10-åring med sinneproblem

[AnonymBruker]

Faren er en mann som blir fort sint, sur, skylder på alle rundt seg når noe ikke går helt hans vei. Nå har sønnen blitt helt lik. Hva kan jeg gjøre for å stoppe den utviklinga? Kan jeg si det rett ut til gutten? Har jobbet så mye med at han skal reagere på en ok måte, men han blir bare mer og mer lik faren.

Jeg flyttet fra faren for mange år siden fordi jeg ikke taklet å bo med en sånn mann...

Anonymkode: 276b1...722

[AnonymBruker]

Kan det være noe genetisk? aspergers feks kan være arvelig  også andre typer høytfungerende autisme? 

Fungerer han fint på skole og med venner? 

Anonymkode: 1a9bd...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kan det være noe genetisk? aspergers feks kan være arvelig  også andre typer høytfungerende autisme? 

Fungerer han fint på skole og med venner? 

Anonymkode: 1a9bd...55e

Han har ingen tegn til autisme og fungerer fint sammen med venner og er flink på skolen. 
 

Lekser går ikke så bra, da flyr både bøker og blyanter og lærere er verdens dummeste som tror han lærer noe av det. 
 

 

Anonymkode: 276b1...722

[AnonymBruker]

Har ikke noe genetisk sinneproblem her på 9åringen, men har problemer med sinne av og til og når han blir sint så er 2 nøkkelting  søvn og skjerm.

Dersom han er trøtt blir han fort sur (og spesielt på leksene)

Dersom han blir avbrutt med skjerm (playstation youtube) går det fort nedover dersom han må gjøre noe han ikke vil (lesker, trening osv).

 

Vi jobber med bedre leggerutiner og begrenser/tilrettelegger skjermtiden slik at den ikke går utover andre ting.

Anonymkode: 74d3a...bf1

[AnonymBruker]

Vi jobber også med sinnemestring for vår 11-årige jente. Hun kaster ting i veggene, roper og skriker hvis hun ikke får det som hun vil innimellom. Stikker av uten å si hvor hun skal (og det kan være på kvelden, hvis hun av en el annen grunn nekter å legge seg), etc.

Søvn er kjempeviktig, som en over sier, og for vår datters del er også matinntak kjempeviktig. Hvis hun ikke orker å spise frokost i helgen, for eksempel, blir hele dagen fort ødelagt, da kommer det dårlige humøret midt på dagen når hun ikke orker frokost men likevel vil ha lørdagsgodt, og vi ber henne spise først. Da er det trass, trass og trass.

Er gutten deres omgjengelig og med kontroll over følelsene sine ellers, utenom disse episodene med sinne? Hva med kameratene, blir han like sinte på dem, eller er det bare hjemme han utagerer?

Det kan jo være det at tenårene nærmer seg som gjør ting vanskelige.

Anonymkode: 5f03b...cdd

[AnonymBruker]

Han har aldri blitt sint på skolen eller sammen med venner. Sosial og populær gutt.

Kan være fordi han nærmer seg ungdom. Storesøsken har ikke vært på den måten, så litt uvant.

Kan være søvn. Han tuller en del ved legging og prøver å drøye lengst mulig. 
 

Takk for svar til alle.

Anonymkode: 276b1...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har aldri blitt sint på skolen eller sammen med venner. Sosial og populær gutt.

Kan være fordi han nærmer seg ungdom. Storesøsken har ikke vært på den måten, så litt uvant.

Kan være søvn. Han tuller en del ved legging og prøver å drøye lengst mulig. 
 

Takk for svar til alle.

Anonymkode: 276b1...722

For meg har de tre faktorene vært: Skjerm, Søvn og Skole.

Min sønn var gullunge på dagtid i helgen, fordi han fikk spille så mye han ville. Når mobil og i-pad måtte bort for middag og brettspill osv, da var det bare surmuling. Actionspill o.l er også mentalt skadelig på den måten.

Søvn var det også veldig viktig at ble regulert. Han måtte alltid i seng klokken åtte - ni, og all skjermaktivitet skulle skrus av to timer i forveien. Heller ikke noe cola/pepsi som inneholder coffein og gjør det vanskelig å sove. Om ikke alle disse faktorene var opprettholdt, ville han surmule.

