Fått barn og ingen i familien er oppegående nok til å komme på besøk

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har fått en nydelig sønn. Vi elsker han overalt på jord, og vi har en gutt fra før av. Vi har lite familie, og min familie er en typisk ressurssvak familie med mange problemer og en del psykiatri/rus. 
Han har en mor som er en ressurs og en bror, men stort sett ikke mer. Noen venner har vi, men vi ønsker jo å dele med den lille familien vi har også. Vi har ingen kontakt med fedrene våre, da de er veldig syke og farlige så det er helt uaktuelt å ha kontakt med de grunnet vold osv. 

Når vi fikk barn sist måtte jeg neste tvinge foreldrene mine på besøk, og det var ikke hyggelig å ha de her heller. Broren min gratulerte meg ikke en gang men han hadde kommentert gratulerer på Facebook. Han er mentalt tilbakestående, ufør og lever i egen verden og er sammen med ei som er veldig psykisk syk og veldig tilbakestående så de er på en måte unnskyldt. Nå har vi fått barn igjen og jeg har ikke snakket med bror siden julen. Har lite med han å gjøre, da vi er veldig forskjellig.  Har sendt han en melding å spurt om han vil komme på besøk for å hilse på babyen, men har ikke fått noe svar enda. Om han ikke viser engasjement denne gangen er jeg usikker på om jeg kan ha han i livet mitt. Han har skuffet meg så mye, og han virker ikke til å forstå at det er normalt å vise interesse for slikt . Men han er jo broren min.. 
 

Er veldig hormonell, og gråter for ingenting. Er redd for å bli avvist og livredd for å bli såret, igjen. Moren min var her en dag for å hilse på før hun måtte tilbake til psykiatrisk sykehus da hun ble søkere utover kvelden. Har derfor bare en bror igjen.. Jeg er litt enten eller nå, og merker at jeg må være litt hard, har lyst å slette broren min fra alt og kutte han helt ut om han ikke tar dette på alvor nå. Jeg er livredd for om han ikke kommer, og jeg er redd for hvordan jeg vil reagere da jeg har ingen familie. 
 

Vet at jeg skal fokusere på min familie men det er jo hyggelig med besøk også. Jeg vil jo vise han fram til familien.. Vurderer å se om bror svarer idag, og det er ikke viktig for meg at samboeren hans er med, men at han kommer hadde vært hyggelig. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9213a...863

[AnonymBruker]

Hvis broren din er mentalt tilbakestående kan du nok ikke vente deg all verden fra han. Jeg tenker at du ikke bør ha forventninger til familien din, men fokusere på samboer og barna dine. Og prøve å være glad for at du har friske barn. Du trenger vel ikke kutte din bror helt ut, men ta han som han er, og slutte å forvente ting fra han. 

Anonymkode: 88cbc...25d

[AnonymBruker]

Skjønner det er sårt, men i ditt tilfelle er det kanskje bedre å fokusere på å styrke deg selv og gjøre deg uavhengig av din families bekreftelse og interesse. Du har kanskje forutsetninger for å bryte med den dårlige arven deres og gi ungene et solid grunnlag for livet. Prøv å bygg dere et større nettverk, og vær den familien og trygge rammen barna trenger, men som dere selv ikke har. 

Anonymkode: 9509f...d27

[AnonymBruker]

Som du ordlegger deg, fremstår du lite omgjengelig, selv. Å ha besøk for besøkets skyld, er det vel ingen mening i. La det gå litt tid og husk at ikke alle befinner seg i den bobla hvor du og ditt er sentrum. Babyen merker ikke noe fra eller til, det er du som tilegner dette kraft og følelser.. 

Anonymkode: eb3e4...3ed

[AnonymBruker]

Du kan neppe ha forventninger til din bror. Han er som han er. Du må påregne at all kontakt med han er initiert av deg. Du vil bare såre deg selv ved å forvente ting av din bror som han ikke er i stand til å levere.

Anonymkode: 71d57...865

[AnonymBruker]

Tror du er litt ekstra hormonell og at dette utløser behovet for å vise frem. For egentlig virker det jo som besøk er mer stress enn hygge. Klarer du å få dekket dette behovet på en annen måte ? Det er jo ditt behov og ikke baby sitt. 

