Så krevende i sykehuspraksis!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går 2 året på sykepleien, og har nå praksis på sykehuset på kirurgisk sengepost. Jeg er så sliten!😩 Det er så høyt tempo, og så mye nytt å lære seg at hodet mitt omtrent eksploderer. Jeg går hjem og sover 1-2 timer etter hver dagvakt jeg har hatt for å fungere. Jeg er så trøtt at jeg bare har lyst til å spy. I tillegg er det ganske dårlig miljø på avdelinga, og jeg føler at jeg som student ikke har blitt tatt så godt i mot. De er omtrent alltid underbemannet, og jeg fungerer ofte som en ressurs. Jeg vet at det er en "fine line" her, for jeg skal jo lære å være selvstendig, men jeg føler at jeg virkelig jobber noen dager. Og det uten lønn også!  Jeg føler at jeg skal prestere så veldig; vise at jeg er lærevillig samtidig som jeg blir vurdert og evaluert i alle bauer og kanter. I tillegg skal jeg skrive oppgaver, og helst lese en dag i uka for å holde meg oppdatert. Jeg har 5 uker igjen nå, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom det. Jeg har bare lyst til å grine før jeg drar i praksis, føler det suger hele livsgnisten ut av meg. Er det noen andre som har opplevd det samme? Er dette normalt? Blir nesten redd for at jeg har valgt feil utdanning! 😱

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst er det helt normalt å være trøtt og sliten når man begynner i ny jobb, særlig det første året er ekstra krevende men så går det seg til med tiden. 

Anonymkode: 0d5cf...e45

[AnonymBruker]

Praksis er hardt. Mye nytt man skal gjennom. Lite overskudd til andre ting. Men sånn er det. Du kommer gjennom det!  

Anonymkode: 580cc...624

[anonymLala]

Praksisen er det tyngste i utdanningen, og sykehuspraksisen den mest krevende og stressende etter hva jeg husker. Synes det var forferdelig selv og holdt på å stryke i en av praksisene (sov knapt om natten, og var dødssliten på dagtid). Nå har jeg jobbet flere år og tatt videreutdanning og master, men husker fortsatt praksisen på sykehus som den værste perioden.
 

Det blir nok 5 lange uker, men hold ut, for det blir lettere! klart det er travelt når du er ferdigutdannet og begynner å jobbe også, men da slipper du måtte bli evaluert i alt du gjør, og det er en ganske stor stressfaktor i seg selv. Du fikser dette:-)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvis det er noen trøst er det helt normalt å være trøtt og sliten når man begynner i ny jobb, særlig det første året er ekstra krevende men så går det seg til med tiden. 

Anonymkode: 0d5cf...e45

Hæ? Nå svarer du streng talt på noe som ikke er TS sin problemstilling. Er da stor forskjell på sykehuspraksis - og det å begynne i ny jobb.

Anonymkode: 76166...f23

[kalini]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hæ? Nå svarer du streng talt på noe som ikke er TS sin problemstilling. Er da stor forskjell på sykehuspraksis - og det å begynne i ny jobb.

Anonymkode: 76166...f23

men når man er ferdig utdannet spl å skal begynne å jobbe er det tusen ganger hardere en når man er student. Da står man alene med alt ansvaret og er ikke lenger student... legg til presset og ansvaret🙄

[AnonymBruker]

Å være student er kjempeslitsomt, man føler at man er under vurdering og må prestere 100% hele tiden. I tillegg skal man lese til eksamener, levere oppgaver og studiekrav. Jeg syntes det var mye mer slitsomt å være student enn å jobbe som sykepleier når jeg var ferdig utdannet. Jeg har full forståelse for at du er sliten, men hold ut! Det er bare 5 uker igjen av praksisen så er du ferdig!  

Anonymkode: 689ab...ea2

[AnonymBruker]

kalini skrev (12 minutter siden):

men når man er ferdig utdannet spl å skal begynne å jobbe er det tusen ganger hardere en når man er student. Da står man alene med alt ansvaret og er ikke lenger student... legg til presset og ansvaret🙄

Dette svaret tror jeg TS skal ta med en klype salt, da det er en subjektiv mening. Selv om man er under press og har enda mer ansvar som nyutdannet sykepleier enn spl. student, så står man ikke i en situasjon der man hele tiden vurderes og må prestere 100%.

