Har lyst å våkne om 10år

[AnonymBruker]

Har et barn fra før og venter enda et. Og jeg GRUER meg for hva jeg har i møte. Det er de tøffeste årene jeg hatt/ har i møte og jeg klarer ikke få surret hode sammen nok til å tenke rasjonelt på dette. Vet ikke hvorfor jeg tenker så negativt på å få denne tette familien nå, selv om jeg finner mange gode og fornuftige argument for at dette er en bra ting så føler jeg meg bare trist over det jeg har i vente. Koronaen spiller nok også en stor rolle her da jeg går inn i min andre permisjon delvis og under pandemien. Har ikke rukket å finne meg selv helt igjen etter barn nr 1 som er et krevende barn. Spør meg gjerne hvorfor vi ikke ventet, det var ikke planlagt. Det er hvertfall et ønsket barn, bare feil tidspunkt føles det som. Barnet kommer i slutten av året uansett så er ikke noe å gjøre med det. Trengte bare å ventilere litt! Er så sårt å ikke glede seg over hele situasjonen fra bunnen av mitt hjerte. Gleder meg bare i hodet, de dagene som er bra. 

Anonymkode: 38afc...bc7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener - jeg kunne også spolt over de neste ti årene, frem til eldstedatter flytter hjemmefra. Det å ha et trassig tenåringsbarn som viser null respekt gjør meg helt utmattet på alle måter, jeg har rast ned i vekt fordi jeg knapt spiser eller sover lenger, av alle bekymringene.

Det er ikke sikkert at det vil bli like tøft for deg med barn nummer to. Sannsynligvis blir det lettere! Du vet hva du går til, og er mer forberedt. Det å ha to barn er etterhvert en bra ting, når babyfasen er over, da barna underholder hverandre en del i oppveksten, og har glede av hverandre.

Anonymkode: 73e4d...94e