Flytte ut av bonusfamilien?

[AnonymBruker]

Hei

 

jeg og min sønn flyttet sammen med min samboer og hans sønn for 2,5 år siden. 
Min sønn måtte bytte skole, selvom vi bare flyttet 1 min unna med bil. Han kjente mange på de nye skolen og fetteren hans gikk også på den nye skolen. Så følte det var bra for van å komme på en større skole der van kjente mange. 
min sønn går i 4. klasse. 
 

barna digger hverandre og er som bestevenner, de er like i alder og kjente hverandre fra før. 
 

nå har jeg kommet til ett punkt der jeg egentlig ikke vil bo med samboer mer. Han er ikke den jeg trodde og klarer ikke å gi meg det jeg trenger. Jeg trenger og fortjener å føle meg elsket og likt. Han er den mest følelsesløse personen jeg noen gang har møtt. Han ser ikke meg og tar meg for gitt. Heller ikke noen god bonuspappa. Det er alltid jeg som lager probelemer og hans x er alltid den snille selvom hun har opført seg ufint. Lei av å være tre i dette forholdet. Han har endret seg veldig. Jeg eier fremeles en leilighet der vi bodde før, og lengter etter den og det å ha mitt eget. Nå bor vi ett hus som hans x pusset opp innvendig og alt er valgt av henne. Noe han ikke ser problemer med, men føler at det ikke er mitt. 
 

1. skal vi bli boende i området her vi er nå, selge leiligheten jeg har også heller kjøpe noe nytt. Sønnen min fortsetter da på skolen

 

2. skal vi flytte tilbake til leiligheten jeg nå leier ut. Da må sønnen min bytte skole igjen. Han har fremdeles venner han møter fra den famle skolen og en av hans beste venner er der

 

3. skal vi flytte tilbake til leiligheten, men at han fortsetter på skolen han går på nå? Er jo alltid best å bo i samme område som de i klassen, men noen av de må vi uansett kjøre bil til. Og han har jo venner ved gamle leiligheten også. 
 

jeg føler meg som verdens verste mamma, alt er bare kaos nå. Jeg satset på kjærligheten, og vet man alltid må ta noen sjangser. Men angrer skikkelig, da jeg virkelig hadde det supert på alle områder i den leiligheten og livet vi hadde. Bortsett fra en mann da😀.  Jeg er kjempe glad jeg fremdeles har leiligheten og bare har leid den ut. Må gjøre det som er best for sønnen min nå. Jeg vil ikke spørre han hva han vil, for han skjønner ikke konsekvenser av ting. Vet han savner gamle venner, men jeg mener bestemt at han har flere venner på den skolen han har nå. 
 

noen som har vært i Samme situasjon ? 

Anonymkode: 3deda...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg vil ikke spørre han hva han vil, for han skjønner ikke konsekvenser av ting.

Dette er jeg uenig i. Nei, han trenger ikke å bestemme hvor dere skal bo, men du kan vel spørre litt mer generelt? Om han likte den gamle skolen bedre enn den nye osv? Eller om han hadde ønsket å bytte tilbake til den gamle skolen hvis det var mulig?

Anonymkode: 6425a...52f

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal spørre sønnen din, jeg 🤷‍♀️

Anonymkode: 14b15...0c5

[Raven.Writingdesk]

Du må spørre sønnen din når du gir beskjed om at forholdet er over også håper jeg du holder deg unna mannfolk lenge nok til å gi ungen din en stabil oppvekst, for gjør du dette igjen så er det omsorgssvikt. 

[AnonymBruker]

Du kan vel søke om å beholde skoleplassen selv om du flytter ett minutt unna med bil?

Anonymkode: e9222...46c

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

Du må spørre sønnen din når du gir beskjed om at forholdet er over også håper jeg du holder deg unna mannfolk lenge nok til å gi ungen din en stabil oppvekst, for gjør du dette igjen så er det omsorgssvikt. 

Nå er du veldig urettferdig. Hvis hun er alene med sønnen, uten far inne i bildet, er det ikke akkurat slik det er for 50/50-foreldre som kan få vært fulltids kjærester halvparten av tiden. 

Anonymkode: e9222...46c

[Nooni]

Jeg syns også at du skal snakke med sønnen din om dette, for uansett hva som skjer og dere ikke flytter lengre bort en leiligheten du eier, så kan han fortsette å gå på den skolen han går på nå. Hvis det er det han vil (men det vet du jo ikke før du snakker med han) 

Endret 8. april 2021 av Nooni

[GammelKaktus]

Jeg hadde aldri tatt en avgjørelse angående dette uten at jeg hadde tatt en prat med sønnen min om det først. Han er for øvrig og fjerdeklassing, men det spiller egentlig ingen rolle. Jeg hadde tatt den praten uansett hvilken klasse han gikk i, dette er jo noe som gjelder han og. 

 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå er du veldig urettferdig. Hvis hun er alene med sønnen, uten far inne i bildet, er det ikke akkurat slik det er for 50/50-foreldre som kan få vært fulltids kjærester halvparten av tiden. 

