Du som er småbarnsmor og sterkt overvektig

[AnonymBruker]

Føler du at vekten din hindrer deg som mor? Er det aktiviteter du ikke får gjort/kvier deg for? Andre ting? Har du dårlig samvittighet ovenfor barna på grunn av vekten?

Anonymkode: 3e336...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Føler du at vekten din hindrer deg som mor? Er det aktiviteter du ikke får gjort/kvier deg for? Andre ting? Har du dårlig samvittighet ovenfor barna på grunn av vekten?

Anonymkode: 3e336...efd

Er overvektig, men det hindrer meg ikke i å gjøre aktiviteter med barna mine. Vi går tur, leker sammen og koser oss. Er kanskje ikke så komfortabel i badetøy i badeland, men blir med likevel. Er ikke der for å vise meg fram, men å være med barna mine. 
 

Vekten har aldri hindret meg i å gjøre noe som helst 😊

Anonymkode: 18e68...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er overvektig, men det hindrer meg ikke i å gjøre aktiviteter med barna mine. Vi går tur, leker sammen og koser oss. Er kanskje ikke så komfortabel i badetøy i badeland, men blir med likevel. Er ikke der for å vise meg fram, men å være med barna mine. 
 

Vekten har aldri hindret meg i å gjøre noe som helst 😊

Anonymkode: 18e68...166

Er du sterkt overvektig? Sykelig fedme? 

For hvis du er det og det ikke hindrer deg i noe: gi meg oppskriften! 😅

Til TS: jeg er sykelig overvektig og vekten hindrer meg absolutt fra aktiviteter med barna. F.eks klatring, fjellturer, har kort utholdenhet på lek på gulvet da jeg får vondt i knærne. Kunne kommet med mangle fler eksempler. 

Jeg skammer meg nok over vekten. At selv med denne fantastiske motivasjonen (barna) så sliter jeg med å få bukt med spiseforstyrrelsen min. Samtidig vet jeg jo at det ikke er slik en spiseforstyrrelse fungerer, at det handler om motivasjonen alene. 

Dårlig samvittighet kjenner jeg på innimellom hvis det er spesifikke ting barna ikke kan gjøre fordi de trenger en forelder med, jeg er for stor og mannen er opptatt. Men mest en sorg selv, barna får gjort ting, og jeg gir dem et godt og rikt liv ellers, MEN jeg går glipp av gleder sammen med dem som jeg ellers hadde fått. 

Anonymkode: 14d3b...218

[AnonymBruker]

Nei det føler jeg ikke

Anonymkode: c688f...16c

[AnonymBruker]

Jeg var. 

Jeg følte ikke det var til hinder, men tenkte det ville komme til å bli det på sikt. Var også redd for at bana ville bli flau over meg. Bor på et tettsted der man skulle tro alle trente, var og er få veldig overvektige her. 

Så jeg tok tak og kvittet meg med 45 kg over en periode på 4 år. Den største grunnen var også at jeg skammet meg og ikke følte meg vel. Tok kontakt med lege og fikk veiledning. Sprakk mange ganger, men ga ikke opp. 

Er fortsatt en kamp, for kroppen vil tilbake, men har fått en annen livsstil og selvtillit. Jeg dømmer aldri overvektige, for har selv vært der og vet at man kan ha et like bra liv eller dårlig som alle andre. 

Anonymkode: 2bddc...b5f

[AnonymBruker]

Har bmi på 31 så fedme. Føler inne det har noen innvirknig, men vil jo gjerne ned igjen til før-gravid vekten, men nå har det gått to år uten at vekten rikker seg. Men aktivitetsmessig er det null problem heldigvis!

Anonymkode: b0063...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du sterkt overvektig? Sykelig fedme? 

For hvis du er det og det ikke hindrer deg i noe: gi meg oppskriften! 😅

Til TS: jeg er sykelig overvektig og vekten hindrer meg absolutt fra aktiviteter med barna. F.eks klatring, fjellturer, har kort utholdenhet på lek på gulvet da jeg får vondt i knærne. Kunne kommet med mangle fler eksempler. 

Jeg skammer meg nok over vekten. At selv med denne fantastiske motivasjonen (barna) så sliter jeg med å få bukt med spiseforstyrrelsen min. Samtidig vet jeg jo at det ikke er slik en spiseforstyrrelse fungerer, at det handler om motivasjonen alene. 

Dårlig samvittighet kjenner jeg på innimellom hvis det er spesifikke ting barna ikke kan gjøre fordi de trenger en forelder med, jeg er for stor og mannen er opptatt. Men mest en sorg selv, barna får gjort ting, og jeg gir dem et godt og rikt liv ellers, MEN jeg går glipp av gleder sammen med dem som jeg ellers hadde fått. 