Mange sier at studenttilværelsen er mye tyngre enn når de har kommet ut i jobb, så tenker at du ikke skal skremme vekk TS.

Anonymkode: 76166...f23

[AnonymBruker]

Har vært sykepleier i flere år og nettopp tatt videreutdanning, å til tros for flere års erfaring ble jeg utslitt i praksis nå.. man nå være så «på» og «heihei jeg er så flink og blid student så» og «åjjjj spennendeee» HELE tiden... var en LETTELSE når jeg innimellom hadde vakter på «min» avdeling å kunne være meg selv igjen. Så dette er helt normale følelser! Blir mye bedre når du kommer ut i jobb😊

Anonymkode: eed73...5ba

[AnonymBruker]

Åå TS.. Jeg føler så med deg. Praksisåret mitt var alt i alt helt grusomt, selv om jeg trivdes et par av stedene. Altså jeg liker å være sykepleier, men ikke sykepleierstudent! Det føles helt uoverkommelig noen ganger, men bare stå i det så går tida plutselig litt kjappere. Uke 3-4 var alltid de verste.

Ta opp med studielærer at du føler du ikke får nok oppfølging, men heller blir brukt som ressurs. Det er nok veldig vanlig på sengeposter pga overarbeidelse/underbemanning, men det skal ikke gå utover din praksis. 

Anonymkode: 8c5db...760

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette svaret tror jeg TS skal ta med en klype salt, da det er en subjektiv mening. Selv om man er under press og har enda mer ansvar som nyutdannet sykepleier enn spl. student, så står man ikke i en situasjon der man hele tiden vurderes og må prestere 100%.

Mange sier at studenttilværelsen er mye tyngre enn når de har kommet ut i jobb, så tenker at du ikke skal skremme vekk TS.

Anonymkode: 76166...f23

Kravene er der, men de er ikke uttalte. Hva tror du skjer om man har 80% prestasjonevne en dag man skal sette en dose med noe som kan ta livet av en pasient med feildosering. Når man er ansatt og utdannet er det forventet at man vet hva kravene er og at man ikke trenger å lære dem.

 

Anonymkode: e5e8b...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Praksis er hardt. Mye nytt man skal gjennom. Lite overskudd til andre ting. Men sånn er det. Du kommer gjennom det!  

Anonymkode: 580cc...624

Det er helt vilt lite energi igjen til overs 😕 Men godt å høre at flere har samme opplevelse. TS

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (1 time siden):

Praksisen er det tyngste i utdanningen, og sykehuspraksisen den mest krevende og stressende etter hva jeg husker. Synes det var forferdelig selv og holdt på å stryke i en av praksisene (sov knapt om natten, og var dødssliten på dagtid). Nå har jeg jobbet flere år og tatt videreutdanning og master, men husker fortsatt praksisen på sykehus som den værste perioden.
 

Det blir nok 5 lange uker, men hold ut, for det blir lettere! klart det er travelt når du er ferdigutdannet og begynner å jobbe også, men da slipper du måtte bli evaluert i alt du gjør, og det er en ganske stor stressfaktor i seg selv. Du fikser dette:-)

Åh, jeg er glad for å høre at jeg ikke er alene! Jeg føler liksom at man skal være så på topp, og synes at alt er spennende og interessant. Jeg ser nesten ikke en ende på det akkurat nå, men jeg får vel bare bite tennene sammen. Håper også denne praksisen er den verste. Skal ha 16 nye uker til høsten i hjemmesykepleie og psykiatri. Krysser fingrene for at de går litt lettere 🤞

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Å være student er kjempeslitsomt, man føler at man er under vurdering og må prestere 100% hele tiden. I tillegg skal man lese til eksamener, levere oppgaver og studiekrav. Jeg syntes det var mye mer slitsomt å være student enn å jobbe som sykepleier når jeg var ferdig utdannet. Jeg har full forståelse for at du er sliten, men hold ut! Det er bare 5 uker igjen av praksisen så er du ferdig!  