Skole var også et viktig element for oss. Han må alltid gjøre leksene med en gang han kommer hjem. Når jeg kommer hjem skal jeg se dem med én gang, og om ikke hele leksa er gjort (spørs om han trenger hjelp) så gjør vi den og ikke mer skjerm resten av kvelden. 

Vi prioriterte også alltid skjerm sist. Først skulle han ut og leke, deretter en eller annen hobby, så høre litt musikk, kanskje skøyte/dra på stranda, møte venner og DERETTER skjerm. 

Anonymkode: 9daca...9cc

[AnonymBruker]

Personlighet er veldig genetisk. Han har nok arvet dette fra sin far. Bra du jobber med ham for å prøve å endre det. Men husk at det er ikke alt du får endret heller. Så ikke få bare masse dårlig samvittighet eller føl at du er en dårlig mor om det ikke skjer en stor endring. 

Anonymkode: db58a...6de

[AnonymBruker]

Det er én ting, og det er om det ligger en diagnose til grunn for sinnet. Da kan utredning og behandling dempe sinnet hans. 

Anonymkode: db58a...6de

[AnonymBruker]

Google toleransevindu. Kanskje dere må jobbe med å utvide sønnen sitt? Google også sansehjerne, følehjerne og tenkehjerne. Når han kommer utenfor toleransvinduet sitt er det fort sansehjernen som overtar styringen. Da nytter det ikke å appellere til fornuft, ettersom hjernen rett og slett ikke er istand til å reagere på fornuften. 

Han trenger tydelige og varme voksne som hjelper han med å regulere seg selv når han mister styringen, og på sikt vil da dette bidra til at han klarer å takle sinnet sitt på en bedre måte. 

Anonymkode: 3dd34...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Google toleransevindu. Kanskje dere må jobbe med å utvide sønnen sitt? Google også sansehjerne, følehjerne og tenkehjerne. Når han kommer utenfor toleransvinduet sitt er det fort sansehjernen som overtar styringen. Da nytter det ikke å appellere til fornuft, ettersom hjernen rett og slett ikke er istand til å reagere på fornuften. 

Han trenger tydelige og varme voksne som hjelper han med å regulere seg selv når han mister styringen, og på sikt vil da dette bidra til at han klarer å takle sinnet sitt på en bedre måte. 

Anonymkode: 3dd34...297

https://rvtssor.no/aktuelt/33/hjerne-opplysning-for-barn/

Anonymkode: 3dd34...297

[AnonymBruker]

Barn kopierer oss foreldre. Dessverre ikke bare våre gode sider. Vansker med sinne kommer av vansker med å regulere seg selv og følelser. Kanskje har pappaen aldri lært det, og nå overføres dette til barnet. Hvis gutten fungerer fint ellers så er det mest sannsynlig ikke en diagnose... Det er innlært. 

Jeg er enig i at det kan være lurt å se på hva som trigger sinnet som flere har nevnt. Søvn, mat og skjerm. Men det aller mest effektive er jo å få pappaen til å innse sin dårlige påvirkning, og å gå inn å endre den så gutten ser det. Å endre andre er vanskelig, men å snakke med pappaen og forsøke å få han til å se noen paralleller. 

I tillegg bør du også snakke med gutten. Ikke ta opp oppførselen hans, men snakk med han om hva som utløser sinnet, og hjelp han til å sette ord på det som skjer når han blir sint. Forsøk å gi han noen verktøy som han kan bruke når han blir sint. Forsøk å holde deg rolig selv, jobb med å ha kontroll på dine følelser. Den samme teknikken her kan du jo også bruke på mannen din, kanskje han også får noen verktøy... Og gå foran som et godt eksempel, du er også en rollemodell for din sønn. Snakk om dine følelser og hva du gjør for å regulere deg når de blir sterke. 

Anonymkode: d758d...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan det være noe genetisk? aspergers feks kan være arvelig  også andre typer høytfungerende autisme? 

Fungerer han fint på skole og med venner? 

Anonymkode: 1a9bd...55e

Hva er greia med kvinneguiden og Aspergers egentlig. Sinne er e del av et personlighetstrekk som kan nedarves, som mye annet. Man trenger ikke ha en diagnose for å være bråsint og aggressiv.

Anonymkode: 0e42a...f61