Anonymkode: 14d3b...218

Dette! Jeg greide å brekke akebrettet til barnet mitt, forran store deler av barnehagen😬 det var et dødsgammelt akebrett (min manns gamle), men jeg merker at jeg aldri kommer til å sette meg på et akebrett igjen. 

Jeg skammer meg så sykt! Det er planlagt kanotur for mitt eldre ban og noen foreldre må melde seg til å være med. Det er helt umulig for meg, jeg får ikke på noen som helst måte plass i en kano. 
 

jeg skammer meg over at det å få barn ikke har gjort at jeg greier å ta bedre vare på egen helse. Hvorfor veier ikke det å sørge for at barna mine ikke mister moren sin tyngre enn det å spise!? 

ts

Anonymkode: 3e336...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette! Jeg greide å brekke akebrettet til barnet mitt, forran store deler av barnehagen😬 det var et dødsgammelt akebrett (min manns gamle), men jeg merker at jeg aldri kommer til å sette meg på et akebrett igjen. 

Jeg skammer meg så sykt! Det er planlagt kanotur for mitt eldre ban og noen foreldre må melde seg til å være med. Det er helt umulig for meg, jeg får ikke på noen som helst måte plass i en kano. 
 

jeg skammer meg over at det å få barn ikke har gjort at jeg greier å ta bedre vare på egen helse. Hvorfor veier ikke det å sørge for at barna mine ikke mister moren sin tyngre enn det å spise!? 

ts

Anonymkode: 3e336...efd

Å, det er vondt å lese at noen andre har det på samme måte. Og når jeg leser det du skriver får jeg bare så lyst til å si at det handler jo ikke om at du ikke velger barna! Vet ikke om du også har en spiseforstyrrelse? Men jeg vet jo at å bli frisk, det handler ikke bare om å ville det nok! Har du evt. fått noe hjelp? 

Jeg vet at jeg også sliter med skammen, men det som er sikkert og visst for oss begge det er at skammen hjelper ikke! Jeg vil virkelig ned i vekt og jeg skal klare det og jeg tror et steg på veien et å være raus og varm mot meg selv. Jeg ser når du skriver at du har det vondt, og det samme vil jeg prøve å møte meg selv med. 

Og forresten, det er rart det med sykelig overvekt og skam. Dersom du hadde ødelagt akebrettet som en sterk og tung mann eller kvinne så hadde du ikke skammet deg og det kunne fint skjedd. Men fordi vi veier så mye antar vi alltid at sånt handler om vekten hellet enn at vi er voksne i kroppen rett og slett. F.eks som normalvektig kunne jeg fint spist kake på foreldremøte. Som sykelig overvektig nei + skam! 

Du fortjener bedre enn all den skammen. 🤗

Anonymkode: 14d3b...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler du at vekten din hindrer deg som mor? Er det aktiviteter du ikke får gjort/kvier deg for? Andre ting? Har du dårlig samvittighet ovenfor barna på grunn av vekten?

Anonymkode: 3e336...efd

Hvorfor lurer du på dette egentlig? Hva skal du bruke evt informasjon til? 

Anonymkode: 4bc1f...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor lurer du på dette egentlig? Hva skal du bruke evt informasjon til? 

Anonymkode: 4bc1f...973

Beklager, leste ikke svarene dine nedover. Var redd det var noen «slanke» som ville ha frem typiske reaksjoner...

Anonymkode: 4bc1f...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er overvektig, men det hindrer meg ikke i å gjøre aktiviteter med barna mine. Vi går tur, leker sammen og koser oss. Er kanskje ikke så komfortabel i badetøy i badeland, men blir med likevel. Er ikke der for å vise meg fram, men å være med barna mine. 
 

Vekten har aldri hindret meg i å gjøre noe som helst 😊

Anonymkode: 18e68...166

Da vil jeg tro det kommer an på hva du gjør? Å gå turer i skogen, i svømmehallen, på kino og teater, sykle tur, dra på stranda, sånne ting kan man jo gjøre uavhengig av vekt. Men klarer man å klatre opp i toppen av tau eller en flaggstang om man er sterkt overvektig? Kan man bli med på galopptur med ungen hvis man er for tung for ponnien? Klarer man å turne, slå hjul og herje sånn om man er sterkt overvektig? 