Anonymkode: 689ab...ea2

Dette er litt godt å høre! Jeg hadde sett veldig mørkt på det hvis det var tusen ganger hardere å jobbe etter endt utdanning! Men godt å høre at du synes det var hardere å studere, for kan ikke skjønne hvordan jeg skulle overlevd som nyutdannet hvis det er mye verre 🤭 Det er bare 5 uker igjen, ja. Får bare holde ut da! 

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

Bit tennene sammen og gjennomfør. Dessuten synes jeg mange sykepleiere har glemt hvordan det er å være student og det er så synd. Man trenger mye støtte og omsorg fordi det er så tungt å være student. Hundre ganger lettere når man er blitt en litt dreven sykepleier. Jeg har søkt meg inn på videreutdanning til høsten etter åtte år som sykepleier og jeg gruer meg. Det er tungt å være i praksis, smile og være superintereressert og stå med øynene åpne Når du helst bare vil sove. Du har full empati fra meg. Hold ut! 

Anonymkode: 7a2cd...838

[AnonymBruker]

Praksis er kjempeslitsomt ja. Har to bachelorutdannelser innen helse, og praksis er absolutt tyngst både psykisk og fysisk. Er herlig å komme tilbake til forelesninger og eksamener 🙈 Jeg hadde mange lange toalettpauser, og jeg var ikke den eneste. 

Jobb er på ingen måte så slitsomt, da finner man fort plassen sin, og blir en del av kollegiet. Kan ikke engang sammenliges spør du meg 🙈

Anonymkode: e33a1...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Bit tennene sammen og gjennomfør. Dessuten synes jeg mange sykepleiere har glemt hvordan det er å være student og det er så synd. Man trenger mye støtte og omsorg fordi det er så tungt å være student. Hundre ganger lettere når man er blitt en litt dreven sykepleier. Jeg har søkt meg inn på videreutdanning til høsten etter åtte år som sykepleier og jeg gruer meg. Det er tungt å være i praksis, smile og være superintereressert og stå med øynene åpne Når du helst bare vil sove. Du har full empati fra meg. Hold ut! 

Anonymkode: 7a2cd...838

Jeg er så enig med deg! Føler jeg bare ble kastet ut i det, også må jeg finne litt ut av ting selv. Det er jo ekstra slitsomt å ikke få nok hjelp i starten. Også føler jeg at på den avdelingen jeg er på, så er de ganske lei av studenter. Noen ganger føler jeg meg litt usynlig, fordi jeg blir oversett eller snakket over hode på. Sånne ting gjør det jo bare enda verre. Ja, noen ganger går det rett og slett ikke. Jeg håper at du får en fin opplevelse i praksis. Hadde en helt annen opplevelse på den første avdelingen jeg var på, så har heldigvis opplevd at det kan være skikkelig bra også TS

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Praksis er kjempeslitsomt ja. Har to bachelorutdannelser innen helse, og praksis er absolutt tyngst både psykisk og fysisk. Er herlig å komme tilbake til forelesninger og eksamener 🙈 Jeg hadde mange lange toalettpauser, og jeg var ikke den eneste. 

Jobb er på ingen måte så slitsomt, da finner man fort plassen sin, og blir en del av kollegiet. Kan ikke engang sammenliges spør du meg 🙈

Anonymkode: e33a1...40c

Åh, for en lettelse å høre!! 😭 Har tenkt  at det ville vært helt umulig å stå i en slik jobb hvis det var det samme eller verre. Ja, jeg kjenner på det at jeg "bare" er student, og noen som kun er der midlertidig. Noen folk sier ikke hei eller overser meg. Det gir en litt ekkel følelse. Så har jeg jo alt det andre på toppen av det, alt jeg skal lære og alt jeg skal prestere. Går helt rundt for meg🤭 Men det er godt å høre fra andre som har vært gjennom det samme, at det gikk fint, og at de kom seg gjennom det. TS

Anonymkode: 226f4...f6f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen fra radiografpraksisen. Helt kake, hver dag. Helt sinnsykt slitsomt. Men det blir lettere! 