Anonymkode: e9222...46c

Jeg er urettferdig.... Denne gutten var ca 6-7 år når han fikk en ny familie inkludert en stebror han er bestevenn med. Prisen han betalte for mors kjærlighetsforhold som 6-7 åring er at han måtte flytte fra hjemmet sitt og bytte skole. Han mister dermed tryggheten knyttet til lærere, medelevene m.m.

Nå har mor funnet ut (etter «hele» 2,5 år som samboer) - at dette gidder hun ikke lilevel. Så nå må lillegutt som er 8-9(?) pakke snippeska si og ta forvel med bestevenn/stebror, hjemmet og stefar. Ja, og kanskje skolen også da. 
 

Nei, det er nok ikke jeg som er urettferdig.
 

Det er et lite barn som betaler en skyhøy pris for at mors kjærlighetsliv gikk ad undas, og da er det bare rett og rimelig at gutten skal slippe å gå gjennom dette en gang til.

Skal mor ha ny kjærest bør de ikke bli sambo før gutten er godt opp i tenårene. Ting kan skje, fair enough, men det er en grunn til at det heter «klok av skade». Er dog dessverre ikke alle som blir så særlig klok, selv ikke en gang når de drasser med seg ungene inn i skaden. 

Endret 8. april 2021 av Raven.Writingdesk

[A-hunter]

Raven.Writingdesk skrev (4 minutter siden):

Jeg er urettferdig.... Denne gutten var ca 6-7 år når han fikk en ny familie inkludert en stebror han er bestevenn med. Prisen han betalte for mors kjærlighetsforhold som 6-7 åring er at han måtte flytte fra hjemmet sitt og bytte skole. Han mister dermed tryggheten knyttet til lærere, medelevene m.m.

Nå har mor funnet ut (etter «hele» 2,5 år som samboer) - at dette gidder hun ikke lilevel. Så nå må lillegutt som er 8-9(?) pakke snippeska si og ta forvel med bestevenn/stebror, hjemmet og stefar. Ja, og kanskje skolen også da. 

Det er et lite barn som betaler en skyhøy pris for mors at kjærlighetsliv gikk ad undas, og da er det bare rett og rimelig at gutten skal slippe å gå gjennom dette en gang til. (kuttet)

+ 1

Kvinner i dag ser på de små barna sine som en koffert de kan drasse etter seg fra mann til mann.

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

nå har jeg kommet til ett punkt der jeg egentlig ikke vil bo med samboer mer. Han er ikke den jeg trodde og klarer ikke å gi meg det jeg trenger. Jeg trenger og fortjener å føle meg elsket og likt. Han er den mest følelsesløse personen jeg noen gang har møtt. Han ser ikke meg og tar meg for gitt. Heller ikke noen god bonuspappa.

Hva av dette kunne du ikke funnet ut før du flyttet inn? Hvorfor hastet det så fryktelig?

[Brunello]

Raven.Writingdesk skrev (6 minutter siden):

Jeg er urettferdig.... Denne gutten var ca 6-7 år når han fikk en ny familie inkludert en stebror han er bestevenn med. Prisen han betalte for mors kjærlighetsforhold som 6-7 åring er at han måtte flytte fra hjemmet sitt og bytte skole. Han mister dermed tryggheten knyttet til lærere, medelevene m.m.

Nå har mor funnet ut (etter «hele» 2,5 år som samboer) - at dette gidder hun ikke lilevel. Så nå må lillegutt som er 8-9(?) pakke snippeska si og ta forvel med bestevenn/stebror, hjemmet og stefar. Ja, og kanskje skolen også da. 
 

Nei, det er nok ikke jeg som er urettferdig.
 

Det er et lite barn som betaler en skyhøy pris for at mors kjærlighetsliv gikk ad undas, og da er det bare rett og rimelig at gutten skal slippe å gå gjennom dette en gang til.

Skal mor ha ny kjærest bør de ikke bli sambo før gutten er godt opp i tenårene. Ting kan skje, fair enough, men det er en grunn til at det heter «klok av skade». Er dog dessverre ikke alle som blir så særlig klok, selv ikke en gang når de drasser med seg ungene inn i skaden. 

Og det er vel om man tar i. Mor har flytta alt for tidlig inn sammen med mannen. Og så er hun misfornøyd over at han ikke gir henne nok oppmerksomhet. Hun klager til og med over at det er hans eks som har pusset opp. Som om hun ikke var klar over det.

[GammelKaktus]

A-hunter skrev (25 minutter siden):

+ 1

Kvinner i dag ser på de små barna sine som en koffert de kan drasse etter seg fra mann til mann.

Hva av dette kunne du ikke funnet ut før du flyttet inn? Hvorfor hastet det så fryktelig?

Unnskyld meg, ikke dra alle kvinner inn under noen tragiske tilfeller. 

Nok av kvinner som prioriterer barna sine foran mannfolk.

