Gir opp et samarbeid

[AnonymBruker]

Kjenner at mine krefter tappes veldig av det dårlige samarbeidet mellom meg og min eks. Vi har et barn sammen med sine utfordringer som trenger at vi foreldre evner å prate sammen. Prøver fortsatt på familievernkontoret, men til ingen nytte. 
Far setter seg selv som offer hele tiden. Er kun jeg som er urimelig. Han er sånn og sånn pga meg. Kan ærlig innrømme at jeg er langt ifra perfekt, men han klarer aldri å innrømme noe selv. Alt er min skyld. Han lyver fordi jeg er kontrollerende. Han lyver fordi jeg kjefter. Alt er min feil. 

Kan klarer ikke engang å være hyggelig under henting og levering. Jeg sier alltid hei og spør om de har hatt det kjekt sammen. Null respons fra eksen. Null og niks. Bryr seg ikke om å spørre hva vi har gjort på, så forteller uansett. 
 

Noen råd ? Føler jeg møter en vegg med forargelse og bitterhet. Kan si at jeg har fått meg kjæreste og det er 2 år siden bruddet. 

Anonymkode: 40b5a...c1f

[AnonymBruker]

Har det sånn her og, men det er desverre ikke noe alternativ å "gi opp" samarbeidet. Hva er dere uenig om? Møtene på fam.kontoret skal vel handle om å utarbeide en samværsplan som dere begge er enig om, og utover det, må dere leve med hverandres forskjeller. Det er mye jeg er uenig i også, men jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt, så lenge barnet har det greit å får det h*n trenger. 

Anonymkode: 04c5e...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har det sånn her og, men det er desverre ikke noe alternativ å "gi opp" samarbeidet. Hva er dere uenig om? Møtene på fam.kontoret skal vel handle om å utarbeide en samværsplan som dere begge er enig om, og utover det, må dere leve med hverandres forskjeller. Det er mye jeg er uenig i også, men jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt, så lenge barnet har det greit å får det h*n trenger. 

Anonymkode: 04c5e...d39

Han lyver mye. Svarer ikke på viktige ting ang barnet. 
Var et tilfelle hvor barnet ble skadet i barnehagen og jeg prøvde å få tak i han for å si at vi dro til legen. Fikk melding etterpå etter flere forsøk at han var på trening. Er trening viktigere enn at ungen hans er skadet ? Spurte ikke engang hvordan det gikk med barnet etterpå.. 

Vi er på familievernkontoret for samtaler med en familieterapeut. For å bedre samarbeidet. Samværet er vi uansett uenige om, det kommer vi til å bli uansett hva jeg gjør. 
 

ts

Anonymkode: 40b5a...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjenner at mine krefter tappes veldig av det dårlige samarbeidet mellom meg og min eks. Vi har et barn sammen med sine utfordringer som trenger at vi foreldre evner å prate sammen. Prøver fortsatt på familievernkontoret, men til ingen nytte. 
Far setter seg selv som offer hele tiden. Er kun jeg som er urimelig. Han er sånn og sånn pga meg. Kan ærlig innrømme at jeg er langt ifra perfekt, men han klarer aldri å innrømme noe selv. Alt er min skyld. Han lyver fordi jeg er kontrollerende. Han lyver fordi jeg kjefter. Alt er min feil. 

Kan klarer ikke engang å være hyggelig under henting og levering. Jeg sier alltid hei og spør om de har hatt det kjekt sammen. Null respons fra eksen. Null og niks. Bryr seg ikke om å spørre hva vi har gjort på, så forteller uansett. 
 

Noen råd ? Føler jeg møter en vegg med forargelse og bitterhet. Kan si at jeg har fått meg kjæreste og det er 2 år siden bruddet. 

Anonymkode: 40b5a...c1f

Nesten så jeg lurte på om jeg kunne skrevet dette en kveld og glemt det. 

Anonymkode: 839c0...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han lyver mye. Svarer ikke på viktige ting ang barnet. 
Var et tilfelle hvor barnet ble skadet i barnehagen og jeg prøvde å få tak i han for å si at vi dro til legen. Fikk melding etterpå etter flere forsøk at han var på trening. Er trening viktigere enn at ungen hans er skadet ? Spurte ikke engang hvordan det gikk med barnet etterpå.. 