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men her jeg bor oppfordres det til minst mulig sosial omgang nå, grunnet korona. 

Anonymkode: 66584...215

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder skal du lage om dette egentlig?

og hvorfor skal du på død og liv ha besøk av familien midt i en pandemi?

Anonymkode: 4f597...ed4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det du føler på nå først og fremst er sorgen over å ikke ha en normalt funksjonell familie. Forsterket av hormoner.

Utfra det du forteller så er jo dine nærmeste ikke egentlig drittpersoner. De er syke. 

På den ene siden sier du at broren din ikke kan noe for det, og er unnskyldt - men så vil du likevel kutte ham ut om han ikke klarer å innfri din forventning om mer A4 oppførsel...?

At din mor ble så syk utover i besøket ar hun måtte tilbake på psykiatrisk, det kan hun jo heller ikke lastes for. Da er hun nokså syk. Tenk heller på at hun tross det faktisk forsøkte å prioritere deg og ny baby?

Det er veldig lov å være lei seg, og skjønner godt det er sårt ❤️ men tror likevel du gjør dem en stor urett om du kutter dem ut av livet ditt, kun fordi de ikke friske og som folk flest. Og ikke minst - det gjør jo ikke ting bedre for deg heller?

Tror du gjør klokt i å legge av deg forventningene. Ting er som de er.

 

Anonymkode: 20296...015

[AnonymBruker]

Ts lengter etter en familie å ha rundt seg. Klart det er en sorg når ingen er oppegående i familien. Det er ikke lett dette. Men som hun over sier, det er som det er. Ikke alle har store familier og støtte rundt seg.

Anonymkode: 7f633...552

[AnonymBruker]

Du skriver om "mentalt tilbakestående" og syke mennesker som du blir skuffet over at ikke lever opp til dine forventninger om å være "normalt" støttende/engasjerte/til stede når du har fått barn? Ok, det er faktisk helt greit at noen former for sykdom og funksjonsvansker er så vanskelige for de nærmeste å takle at noen må beskytte seg selv ved å kutte kontakten. Men du kan jo evt. først sjekke med deg selv om det er du som har helt urealistiske forventninger til at din bror skal fungere bedre enn han har mulighet til ut fra sine forutsetninger, og deretter avgjøre om det er han som er et problem for deg, eller om det er dine urealistiske forventninger som skaper problemer for deg. Hvis du egentlig er glad i din bror og ønsker å ha ham i livet ditt, kan det hende du bare må ta ham som han er, med mindre han utsetter deg og dine for noe verre enn å være annerledes enn du skulle ønske hva gjelder sosiale evner. 

Anonymkode: 7c6ed...f53

[SoWhat?]

Men hva gjør DU for broren din Ts? Inviterer du han og samboeren hans ellers? På kaffe eller middag? Viser du noen interesse for han og dem?

Eller er det kun når du får babyer at de er viktige for deg?

Du omtaler dem ikke pent, og jeg fornemmer ingen varme følelser ovenfor dem...

[AnonymBruker]

Hei

Ingenting av dette er din feil. Det er ikke din feil at du er så uheldig å ha en dysfunksjonell familie! Og de negative følelsene blir forsterket nå som du er blitt mor. Det er naturlig.

Men nå har du laget mange tråder om dette tema. Tror ikke du får så mange nye svar her. Det er tydelig at dette er noe som plager deg psykisk. Foreslår at du snakker med en profesjonell fremfor å lage enda en tråd her. Klem❤️

Anonymkode: 3bb14...fe3

[AnonymBruker]

Syns de er veldig oppegående som ikke går på besøk til en nyfødt nå når vi er midt oppe i en pandemi. 

Anonymkode: e3ab0...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ts lengter etter en familie å ha rundt seg. Klart det er en sorg når ingen er oppegående i familien. Det er ikke lett dette. Men som hun over sier, det er som det er. Ikke alle har store familier og støtte rundt seg.

Anonymkode: 7f633...552

Hun har sin egen familie nå og bør legge fokuset deretter.

Anonymkode: d4bdc...065

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er utrolig trist for din/deres del. Håper du har gode venner å støtte deg på. 

Anonymkode: 4b04b...d07