 

[Raven.Writingdesk]

A-hunter skrev (32 minutter siden):

+ 1

Kvinner i dag ser på de små barna sine som en koffert de kan drasse etter seg fra mann til mann.

Hva av dette kunne du ikke funnet ut før du flyttet inn? Hvorfor hastet det så fryktelig?

Intensjonen min var ikke at innlegget mitt skulle brukes til å fremme misogny. Skal du dra den kjønnsdebatt retorikken kan jeg jo henvise til alle de mannfolka som reiser fra «kofferten» hjemme.

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (36 minutter siden):

+ 1

Kvinner i dag ser på de små barna sine som en koffert de kan drasse etter seg fra mann til mann.

Hva av dette kunne du ikke funnet ut før du flyttet inn? Hvorfor hastet det så fryktelig?

Det gjelder da menn også. Nok av menn som innleder nytt forhold, men som siden avslutter det. 

Anonymkode: 76736...52d

[AnonymBruker]

Sønnen din bør virkelig få si sin mening om hvilken skole han ønsker å gå på

Anonymkode: 933cc...06a

[AnonymBruker]

Er dette leiligheten du bodde med din sønn i tidligere? Da ville jeg bestemt meg for å flytte dit og spurt min sønn om han ville fortsette på den ene eller andre skolen. Så hadde jrg gjort mitt ytterste for at hans valg skule blI det beste valget selvom det kanskje medførte mer stress for min hverdag. I tillegg ville jeg ha lagt meg TEMMELIG flat for sønnen for at du tok et dårlig valg tidligere og virkelig forsøkt å hjelpe sønnen og hans bestevenn/stebror til å holde kontakten.  

Anonymkode: d584e...df1

[A-hunter]

FrøkenMånestråle skrev (37 minutter siden):

Unnskyld meg, ikke dra alle kvinner inn under noen tragiske tilfeller. 

Det står virkelig ikke alle noe som helst sted.

Raven.Writingdesk skrev (31 minutter siden):

Skal du dra den kjønnsdebatt retorikken

Det ene utelukker på ingen måte det andre, men nå er TS en kvinne og debatten er ikke generell, men spesifikk til hennes tilfelle.

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det gjelder da menn også.

Hvor ser du at jeg har hevdet noe annet? 

[Ulrikke]

Ville snakket løst med sønn om det først.... Hvilken skole han trives best på, hvilken han ville valgt hvis han kunne valgt helt fritt osv....

Så ville jeg tatt avgjørelsen ut fra det. 

Sannsynligvis er skolen viktigere enn akkurat hvilken leilighet dere bor i (om det blir den du eier nå eller en ny nærmere den skolen han går på nå). Det er vel heller ikke sikkert han kommer i samme klasse som han gikk i hvis han bytter tilbake (gitt at det er flere klasser på trinnet så kan de jo fylles opp ulikt). Alt sånt er jo greit å vite om før man velger...

[GammelKaktus]

A-hunter skrev (1 time siden):

Kvinner i dag ser på de små barna sine som en koffert de kan drasse etter seg fra mann til mann.

 

A-hunter skrev (25 minutter siden):

Det står virkelig ikke alle noe som helst sted.

Du kunne like gjerne sagt alle når du skriver "kvinner i dag.."

Hadde jeg skrevet at menn er drittsekker så hadde det blitt ramaskrik her inne. At noen menn er drittsekker er noe annet. Akkurat det samme gjelder kvinner, noen prioriterer annerledes enn andre. 

 

Når skal jeg prøve å ikke kritisere ts så mye for gjort er gjort og det er ikke alle som har lyst til å leve alene uten en såkalt "partner", det kan jeg til en viss grad forstå. Ser og at det er vanskelig å gå inn i et nytt forhold når man har barn som man har eneansvar for. Håper og tror at ts selv og skjønner at mannfolk og forhold er best å sette på pause fremover, er ikke mange årene igjen før barnet er så stort at det skal ut i verden. Blir veldig ustabilt å dra noe mer inn i livet som like raskt forsvinner, Ellers så er ikke særbo det verste når man har barn fra før, hvis man absolutt vil ha forhold og alt som følger med det, og da slipper jo og barna å få det inn i deres hjem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2021 den 18.03):

Er dette leiligheten du bodde med din sønn i tidligere? Da ville jeg bestemt meg for å flytte dit og spurt min sønn om han ville fortsette på den ene eller andre skolen. Så hadde jrg gjort mitt ytterste for at hans valg skule blI det beste valget selvom det kanskje medførte mer stress for min hverdag. I tillegg ville jeg ha lagt meg TEMMELIG flat for sønnen for at du tok et dårlig valg tidligere og virkelig forsøkt å hjelpe sønnen og hans bestevenn/stebror til å holde kontakten.  

Anonymkode: d584e...df1

Ts her

 

ja det er her jeg bodde med han før. Så kan uansett flytte dit da det er lettest. Takk for gode råd😀

Anonymkode: 3deda...eb9