Vi er på familievernkontoret for samtaler med en familieterapeut. For å bedre samarbeidet. Samværet er vi uansett uenige om, det kommer vi til å bli uansett hva jeg gjør. 
 

ts

Anonymkode: 40b5a...c1f

Ikke gi etter for pappans ønsker, jeg gjorde det, men samarbeidet ble ikke bedre. Behold ting slik det er nå, gjør all jobben selv. Ikke press han til å gjøre noe, gå til sak senere og få mest prosent samvær selv. 

Anonymkode: 839c0...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke gi etter for pappans ønsker, jeg gjorde det, men samarbeidet ble ikke bedre. Behold ting slik det er nå, gjør all jobben selv. Ikke press han til å gjøre noe, gå til sak senere og få mest prosent samvær selv. 

Anonymkode: 839c0...7f9

Lyder kjent. 
Min eks drev en slags avstraffelse - av det han trodde var meg, fordi han ikke var enig i samværet. Lang historie, men mannen var alvorlig psykisk syk og evnet ikke mer enn type annenhver helg. Mannen sa også at samarbeidet ville bli bedre når han fikk samværet han ville ha/krevde.. ja, så sannelig om jeg skulle tro på det - og uansett uaktuelt at barnet kunne være der nærmere 50% av tiden når inne annenhver helg fungerte en gang...

Det han ikke skjønte var jo at hans avstraffelse av meg i så stor grad gikk utover barnet, som etterhvert fikk samværsvegring og ikke ville til faren i det hele tatt. Min holdning var i utgangspunktet at barnet kunne ha vært mer hos faren i gode perioder, men ikke noe «fast» - men neida. Barnet orket ikke mer og jeg orket ikke å «kjempe» mer for å opprettholde kontakt mellom dem. En kan ikke tvinge noen til å samarbeide..

Jeg fikk det bedre selv da jeg «ga opp» å tro at ting ville bli bedre. Han virket uinteressert i å høre om barnet, når det var sykt m.m. (Og hadde også mer enn nok med egen sykdom..). Mange ganger lovet han bot og bedring, «denne gangen skal det bli annerledes». Det var aldri varig, han laget mer støy og skade enn noe annet. Men, jeg sluttet å informere selv også. All informasjon var tilgjengelig og han hadde fått vite mer om han ville.

Lykke til 😊

Anonymkode: 8aba6...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lyder kjent. 
Min eks drev en slags avstraffelse - av det han trodde var meg, fordi han ikke var enig i samværet. Lang historie, men mannen var alvorlig psykisk syk og evnet ikke mer enn type annenhver helg. Mannen sa også at samarbeidet ville bli bedre når han fikk samværet han ville ha/krevde.. ja, så sannelig om jeg skulle tro på det - og uansett uaktuelt at barnet kunne være der nærmere 50% av tiden når inne annenhver helg fungerte en gang...

Det han ikke skjønte var jo at hans avstraffelse av meg i så stor grad gikk utover barnet, som etterhvert fikk samværsvegring og ikke ville til faren i det hele tatt. Min holdning var i utgangspunktet at barnet kunne ha vært mer hos faren i gode perioder, men ikke noe «fast» - men neida. Barnet orket ikke mer og jeg orket ikke å «kjempe» mer for å opprettholde kontakt mellom dem. En kan ikke tvinge noen til å samarbeide..

Jeg fikk det bedre selv da jeg «ga opp» å tro at ting ville bli bedre. Han virket uinteressert i å høre om barnet, når det var sykt m.m. (Og hadde også mer enn nok med egen sykdom..). Mange ganger lovet han bot og bedring, «denne gangen skal det bli annerledes». Det var aldri varig, han laget mer støy og skade enn noe annet. Men, jeg sluttet å informere selv også. All informasjon var tilgjengelig og han hadde fått vite mer om han ville.

Lykke til 😊

Anonymkode: 8aba6...8a7

Når annenhver helg IKKE fungerte en gang, skulle det stå 🙈

Anonymkode: 8aba6...8a7

[AnonymBruker]

Et tips kan være å ha bytte av samværsdager i bgh så blir det mindre møtepunkter. Hvis han ikke vil snakke med deg når dere møtes, er det bedre for barnet at dette skjer i forbindelse med at barnet skal hentes i bgh. Mange som gjør det sånn.

Anonymkode: bc169...3da