Anonymkode: f3265...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg går 2 året på sykepleien, og har nå praksis på sykehuset på kirurgisk sengepost. Jeg er så sliten!😩 Det er så høyt tempo, og så mye nytt å lære seg at hodet mitt omtrent eksploderer. Jeg går hjem og sover 1-2 timer etter hver dagvakt jeg har hatt for å fungere. Jeg er så trøtt at jeg bare har lyst til å spy. I tillegg er det ganske dårlig miljø på avdelinga, og jeg føler at jeg som student ikke har blitt tatt så godt i mot. De er omtrent alltid underbemannet, og jeg fungerer ofte som en ressurs. Jeg vet at det er en "fine line" her, for jeg skal jo lære å være selvstendig, men jeg føler at jeg virkelig jobber noen dager. Og det uten lønn også!  Jeg føler at jeg skal prestere så veldig; vise at jeg er lærevillig samtidig som jeg blir vurdert og evaluert i alle bauer og kanter. I tillegg skal jeg skrive oppgaver, og helst lese en dag i uka for å holde meg oppdatert. Jeg har 5 uker igjen nå, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom det. Jeg har bare lyst til å grine før jeg drar i praksis, føler det suger hele livsgnisten ut av meg. Er det noen andre som har opplevd det samme? Er dette normalt? Blir nesten redd for at jeg har valgt feil utdanning! 😱

Anonymkode: 226f4...f6f

Er i praksis nå ja vi blir definitivt brukt som arbeidsressurs. Buss fra studiestedet til sykehuset vi arbeider på er så langt at jeg bruker lang transporttid hver dag pga. ugunstige busstider (omslag 3 timer på dagskift). Går ikke buss hjem rett ved studiestedet jeg bor engang ved kveld og nattskift. Ingen tilpasninger for dette, vi blir forventet at vi studenter som har mistet deltidsjobb i koronaen bare skal flytte nærmere, flere av oss har kjøpt bil. Men en føler seg så ekkel av å spørre om å sitte på med andre hele tiden, fordi det ikke går buss hjem etter kveldsøkter. Jeg er nettopp slik som deg at jeg sover når jeg kommer hjem, ikke med vilje jeg er så sliten at jeg sovner på sofaen, spiser og legger meg. Praksistidene jeg har fått er ugunstige, og den dagen til å lese oss opp i praksis kan en bare glemme fordi en er utslitt og praksistiden er så ugunstige og gir lite søvn. Om vi hadde fått bedre tilpasninger kunne en fått utrolig mye mer nytte av praksis ved å kunne ha tid til å lese seg opp mer før en møter neste gang. I tillegg burde det vært MYE mer refleksjon over hva som blir gjort. Det er så mye tid til arbeid med stell, og oppgaver som en lærer lett når en kan resten og ALT for lite fokus på refleksjon, se behov til pasienter og komme med gode tiltak for disse - (Altså terpe oss slik at vi blir faglig/praktisk gode i de sykepleieroppgavene og ikke bare stelleoppgaver). Dog med all klagingen lærer jeg masse, men må si jeg føler meg stokk dum og kontinuerlig overvåket. Klarer ikke legge fra meg følelsen av at jeg må prestere hele tiden. Får nesten aldri testet ut prosedyrer, og får aldri tid eller energi til å lese meg opp. Vil nevne at jeg til vanlig arbeidet 40 % ved siden av 100 studie, og kunne aldri klart å jobbe noe ved siden av praksis. Dog jeg kunne tenkt meg å arbeide på sykehus, de jeg går med er utrolig fine folk, men det er jo helt annerledes når en har jobb, en får jo betalt for dette. Må si jeg savner virkelig at vi blir mer terpet på det en faktisk trenger for å bli en god sykepleier, og det er det å være faglig dyktigt og utvikle et godt klinisk syn - min oppfatning er at i praksis så er det viktigere at vi er en arbeidsressurs og øver på stelleoppgaver mer enn faktisk bli gode på å se det jeg vil sette som det viktigste - at vi ser pas. behov og er selvstendige nok til å lage tiltak for dette. Må si meg utrolig skuffet over praksis faktisk, og dette mest i skolens regi ikke sykehuset. Veilederne jeg går med prøver å gi meglæreutfordringer innimellom, men de er nesten alltid overarbeidet og skolen legger ikke opp viktig tid for å få oss til å reflektere over det som blir gjort. Med veileder har vi laaaaangt i fra tid til dette, de får verken noe tillegg for å ha studenter eller mindre pasienter å ta vare på, i tillegg må de dobbeltkontrollere det vi holder på med og vurdere oss.

Anonymkode: dbd0f...fdc