske meg.  jeg vill bare kontrollere følelsene og fikk de samme følelsene som TS beskrev,  jeg var så redd og det er noe som i voksen alder har gjort at jeg har blitt svært ensom.

Vi er begge i midten av 30årene nå hun er gift idag med en mann som jeg kjenner og han er en god ektemann og en god far og en real kar på alle mulige måter, når jeg så henne for to år siden så jeg smilet hennes ett mer trist smil når hun så meg og det gjør vondt i sjela.

Så TS hvis du tror du sliter med noe sånt så oppsøk hjelp og snakk men profesjonell ikke gjør samme tabbe som jeg gjorde å bare prøv å leve med det.

Jeg hadde ett traume som jeg først nå har klart bearbeide etter mye graving i blant minner.




 

Anonymkode: d4ee5...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja , det har jo med det å gjøre , uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor den enorme frykten tiltrer . 

Hvordan opplever du din redsel for å forelske deg ? Er det noen spesifikke grunner som ligger bak, eller kun mest en sterk følelse av frykt ?

Anonymkode: b7aab...034

Takler forelskelse svært dårlig. Liker ikke følelsen. Hver gang jeg opplever å få følelser for noen, så fortrenger jeg det så mye at jeg nærmest føler meg aseksuell til slutt. Hvis jeg ikke klarer å fortrenge følelsene så oppfører jeg meg dårlig og prøver å få vedkommende til å mislike meg. 

Anonymkode: d4218...48f

[Trolltunge]

Ikke akkurat, men jeg har aldri virkelig satt pris på å være nyforelsket. Jeg hater den usikkerheten som er i starten av en relasjon, før man virkelig vet om det er verdt å satse på. 

Det er en følelse av å ikke ha kontroll på tanker og følelse, og uvisshet om dette er lurt eller ikke. Vil jeg bli såret? Vil jeg ende opp med å såre en person? 

Før noe er sikkert er det bare ekkelt usikkert, og visshet om at bare en av oss kanskje faller skikkelig, den andre ender såret, synes jeg er grusom. Uansett hvem som skulle ende såret. 

Jeg liker først å være forelsket når forholdet har kommet seg over første fase, hvor det gjerne er veldig mange følelser, men også svært mye usikkerhet på om dette virkelig er rett for begge. 

Endret 10. april 2021 av Trolltunge

[Marsipanmor]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2021 den 15.11):

Tusen takk for svaret ditt og at du viser forståelse , det betyr mye mer enn du tror !!❤ 

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du også skriver , og jeg har googlet litt om tilknytningsstiler men ikke funnet så mye om det . Men jeg fant nettopp en interessant kanal på YouTube , kanskje den kan være noe for deg også å undersøke ? Legger linken her til lista med videoklipp rundt tilknytning og utfordringer der (det er på engelsk) så kan du sjekke ut hvis du vil 😊 

Jeg kan sette fingeren på et par ting som nok påvirker noe i dag , men samtidig er jeg ikke sikker siden jeg har kjent på dette så og si hele livet . Så jeg skjønner liksom ikke hvordan jeg skal overkomme det  Men jeg tar med meg tipsene du kom med , for det var en interessant måte å jobbe på . Og tenker mye handler om å scanne hvilke følelser og tanker som dukker opp når angsten kommer . Jeg vet også at jeg sliter veldig med å sette grenser . (Akkurat den delen har nok noe å gjøre med ting fra barndommen og tidlig ungdomsår). Det føles på et vis som jeg ikke har kontroll , fordi jeg hverken kjenner grensene mine særlig godt og har vansker med å stole på følelsene mine . Dette tror jeg gjør at jeg lett kan ta mindre gode valg (på impuls) og derfor gir meg følelsen av manglende kontroll , siden jeg ikke stoler på meg selv . Rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg føler, og hva som er riktig for meg ..

Men tusen takk igjen, og jeg skal prøve å være mer åpen med vennen min rundt dette. Det skylder jeg han, og det jeg vil minst er å såre han. 

Anonymkode: b7aab...034

Den YouTube-kanalen du fant er helt gull! Den har gitt meg så mye innsikt og forståelse for meg selv og andre på mange måter:) 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Jeg har hatt frykt for intimitet (først og fremst mentalt - men fysisk henger jo litt sammen med det om det ikke bare er helt rent seksuelt) for avvisning, for å avvise, for tapsfølelser (miste noen man har blitt glad i - grunnet død, utroskap, bli dumpet) ... og etterhvert har det gjort sitt til at jeg nektet meg selv å bli forelsket også. Type sykelig ... unngikk alle situasjoner hvor jeg kunne havne 1-1 med noe som bare hadde minimal sjanse for kunne føre til «et eller annet». Vi snakker store deler av livet - er midt i 40-åra nå, så ca 20 år kanskje. Men nå ser der ut til å ha gått over, heldigvis 🙂

Anonymkode: 2b411...c90

[sangdame]

Hei og det er jo lenge siden dette emnet ble tatt opp her. Men jeg leste dette nå, og strever med det samme! Ble veldig glad for å lese om dette. Hvordan har det gått med deg som startet denne tråden? Fulgte du rådene, og var de til hjelp?