Anonymkode: e888d...347

[Heln]

Jeg har en bmi på 37, jobber nå med det men det tok tid å finne motivasjonen etter fødsel for et år siden. Per nå har det ikke hemmet meg på noe vis, han har fått plenty med trilleturer, lek på gulvet og alt annet babyer gjør. Men jeg har et ønske om å kunne løpe på fotballbanen og sykle turer i nabolaget med han til neste år, og jeg har et ønske om å kunne ta bilder av oss sammen uten å føle at jeg er stygg og ekkel. Derfor velger jeg å gjøre noe med det, for meg hjalp det å skrive ned disse målene og ikke at vekten skal vise et visst tall

[AnonymBruker]

Jeg var, kanskje ikke av de mest ekstreme, men jeg hadde bmi på 35, og en helse som var påvirket av det. Jeg orket ikke leke på gulvet, kvidde meg for sosiale arrangementer og ville helst hverken levere i barnehage eller delta på foreldremøter fordi jeg hele tiden tenkte på hvor diger jeg var. Pustet og peste og var i veldig dårlig form, men det som plagde meg mest var den usexye selvsentreringen man får når man har liten selvtillit og tror alle bryr seg om deg. 
 

Jeg endte med å betale selv for slankeoperasjon. Bråbestemte meg, enda jeg ikke hadde hatt noen særlige slankeforsøk fra før. Tre uker senere var jeg operert. Nå veier jeg 30 kg mindre, er normalvektig og bryr meg mer om ungene, opplevelsene og andre mennesker enn meg selv. Er ikke «hun tykke» lenger, og føler jeg glir inn i mengden nå. Kan løpe sisten med ungene ute, det er virkelig helt nydelig!

Betaler fortsatt 2600,- mnd på lånet jeg tok for operasjonen, men virkelig verdt det! 

Anonymkode: ada9b...dcb

[AnonymBruker]

Tja. Har vekslet mellom bmi på 29 og 30 de siste månedene så helt i grenseland.

Hindrer meg ikke på noen måte egentlig. Legen er litt sjokkert over at jeg har så "høy" bmi mtp hvordan jeg ser ut og hvor god min fysisk helse er.

Nå er jeg gravid og jeg føler det begrenser meg en del. Hadde jeg hatt det sånn til vanlig hadde jeg definitivt gått ned i vekt...

Anonymkode: bd97c...c49

[AnonymBruker]

Jeg veier 115 kg og ikke noe hindrer meg. Leker på gulvet, går turer i skogen og på fjellet.

Skal det sies at jeg trente aktivt før corona og har gått opp 15 av de 30 kg jeg gikk ned. Mistet helt motivasjonen når sentrene blei stengt 🙈

Anonymkode: 4a108...cf0

[AnonymBruker]

Jeg var 132 da min datter var 3 år. Hindret meg i mye, gjorde så godt jeg kunne.

Jeg tok en Gastric bypass og gikk ned 40 kg. Er fremdeles overvektig, men livet er normalt og jeg kan delta på alt. 

Anonymkode: d6491...825

[Marai]

Gikk opp en del pga baby. Så jeg begynte å  gå turer , også prøver jeg spise mindre og lite godter/ brus ^^

[AnonymBruker]

Enn så lenge så hemmer det meg ikke. Jeg var veldig godt trent når jeg var yngre, og det har nok vært en fordel. Veier nå nesten 100 kg, og er 175 cm høy. Merker godt at kondisen er mye dårligere, men jeg har fortsatt ikke noe problem med å løpe etter barna (enn så lenge). Barna er 1 og 3 år, og kiloene har kommet snikende over lang tid.
 

Har begynt livsstilsendring, uten å gå for hardt ut, det viktigste er at det er gjennomførbart. Som andre sier: den dårlige selvfølelsen er en stor motivasjon. Vil ikke at barna mine skal føle at mamma er tjukk, og ikke tar vare på seg selv. 

Anonymkode: 93497...875

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg veier 115 kg og ikke noe hindrer meg. Leker på gulvet, går turer i skogen og på fjellet.

Skal det sies at jeg trente aktivt før corona og har gått opp 15 av de 30 kg jeg gikk ned. Mistet helt motivasjonen når sentrene blei stengt 🙈

Anonymkode: 4a108...cf0

Samme her. Gruppetreningen var så mye mer forpliktende og GØY. Så kom corona med hjemmekontor og stillesitting, med tilhørende tiltaksløshet og nedstemthet. 

Men jeg gjør det aller meste med ungene. Ikke gidder jeg å bruke mer energi på å skamme meg heller, det har jeg gjort nok av for opp til flere liv. Barna lærer at kropper kommer i ulike størrelser og at det viktigste er å være snill med den. Det innebærer å gi den den maten den trenger og å holde seg i bevegelse. 

Jeg håper i hvert fall det er nok til å gi barna et godt utgangspunkt for både selvfølelse og et godt kosthold, sånn at de slipper å bruke store deler av livet sitt på å skjemmes, sånn som jeg har gjort. 

Anonymkode: a2ee5...009

[AnonymBruker]

Jeg har ekstrem fedme. Hater meg selv for å ha blitt så feit, stygg og grusom. Alle andre rundt meg dømmer meg og. Heldigvis har barna en flott aktiv far som hjelper meg med barna. Jeg var ikke feit før jeg fikk barna.

Anonymkode: e5bd8...e02